Tilpasse bryllupsplanlegging etter prøving?

[AnonymBruker]

Sliter litt med en ting.. Etter snart to år med prøving uten hell, lurer jeg på hvorvidt jeg i det hele tatt skal ta hensyn til prøvingen når resten av livet skal gå sin gang. Det som er mest aktuelt for tiden er bryllupsplanlegging. Vi vil gifte oss til neste høst, men på samme tid blir jeg usikker hvor mye planlegging som er verd å gjøre, for innen den tid håper jeg jo innerst inne å ha blitt gravid, og kanskje til og med ha fått et barn.. Og jeg ønsker ikke å gifte meg verken høygravid eller med en nyfødt (gravid tidligere i svangerskap føles greit, sannsynligvis også greit med et barn på seks måneder eller mer. 

Hvordan gjør andre prøver dette? Legger dere planer som om graviditet og baby blir et faktum, eller ser dere for dere at det ikke blir å gå og at resten av planene ikke kan stoppe opp? Vil ha alle mulige innspill og tanker fra dere 🥰

Anonymkode: 802f7...acd

[AnonymBruker]

Vi har prøvd i 1 1/2 år og jeg ville begynt å planlegge så mye som mulig, DET kan du hverfall kontrollere, å bli gravid kan vi ikke. For min del så føler jeg at det er noe jeg kan kontrollere hverfall og fokusere på istedet for å bare fokusere på prøvingen som kan være veldig tøft. Får dere hjelp eller har dere planer om det? Skulle dere feks gå igjennom IVF så er det jo veldig sannsynlig at dere enten er gravid eller har en nyfødt neste år  høres uansett fint ut å kunne planlegge et bryllup for å få tankene bort på noe annet.

Anonymkode: 3352d...0bb

[Amatariel]

Vi prøvde å planlegge slik at vi fikk baby året før bryllupet. Det gikk nesten, men jeg opplevde tre aborter på et drøyt år. Da var jeg temmelig langt nede. Så ble jeg gravid igjen og bryllupet var plutselig bare 1/2 år unna. Gikk mange runder med meg selv for å finne ut om jeg skulle utsette bryllupet eller ei.... Valgte å ikke gjøre det, for jeg skulle fander meg ha NOE! Klarte jeg ikke å holde på graviditeten skulle jeg iallefall ha bryllup å glede meg til. Fast bestemt på at jeg skulle ha enten baby eller bryllup. Og skulle det ende opp med -begge- så er det intet annet enn pur lykke og en bonus.

Jeg var selvsagt full av angst da jeg atter igjen skulle ta fatt på svangerskapsukene, men det som hjalp meg - var bryllupsplanlegging! Fordypte meg i alt mulig av detaljer, og jeg kom meg gjennom de verste ukene. Bryllupsdagen kom og jeg var 6 måneder gravid da. Det var ikke drømmescenarioet mitt på forhånd, men endte med å bli den lykkeligste dagen i livet mitt. Ikke bare få mannen min, men den kulen på magen også ♥ Elsket det! Full av adrenalin, så trengte ikke alkohol verken for å være glad eller lenge våken. Datteren min syns nå det er stas at hun er med på bryllupsbildet, bare inni magen

Men jeg kan se at det er litt pes med en veeldig nyfødt akkurat rundt bryllupet. Her må du nesten tenke over hva som er viktigst for deg å få gjennomført. Jeg tenker det er uproblematisk å ha bryllup hvis babyen er 2 mnd+. På denne alderen kan den bli trillet og båret av alle andre i selskapet, der du kun trenger å amme. Har opplevd en brud som gjorde dette (jeg var forlover), og hun tok noen ammepauser på bakrommet med bare meg, og de små pausene var kjærkomne for henne! Bryllupsdagen er intens nok den.

Om det viser seg at du blir gravid og babyen er 0-2 mnd på dagen ville jeg kanskje vurdert å flyttet bryllupet til neste vår. Om baby er viktigst for deg. Om bryllupet er viktigst hadde jeg kanskje hatt prøvepause akkurat de to månedene som termin ville vært rundt bryllupsdagen.

