Funnet ut at mannen har sagt nei til jobbing

[AnonymBruker]

Kjenner jeg bobler inni meg av frustrasjon og irritasjon nå. 

Mannen min angret på sitt utdanningsvalg og startet på et nytt studie i voksen alder. Vi er gift, har to barn og er i starten av 30-årene. Han har gått tre år på det nye studiet og har ett år igjen. 
 

I løpet av studietiden har jeg stått for store deler av de variable utgiftene for at vi skal få det til å gå rundt, mens han har betalt for sin del av alle de faste utgiftene. Ferieturen i sommer var det jeg som betalte for at barna skulle få en ordentlig ferie og mange andre utgifter i løpet av året er det også jeg som har betalt. Fordi han kun har støtte fra Lånekassen og noe inntekt fra en ekstrajobb. I sommer tok han fire uker ferie fra denne ekstrajobben, noe vi sammen ble enige om. Nå har jeg funnet ut at han har fått jobbing hver dag i august fram til skolestart, men at han har sagt til sjefen sin at han bare kan jobbe tre dager i uken! Og det bare fordi han synes det er digg å ha fri annenhver dag. Når vaktene kun er på fem timer i tillegg kjenner jeg at jeg blir mektig irritert! 
 

Her jobber jeg 100 % og betaler for mye av våre utgifter, så sier han nei til ekstra inntekt! Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men jeg kjenner at jeg er så irritert at jeg bare må få det ut en plass! Nå skal det legges til at han tar hovedbyrden med barna når det kommer til henting og levering, følging til fritidsaktivitet osv. siden han har en mer fleksibel hverdag, men jeg synes fortsatt ikke det veier opp for det økonomiske.

Anonymkode: 17c55...d09

[Gjest MrTeddy29]

Men da er jo spørsmålet:

Hvorfor tar du ikke dette opp med han? 

er mye bedre og ta en alvorsprat med han om dette, en og sitte her og bli mere irritert over det.

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg blitt dritfirbanna for. 

Anonymkode: 86f51...2c8

[Sheik]

Skjønner veldig godt at du blir irritert! Dette høres ut som en mann som ikke er klar til å "vokse opp" selv om han er voksen. Hvordan skal det bli når han er ferdig med studie og skal ut i fast jobb, og mest sannsynlig jobbe 3 timer mer hver dag? Har ikke noen gode råd, men skjønner at du blir frustrert og irritert på situasjonen! 

[AnonymBruker]

Han gjør det fordi du har latt han gjøre det. Han føler seg komfortabel. 
Vitner selvfølgelig om karakterbrist. En voksen mann med forpliktelser tar selvfølgelig all den inntekten han kan få. Er han egentlig litt guttunge? 
Levde med en slik mann, jeg tok det som en selvfølge at han ville jobbe så mye som mulig, men nei han var lat. Så det ble slutt.

Sett deg ned med mannen din og fortell han hva du forventer av han. Egentlig er det jo usexy for da må du være mammaen hans, noe som igjen er ødeleggende for forholdet.

På et nivå så utnytter han deg, fordi han lever fint på det han drar inn når du betaler resten.

Anonymkode: c7683...9c1

[AnonymBruker]

Dette er ikke innafor. For en latsabb. 

Anonymkode: 6f4bf...2da

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Levde med en slik mann, jeg tok det som en selvfølge at han ville jobbe så mye som mulig, men nei han var lat. Så det ble slutt.

 

Typisk. Kvinne forventer og tror at han vil leve for å innfri ambisjonene hennes. Og når realiteten inntreffer så blir det slutt. Hvorfor tok du det forgitt at typen din ville jobbe så mye som mulig å tjene penger for deg?

Anonymkode: 894f3...7ab

[Thea82]

Skjønner deg veldig godt. Jeg hadde blitt både skuffet og frustrert. Ikke fordi han sa nei i seg selv, men fordi det ikke ble tatt opp så en kunne blitt enig sammen. Med felles økonomi synes jeg denne typen ting (også ekstra jobb) skal bli diskutert. 

Prøv og snakk med han, så kanskje du unngår at det skjer igjen. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Typisk. Kvinne forventer og tror at han vil leve for å innfri ambisjonene hennes. Og når realiteten inntreffer så blir det slutt. Hvorfor tok du det forgitt at typen din ville jobbe så mye som mulig å tjene penger for deg?

Anonymkode: 894f3...7ab

Jeg er ikke den du svarte, men jeg var dum nok til å ta det for gitt at han ville jobbe og forsørge seg selv, inkludert sin del av felleskostnader og det barna kostet. Jeg trenger ikke hjelp til å forsørge meg selv,  ellers takk. Men han syntes åpenbart det var greit å jobbe så mye som han gadd, bruke lønnen på seg selv, og ligge på sofaen når han hadde fri. Jeg forsørget oss, gjorde 90% av arbeidet i hjemmet (inkludert husmaling, plenklipping og felling av trær), og mesteparten med barna.

Skal jeg da si at det er typisk menn?

Jeg klarer meg mye bedre alene. Bedre økonomi, og ingen irritasjon over en egoistisk latsabb.

Anonymkode: 42dc1...f1f

[Gjest ti10]

Ta det opp med ham og begrens handlingen. Dere trenger selvfølgelig mat, men budsjettvarianter går fint. Lavere inntekt = strammere budsjett. Og jeg hadde selvsagt ikke sponset ferie på en person som ikke gidder å jobbe ..

 

[AnonymBruker]

Vi har det som dere, men er jeg som er student. I sommer ble jeg tilbudt en ganske hard jobb fulltid, snakket med mannen og han sa jeg burde takke nei, for han syntes jeg fortjener fri når jeg studerer og sommeren er eneste tiden uten press på å prestere. Han sa jeg heller kunne ta ungene ut av barnehagen noen uker ekstra, og jeg er veldig glad jeg gjorde det. 

Anonymkode: b6478...5b3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke den du svarte, men jeg var dum nok til å ta det for gitt at han ville jobbe og forsørge seg selv, inkludert sin del av felleskostnader og det barna kostet. Jeg trenger ikke hjelp til å forsørge meg selv,  ellers takk. Men han syntes åpenbart det var greit å jobbe så mye som han gadd, bruke lønnen på seg selv, og ligge på sofaen når han hadde fri. Jeg forsørget oss, gjorde 90% av arbeidet i hjemmet (inkludert husmaling, plenklipping og felling av trær), og mesteparten med barna.

Skal jeg da si at det er typisk menn?

Jeg klarer meg mye bedre alene. Bedre økonomi, og ingen irritasjon over en egoistisk latsabb.

Anonymkode: 42dc1...f1f

Å forvente at han jobber fulltid når han kan er ikke urimelig. Det er forskjell på det å jobbe så mye som han kan. Jeg har jobbet så mye som jeg kan i en periode, da stillingen rett og slett krevde det. Det er noe av den største faenskapen jeg har vært borti, og den jeg siterte ser ut til å mene at dette er noe hun kan ta forgitt av mennene hun er med. Den holdningen har jeg følt på fra kvinner før. De vil bo i dyre hjem og hus som innebærer at han må jobbe langt utover det som er en fulltidsjobb.

Anonymkode: 894f3...7ab