Har du fortalt om graviditet tidlig - også gikk det galt?

[AnonymBruker]

Skulle du ønske du hadde ventet med å fortelle om graviditeten? Hvor langt var du på vei? Hvordan fortalte du at det gikk galt?

Anonymkode: 310bf...e03

[AnonymBruker]

Jepp. Fortalte det så fort jeg fikk vite det til mine nærmeste venninner, var en person jeg ikke burde ha sagt det til (holdt ikke tett) Mistet i uke 10. Fortalte at jeg ikke var gravid lenger.. Neste gang holdt jeg tett for å si det sånn. 

Anonymkode: 436aa...697

[AnonymBruker]

Jeg fortalte det med en gang jeg testet positivt til mine nærmeste venner, og så gikk det galt. De støttet meg igjennom det. Jeg ble gravid igjen ganske raskt, fortalte det til mine nærmeste venner, det gikk galt igjen og de støttet meg igjennom det igjen. 2 mnd senere ble jeg gravid igjen og jeg sa det faktisk til noen flere enn de første gangene, nettopp fordi jeg hadde behov for å snakke om bekymringen min, og at planer måtte legges med forbehold fordi hvis jeg spontanaborterte igjen så måtte jeg avlyse. Det gikk galt, og jeg fikk støtte av de jeg hadde fortalt det til. Nå skal vi prøve igjen for fjerde gang, og jeg kommer til å fortelle det til noen av dem rundt meg hvis jeg blir gravid igjen, for det har vært veldig godt for meg med åpenheten rundt det. Jeg har også lært at spontanabort er ganske vanlig, og flere enn jeg visste har gått igjennom det.

Men det jeg har lært er at jeg ikke kommer til å annonsere graviditet på Facebook, eller å fortelle at jeg skal bli mamma før jeg er langt over 12 uker på vei. For meg betyr ikke graviditet at jeg skal bli mamma. Det betyr at jeg har et embryo i magen som sannsynligvis ikke kommer til å utvikle seg til noen baby. Men jeg kommer fremdeles til å fortelle det til de jeg omgås.

Anonymkode: 110f2...dc7

[AnonymBruker]

Ja, samboer og jeg fortalte det til noen nære venner og familiemedlemmer da jeg fant ut at jeg var gravid, var vel rundt 8. uke.

Når det endte i spontanabort ikke så lenge etter, var jeg faktisk glad for at vi hadde delt det med våre nærmeste. Det var godt å ha foreldre, søsken og venninner som viste omsorg, sendte meldinger med "tenker på deg" og hadde forståelse for hvorfor jeg ikke orket å bli med på ting de første ukene etter det skjedde. Var i tillegg ikke helt i form fysisk med blødninger og livmorkramper osv. 

Om vi aldri hadde delt graviditeten med noen, så hadde det nok føltes mer lettvint å holde tett om spontanaborten også. Men da hadde man heller ikke fått de fine ordene og klemmene da ting gikk skeis. Jeg synes egentlig åpenhet er fint og befriende, så lenge det foregår på ens egne premisser. Fra gammelt av er kvinner ment å ha en "community" og søsterskap rundt seg ved svangerskap, som hjelper deg å takle også det kjipe og triste som kan skje. 

Anonymkode: 98b88...31a

[Bahir]

Jeg tror det har mye å si hvilken type person du er, og hvordan du liker å takle ting (hvis det går galt) Jeg liker å holde det for meg selv og komme over den verste tiden i fred. Var åpen om det i ettertid da det ikke var så sårt lenger,mem veldig glad for at ikke alle visst. 

Endret 1. august 2020 av Bahir

[Gjest BethD]

Ja fortalte familie og venner med engang men syns det var godt å fortelle alt. Både godt og vondt. Godt å ha folk å støtte seg på

[Gåsemor]

Ventet til uke 11-12 med å fortelle det og var riktig for meg 😊 går foreløpig bra! 

[AnonymBruker]

Ja, fortalte det da vi var i et familieselskap i uke 7. Angrer ikke. Vi har en stor familiechattråd, så vi kunne sende én melding for å fortelle alle tanter/onkler/fettere/kusiner at det ikke ble noe av den gangen. Det var helt ok. Vi er såpass gamle, og har vært gift såpass lenge, at det uansett er greit å stå fram med at vi prøver, og strever, for ellers vet jeg deg blir spekulasjoner og samtaleemne bak vår rygg. (Nå er jeg forøvrig tre uker fra termin. Denne gangen fortalte vi av praktiske årsaker til storfamilien først i uke 12, men mange andre visste før.) 

Anonymkode: 78337...be4

[Moi123]

Med nr2 delte vi det med venner og familie i uke 12, på ordinær ultralyd i uke 18 fant de cystenyrer og ikke levedyktig baby. Måtte føde i uke 19💔 Denne gangen venta vi til etter oul med å si det til noen, jobben min fikk vite det tidlig da jeg var kjempedårlig.

[AnonymBruker]

Kjenner noen som delte nyheten om graviditeten i bryllupet sitt, rundt uke 12. Da hadde det visst ikke vært liv på en stund, men de fikk vite den triste nyheten rett etter de hadde delt det med "alle". De oppdaterte om dette på meldinger, tror det var lurt for å slippe spørsmål og gratulasjoner, men det ble jo veldig trist. Håper de er heldigere snart ❤️

Anonymkode: e190f...f81

[AnonymBruker]

Ja, fortalte det i uke åtte etter å ha sett et bankende hjerte på ultralyd. Mistet noen dager senere. 
 

graviditer nr. 2 fortalte vi ikke før etter 12 fullgåtte uker. Det gikk bra og resulterte i sunn og frisk baby.

Anonymkode: f630f...d9d

[AnonymBruker]

Jeg mistet i uke 8 uten å ha delt det med noen. Det syns jeg var skikkelig vondt. Vøre helt alene gjennom det når man mister, men også alle de hormonelle plagene i flere måneder etterpå. Jeg var alene med baby på 6 mnd, faren hadde nettopp forlatt oss da jeg fant ut at jeg var gravid igjen. Jeg ble "glad" for å ikke få et barn til med han, men det er tøft å gå gjennom en spontanabort for det. 

Etter det fortalte jeg tidlig om graviditet med ny samboer. Fordi jeg ikke ville føle meg så alene om det skulle gå galt. 

Anonymkode: 9515b...a8d