Endret 31. juli 2020 av Amatariel

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har prøvd i 1 1/2 år og jeg ville begynt å planlegge så mye som mulig, DET kan du hverfall kontrollere, å bli gravid kan vi ikke. For min del så føler jeg at det er noe jeg kan kontrollere hverfall og fokusere på istedet for å bare fokusere på prøvingen som kan være veldig tøft. Får dere hjelp eller har dere planer om det? Skulle dere feks gå igjennom IVF så er det jo veldig sannsynlig at dere enten er gravid eller har en nyfødt neste år  høres uansett fint ut å kunne planlegge et bryllup for å få tankene bort på noe annet.

Anonymkode: 3352d...0bb

Ja, det er sant det du sier om at bryllupsplanlegging er mulig å kontrollere, i motsetning til prøving! Godt poeng. Vi får ingen hjelp enda, og det vil ikke være aktuelt på noen år, da det sannsynligvis skal gå uten hjelp, at vi bare har hatt uflaks til nå. Så det neste året vil fortsatt være prøving "på egen hånd" 😊

10 timer siden, Amatariel skrev:

Vi prøvde å planlegge slik at vi fikk baby året før bryllupet. Det gikk nesten, men jeg opplevde tre aborter på et drøyt år. Da var jeg temmelig langt nede. Så ble jeg gravid igjen og bryllupet var plutselig bare 1/2 år unna. Gikk mange runder med meg selv for å finne ut om jeg skulle utsette bryllupet eller ei.... Valgte å ikke gjøre det, for jeg skulle fander meg ha NOE! Klarte jeg ikke å holde på graviditeten skulle jeg iallefall ha bryllup å glede meg til. Fast bestemt på at jeg skulle ha enten baby eller bryllup. Og skulle det ende opp med -begge- så er det intet annet enn pur lykke og en bonus.

Jeg var selvsagt full av angst da jeg atter igjen skulle ta fatt på svangerskapsukene, men det som hjalp meg - var bryllupsplanlegging! Fordypte meg i alt mulig av detaljer, og jeg kom meg gjennom de verste ukene. Bryllupsdagen kom og jeg var 6 måneder gravid da. Det var ikke drømmescenarioet mitt på forhånd, men endte med å bli den lykkeligste dagen i livet mitt. Ikke bare få mannen min, men den kulen på magen også ♥ Elsket det! Full av adrenalin, så trengte ikke alkohol verken for å være glad eller lenge våken. Datteren min syns nå det er stas at hun er med på bryllupsbildet, bare inni magen

Men jeg kan se at det er litt pes med en veeldig nyfødt akkurat rundt bryllupet. Her må du nesten tenke over hva som er viktigst for deg å få gjennomført. Jeg tenker det er uproblematisk å ha bryllup hvis babyen er 2 mnd+. På denne alderen kan den bli trillet og båret av alle andre i selskapet, der du kun trenger å amme. Har opplevd en brud som gjorde dette (jeg var forlover), og hun tok noen ammepauser på bakrommet med bare meg, og de små pausene var kjærkomne for henne! Bryllupsdagen er intens nok den.

Om det viser seg at du blir gravid og babyen er 0-2 mnd på dagen ville jeg kanskje vurdert å flyttet bryllupet til neste vår. Om baby er viktigst for deg. Om bryllupet er viktigst hadde jeg kanskje hatt prøvepause akkurat de to månedene som termin ville vært rundt bryllupsdagen.

Jeg synes det ser vanvittig flott ut å være gravid i bryllupet, føler at det vil gjøre dagen enda mer magisk enn ellers. Forhåpentligvis uten for mange gravidplager selvfølgelig 😅 Og jeg er vel strengt tatt enig med deg, baby på 0-2 mnd er størst utfordring i kombinasjon med bryllup. Men jeg velger lett baby over bryllup, så selv om det er et løsningsorientert forslag er det nok ikke aktuelt å stoppe prøvingen noen måneder. 

Men jeg gjør nok som dere foreslår, planlegge denne ene tingen som er mulig å kontrollere, så får jeg heller ta et valg senere om utsette/gjennomføre hvis graviditet blir et faktum 🥰 Kjenner jo i utgangspunktet også en viss usikkerhet rundt bryllup neste år med tanke på korona, så jeg skal uansett passe på at alt jeg legger i planleggingen kan settes på vent, for eksempel hvis smittebildet forverres til neste år 😅

Anonymkode: 802f7...acd