Barnehage 0-6

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med barnehager hvor det er grupper med barn fra 0-6 år? Fordel ulemper forhold til der det er aldersfordeling?

Anonymkode: 0d442...1c3

[AnonymBruker]

Som regel er det til en viss fra delt opp uansett, det er stor forskjell på ettåringers behov og førskolebarn. Dersom det ikke et lagt opp til oppdeling ville jeg unngått barnehage med en slik organisering. 

Anonymkode: bcf45...34e

[AnonymBruker]

Fantastisk for de yngste, som blir ivaretatt av såvel de voksne som de eldste barna. Ikke bra for de eldste, som ofte må kjede seg, vente unødvendig lenge, gå kortere turer tilpasset de små og får lite stimulans, da de små barnas behov alltid går foran. Anbefales ikke, selv om dine er små. Husk de blir store en gang de og. 

Anonymkode: 7e0a9...c5e

[Pinkpashion]

Jeg har vært innom både småbarnsavdeling og storbarnsavdeling i min karriere. 
 

Jeg synes småbarnsavdeling med for eksempel 10 barn er veldig fint det første året, for å bygge de trygge rammene i en ukjent hverdag. 
 

Men samtidig har jeg erfart at den «modne» 2-3 åringen som er klar for nye utfordringer, språklig og motorisk sterk, gjerne kjeder seg på småbarnsavdeling fordi hverdagen blir for rolig og gjerne stagnerer i språkutvikling i mangel på andre barn å snakke med, og gjerne blomstrer når han/hun kommer seg over på storbarnsavdeling. Utviklingen hos en 3-åring stagnerer ofte mens han/hun venter med å få komme over på storbarnsavdeling, rett og slett fordi 3-åringen ikke har noen å strekke seg etter.

 

At barna daglig deles opp i mindre grupper på aldersblandet avdeling synes jeg nesten er en forutsetning, og tror nok dette er en selvfølge de aller fleste steder. At barna deles inn i alderen 1-3 år og 4-6 år synes jeg derimot ikke er nødvendig på daglig basis - da mister man litt av fordelene ved å ha aldersblandet avdeling. Hvis Per på 2 år ikke er så glad i å dra på tur, så behøver ikke Per å være med på de lange turene. Samtidig digger Kari på 2 år å være på tur, og kan da få være med på lengre turer med de eldre barna. Denne tilpasningen kan man ofte i større grad få til når man har aldersblandet avdeling, fordi man da også får til å gi utfordringer til de som er sterk, enten det er motorisk, språklig eller sosialt. En 2-3 åring vil ofte ha helt andre behov enn ettåringen, likevel, og dermed vil gjerne ikke fordelene ved å ha barna aldersdelt være større enn ulempene etter hvert som barna vokser til. 
 

For mitt vedkommende har jeg hatt begg mine barn på småbarnsavdeling og etter hvert storbarnsavdeling. Minstemann var språklig sterk, og var stort sett daglig på besøk på storbarnsavdeling for å få noen å leke med, ettersom han ble «for stor» for de andre barna på småbarnsavdelinga og ikke fikk noe ut av å leke med barn som ikke hadde språklige forutsetninger for å klare å få til en lek med han. 
 

 

 

[Mellion]

Jeg kom inn med et åpent sin og kritisk blikk på aldersblandet gruppe i siste praksisperiode før endt utdanning. Og jeg så mange ulemper med det. De eldste måtte ta mye hensyn til de små, de eldste ble ikke nok utfordet eller fikk være litt «ville og høylytte» som de burde få være. Barn leker best med barn som er i samme stadige i utvikling som dem selv, ofte ble det barn som ble alene fordi de hadde til vanlig bare 3-4 i sin egen alder og det kan ofte være barn som er borte. Spesielt synes jeg det var trist å se de små som ikke prater enda men bruker koppspråk for å kommunisere. De ble litt borte i alt som skjedde, de gikk mye rundt alene og de eldre barna som snakket ble fortere sett av de voksne enn en liten som stå og peker på noe.. jeg ville ikke hatt mitt barn i en slik barnehage, eller jobbet i det selv. 

Endret 1. august 2020 av Mellion