Hvordan sov dere med babyen første natta etter fødsel?

[AnonymBruker]

Jeg er førstegangsfødende og derfor litt uvitende om hva som er normalt. 

Jeg fødte for en uke siden. Om kvelden, 12 timer etter fødsel, ammet jeg og la babyen i den nyfødtsenga de har på sykehuset. Babyen sovnet og jeg la meg i min egen sykehusseng. Da kom en barnepleier inn, helt oppgitt, og ga meg klar beskjed om at babyen ikke skulle ligge der alene, jeg måtte samsove. Så hun la babyen oppi min seng, inntil det «rekkverket» på ene siden av sengen min. Jeg måtte ligge inntil sa hun. Jeg var jo liiivredd for å rulle over babyen i søvne! Det er smale 90-senger, babyen er så liten og skjør! Jeg lå på siden på denne kjempesmale sengen, vondt i hoftene etter måneder med bekkenløsning og hard fødsel, og var så redd for å rulle over denne lille skapningen, at jeg sov jo ikke i det hele tatt. Så da spør jeg; Er det vanlig at man skal/må sove på denne måten? Hjemme føles det tryggere, vi har 180 seng og et trygt nest, og babyen blir jo fort større og sterkere. I den smale sykehussengen med denne skjøre skapningen.. hjelp 😭

Anonymkode: ab3a3...f8d

[AnonymBruker]

Æh nei, høres helt vilt ut. Det må man jo få velge selv, ingenting er bedre enn om babyen sover godt i senga si vel?

Anonymkode: 3fadc...f3f

[WhiteSwan]

Nei, det er ikke sånn at man må ha babyen i samme seng rett etter fødsel. Mange babyer ligger ved siden av mor’s seng i sin nyfødtseng. Du var nok uheldig fordi det var bare den meningen den barnepleieren hadde, noe hun også burde sagt. Hvis dere samsover nå og det er fint for deg og baby så fortsett med det 😊 

[AnonymBruker]

Jeg samsov slik som du beskriver, fordi det føltes riktig for oss. Men jeg var i ganske fin form, hadde ikke mye vondter. Samsov derimot ikke med førstemann, da følte jeg det var tryggest å ha henne i babysengen. 

Jobber på sykehus og er innom barselavdelingen titt og ofte, og ser begge deler. Noen samsover, andre har babyen i sengen sin. Det må være opp til hver enkelt hva de foretrekker.

Anonymkode: e05d6...bdc

[AnonymBruker]

Jeg lurte på det samme etter fødsel. Fulgte meg som tidenes førstegangs (som jeg jo var) som måtte spørre en av pleierne "hvor skal barnet sove? I den kassa, eller med meg?" Da svarte hun "gjør det som føles rett for deg❤️" 

Anonymkode: 05eb4...72a

[AnonymBruker]

Hun sov i babysenga vedsiden av meg. Ingen sa noe på det. Samsov innimellom etter vi kom hjem men begge sov best i hver sin seng 😊

Anonymkode: 5c7bf...9aa

[AnonymBruker]

Samsov fra fødselen. Følte det var ner behagelig fotdi jeg hadde haste KS, og da var det vondt å klatre ut av senga for å hente baby for amming og kos. 

Anonymkode: 2fafa...e9a

[cattleya]

Så frekt! Jeg ville gjerne samsove med babyen min, vi har samsovet hver dag hjemme, men de smale sengene med sengehester med hull på størrelse med nyfødte babyer, nei det turte jeg ikke! Sykehussengene egner seg jo ikke for samsoving! 

[AnonymBruker]

Babyen sov i plastikkbalja på sykehuset. Etter dette sov han i egen seng rett ved siden av meg. Vi har aldri samsovet. 

Anonymkode: 4f54c...463

[AnonymBruker]

Det er jaggu det forskjell på folkene som arbeider på barselavdelingene. 

Min var i stikk motsatt ende og insisterte på å trille babyen ut noen timer om natten slik jeg kunne sove. 

Anonymkode: c4779...fc6

[AnonymBruker]

Sånn gjorde barnepleiere med meg også. Jeg ble like paff som deg, og begynte å gråte. «Barseltårer, det er bare tilknytningen som forteller deg at det er dette som er riktig; du må ikke gjøre sånn med babyen din», sa hun. 
 

Da klikket jeg. 
 

Mannen måtte holde meg fast. 

Anonymkode: c56e4...def

[AnonymBruker]

Herregud for en kjerring! Det ville jeg tatt opp med sykehuset, så hun ikke holder på sånn med andre.

Du bestemmer helt selv om du vil samsove.

Jeg samsov aldri. Babyen lå i babysengen, og jeg plukket opp og koste om han gråt. Uaktuelt å samsove i smal og høy sykehusseng, selv med gjerde oppe.

Anonymkode: d7409...0c3

[AnonymBruker]

Babyen sov i sin egen seng. Jeg fødte på kvelden, og ble overført til barsel midt på natta. Jeg hadde sånn smal sykehusseng, og var dødstrøtt. Turte ikke å la babyen sove verken på meg eller ved siden av meg da, i frykt for at han skulle ramle ned/bli klemt. Syns fremdeles det er litt sårt...

