Føler meg ukomfortabel rundt mange

[AnonymBruker]

Jeg er 31 år og synes smalltalk er vanskelig. Feks kan dette være om jeg møter på en gammel bekjent og det sitter mange rundt. Er det 5-6-7 stykker tilstede ender jeg ofte opp med å observere folk og si svært lite. Kan smile og komme med små innspill. Spesielt om disse menneskene kjenner hverandre og prater mye til hverandre. Grubler ofte på hva jeg kan si uten å føle meg som en idiot. En til en går det derimot veldig bra og jeg klarer føre en samtale. Føler dette hemmer meg i sosiale settinger om jeg møter nye folk.. Har fått høre jeg oppleves reservert i starten, men når folk blir kjent med meg er jeg hyggelig. Flere som meg? Føler meg som en idiot i sosiale settinger🙄

Anonymkode: 3daeb...98b

[Silva Pluvialis]

Du er ingen idiot. Det er ikke noe galt i å være stille og ikke si så mye.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Er 34 år, og helt lik. Går til psykolog (nr.6-7), og prøver å løse det. Planen er gruppeterapi. Håper det hjelper, for ingenting annet har hjulpet så langt.

 

Anonymkode: 37232...8d7

[Gjest AthenaRavenLuna]

Har det likt jeg også, det kalles å være introvert. 

Endret 31. juli 2020 av AthenaRavenLuna

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Jeg kan kjenne meg igjen. Jeg blir ofte veldig stille og innesluttet i sosiale sammenhenger med mye folk. Andre kan nok oppfatte meg som sjenert, men jeg er ikke det. Jeg blir bare sliten av mye folk, og da forsvinner jeg litt inn i meg selv. 

Du er ingen idiot. Det er ikke noe galt i å være stille og ikke si så mye. Jeg synes det kan være slitsomt med de som alltid tar mye plass og er fryktelig høylytte. Blir sliten av mye lyd over tid, så jeg setter pris på folk som evner å være stille også.

 

Jeg er nok det som kan kalles introvert. Er svært få mennesker jeg greier være sammen med over tid uten at jeg føler meg tappet for energi. Blir også sliten av folk som ler høyest og prater non-stop. Jeg har noen venner jeg er mye sammen med og har en kjæreste. Så helt sosialt tilbakestående er jeg ikke😂 Men tenker ofte over at jeg BURDE vært annerledes. Spes om folk oppfatter meg som uinteressert... 

Anonymkode: 3daeb...98b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er 34 år, og helt lik. Går til psykolog (nr.6-7), og prøver å løse det. Planen er gruppeterapi. Håper det hjelper, for ingenting annet har hjulpet så langt.

 

Anonymkode: 37232...8d7

Går du i terapi kun pga dette? 

Anonymkode: 3daeb...98b

[SoWhat?]

Jeg syns small talk er det letteste jeg da 😄  men så ulike kan vi jo være. Hvis folk går i dybden så blir jeg på vakt, for jeg er nøye på hvem som skal bli kjent med meg. Hm

Du er ikke unormal akkurat, for mange har problemer med å heve stemmen og ta plass. Det er jo ikke lett å komme inn i en samtale med flere rundt heller, og ihverfall ikke om de kjenner hverandre. Kan du ikke bare godta den du er? 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 31 år og synes smalltalk er vanskelig. Feks kan dette være om jeg møter på en gammel bekjent og det sitter mange rundt. Er det 5-6-7 stykker tilstede ender jeg ofte opp med å observere folk og si svært lite. Kan smile og komme med små innspill. Spesielt om disse menneskene kjenner hverandre og prater mye til hverandre. Grubler ofte på hva jeg kan si uten å føle meg som en idiot. En til en går det derimot veldig bra og jeg klarer føre en samtale. Føler dette hemmer meg i sosiale settinger om jeg møter nye folk.. Har fått høre jeg oppleves reservert i starten, men når folk blir kjent med meg er jeg hyggelig. Flere som meg? Føler meg som en idiot i sosiale settinger🙄

Anonymkode: 3daeb...98b

Hørtes helt vanlig ut. Og smalltalk er kjedelig. (Men desverre av og til nødvendig)

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er 34 år, og helt lik. Går til psykolog (nr.6-7), og prøver å løse det. Planen er gruppeterapi. Håper det hjelper, for ingenting annet har hjulpet så langt.