Anonymkode: c24b4...a04

[Million]

Mitt barn var prematurt, så han måtte ligge i lyskasse pga gulsott (på babyrommet på fødeavdelingen) i noen døgn. Fikk bare lov å ta han opp av lyskassen for amming og bleieskift.... det var hardt å la han ligge der alene, så liten og sped, som førstegangsmamma og proppfull av babyblues-hormoner.

Uansett hadde jeg ikke våget å samsove med et så lite barn. Jeg hadde vært livredd for å rulle over barnet eller hemme pustingen på han på noen måte!

Vi samsov ikke med barnet før han var tre år.  

[Mumsmums]

Min første skrek så mye at hun sov hos pleierne🤷‍♀️ den andre sov i senga si selv, ble for trangt og knotete med samsoving. Etter vi kom hjem sov de i egen seng til første mating, siden jeg sovnet mens de spiste sov de videre hos meg. Egen seng da nattmat tiden var ferdig.

[AnonymBruker]

Da vi fikk eldste sov babyen i babysenga fra sykehuset. Da vi fikk yngste plasserte jeg henne inni nattskjorta mi, også sov vi sammen. Der var ikke rekkverk på senga. Da en pleier på sykehuset så oss fikk jeg vel litt tilsnakk, for hun sa at de hadde hatt babyer som hadde falt ut av senga pga. samsoving. Jeg sluttet likevel ikke å ha babyen inntil meg fordi hun likte ikke å ligge for seg selv, og jeg følte meg trygg på å sove slik (samsov med eldstemann fra før)

Anonymkode: 4e81d...917

[AnonymBruker]

Det var aldri eit tema. Ho sov i den kassegreia rett inntil senga mi. 

Anonymkode: 02817...3f6

[AnonymBruker]

Jeg vekslet litt på, men for det meste sov de i egen seng på barsel. De sov godt som nyfødte og da skulle det bare mangle om ikke mor kunne få sove litt også uten å måtte ligge vondt i en smal seng 😅 dette velger man helt selv og det er veldig upassende og uprofesjonelt å kommentere slik du opplevde. 

Anonymkode: 586bd...716

[Huset]

Veldig trist å høre at du ble gitt dårlig samvittighet på denne måten. Var ungen spesielt skjør, liten, prematur eller noe i den duren? Kan skjønne en slik anmodning om det var noe slik (men den må gis med takt og tone), men ikke om det er en robust, fullbåren baby. 

Førstefødte her tilbragte natta i den babysenga sykehuset har, mellom senga til meg og barnefar. Tror ikke jeg tenkte så mye over det, men var jo ikke vant til å ha en baby inntil meg og sengen stod der jo. Husker dessuten jeg var overveldet, hadde dritvondt nedentil etter mye klipping og rifting, og syntes det var godt å ligge litt alene i den altfor smale senga.

Andremann samsov jeg med første natta, men da var jeg jo også godt vant med både samsoving og en baby, og visste hva jeg skulle gjøre. Dessuten hadde andremann hadd en mye tøffere fødsel og var skjørere enn første, så jeg ble instinktivt mer beskyttende og ville ha ham inntil meg hele tiden. Folk fikk knapt ta i ham. 

[AnonymBruker]

Hadde en ekstremt dårlig opplevelse med første barnet mitt. Han var prematur, født i uke 35, og var overhodet ikke klar for å bli født. Han var slapp og skjør, lungene var umodne og hele kroppen hans hadde en blålig lillafarge som ikke normaliserte seg og ble etter få minutter fraktet i hastverk til nyfødtintensiv hvor han ble koblet til respirator. 
 

Jeg fødte på natten kl 01.45, og etter at jeg og barnefar fikk se han på nyfødtintensiven og sitte en kort stund ved hans side fikk vi en kort samtale med overlegen hvor jeg fortvilende prøvde å få bekreftet at han kom til å overleve. Overlegen kunne naturligvis ikke garantere det (som jeg innså i senere tid, men som gjorde meg noe hysterisk der og da). 
 

Etter samtalen med overlege ble jeg og barnefar sendt opp til andre siden av sykehuset på barsel, hvor jeg fikk tildelt et dobbeltrom med en annen nybakt mor som lå og ammet og koste med babyen sin hele natten. Jeg lå nærmest døren, og lå dermed å så på jordmødre som gikk inn og ut av rommet gjennom natten for å bistå den andre moren med hjelp til amming osv. Jeg gråt stille for meg selv hele den natten. Barnefar fikk ikke være sammen med meg, da det var utenfor besøkstid og siden vi bor 3 kommuner unna sykehuset (12 mil per vei) måtte han ut å vandre i byen midt på natten for å finne hotell.  
 

Ble ikke fulgt opp eller noen ting av jordmødrene på avdelingen så jeg sjekket kjapt ut dagen etterpå og fikk rom på pasienthotellet, som jeg ble værende på i noen få uker. 

Anonymkode: af878...68f