 

Anonymkode: 37232...8d7

Forstår ikke hvorfor du trenger terapi. Jeg har ingen erfaring med gruppeterapi men kan ikke skjønne annet enn at det er enda kleinere enn normal smalltalk. 

Anonymkode: 5d364...17d

[SoWhat?]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er 34 år, og helt lik. Går til psykolog (nr.6-7), og prøver å løse det. Planen er gruppeterapi. Håper det hjelper, for ingenting annet har hjulpet så langt.

 

Anonymkode: 37232...8d7

Hvorfor må du gå til psykolog pga dette? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SoWhat? skrev:

Jeg syns small talk er det letteste jeg da 😄  men så ulike kan vi jo være. Hvis folk går i dybden så blir jeg på vakt, for jeg er nøye på hvem som skal bli kjent med meg. Hm

Du er ikke unormal akkurat, for mange har problemer med å heve stemmen og ta plass. Det er jo ikke lett å komme inn i en samtale med flere rundt heller, og ihverfall ikke om de kjenner hverandre. Kan du ikke bare godta den du er? 

Jeg har opplevd mobbing i ung alder. Henger kanskje litt igjen, å ikke ta "plass" og gjøre meg mest usynlig. Rundt min nærmeste krets går det jo kjempefint. Sitter nok mest i mitt eget hode. 

Anonymkode: 3daeb...98b

[AnonymBruker]

Ville foretrukket å bli kjørt over av toget fremfor å gå i gruppeterapi. Smalltalk er som sagt både kjedelig og vanskelig. Klarer ikke konsentrere meg om sånt, da legger jeg plutselig merke til maur som bærer barnåler i retning tua si, hvor mange barnåler det er på en gran, hvor lang tid forskjellige malingstyper bruker på å tørke, lager lenke av alle bindersene, osv osv. Det å snakke med en interessant person derimot er givende. Spørsmålet er hvorfor du sløser bort tid på å være en du ikke er, og på å lære noe som både er unyttig og ikke kan læres? 

Anonymkode: 5d364...17d

[AnonymBruker]

Helt normalt. Er likedan. Ganske naturlig å være stille rundt ukjente mennesker. Man vet jo aldri hva man har å deale med.🙂
Jeg pleier å kjenne litt på stemningen og så tar jeg frem ekstrovertmasken min. Den funker bra, men jeg pleier ikke å sitte i timesvis med ukjente uansett. 
Har rett og slett lært meg å fake. Og det funker. Ender som regel opp med å ha det hyggelig. Men trenger også mye alenetid for å restituere meg etter å ha vært sammen med mange mennesker.

Jobber nært på en av de mest utadvendte menneskene jeg noen gang har møtt og noen ganger holder jeg på å klikke. Kjeften går non stop i 8 timer hver dag. Grusomt.

Anonymkode: 3bf73...542

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går du i terapi kun pga dette? 

Anonymkode: 3daeb...98b

I utgangspunktet, ja. Startet for 13 år siden... av og på, og aldri hjelp å få. Er jo underveis kommer opp en haug med issues, og diagnoser. Er nok litt verre enn deg, selv om jeg kjente meg igjen i innlegget ditt.

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forstår ikke hvorfor du trenger terapi. Jeg har ingen erfaring med gruppeterapi men kan ikke skjønne annet enn at det er enda kleinere enn normal smalltalk. 

Anonymkode: 5d364...17d

 

4 timer siden, SoWhat? skrev:

Hvorfor må du gå til psykolog pga dette? 

Gruppeterapi blir jo som eksponeringsterapi i dette tilfellet. Har så store vansker med å snakke at det hindrer meg i hverdagen. Har vært deprimert i 15 år. Først nå har jeg funnet en psykolog som klarer å nøste opp i HVORFOR det kanskje er slik. Så mulig jeg er verre enn TS, men kjente meg igjen mtp at jeg klarer fint å snakke med én person om gangen. Jeg er verken introvert eller sjenert, så det er litt mer komplekst enn det..

Anonymkode: 37232...8d7