Gruer meg til alle ferier

[AnonymBruker]

... og det er ikke fordi jeg elsker jobben. Men alle ferier går ut på å tilrettelegge for barna. De er 10, 15 og 17 år. Bidrar svært lite. 17- åringen gidder absolutt ingenting, og legger liksom standarden...

 

Sikkert mye jeg kan takke meg selv for, klarer ganske enkelt ikke å sette meg i respekt hos han. 
 

Alle ferier går ut på å tilrettelegge innkjøp og måltider, lage maten og RYDDE. Orker ikke bo i en svinesti. Jeg er alene med barna, barnefar har flytt til Nederland og er ute av bilde dessverre. Har liten familie, og aldri barnefri.
 

Mitt spørsmål er:

Hvordan kan jeg tilrettelegge et døgn for meg selv, helt alene? Diverse høytider og ferier «kveler» meg fordi jeg aldri har barnefri. (8 år siden forrige døgn) Jeg drømmer om et døgn, så barnefri som mulig, et døgn i hver ferie. Uten hjelpeinstanser i bildet, det er for sent, og vi klarer oss greit ellers.

Det har gått greit så lenge nå, men krevende tenåringer føler jeg er såpass psykisk krevende. Jeg trenger bare et par, tre døgn i året... Uten rydding, støy og matlaging... 🙏🙄

Anonymkode: 856d2...bba

[Gjest WhisperingWind]

Er de så store så burde de virkelig hatt plikter i årevis allerede.

Du er moren deres, ikke stuepike, slave og hushjelp. 

Sett krav og vis dem at man faktisk må bidra og jobbe for goder. 

Endret 29. juli 2020 av WhisperingWind

[Ulrikke]

Avtal med foreldrene til en venn av 10-åringen at h*n kan overnatte der en natt. 15- og 17-åringen er hjemme alene. Du bestiller en natt på hotell!

Når det er sagt: du kan ikke drive hotell for dem. Goder forsvinner hvis man ikke bidrar til fellesskapet! Du er ikke sjåfør, vaskehjelp og kokk, og når det er ferie har du faktisk OGSÅ ferie! Det hender jeg må minne 14-åringen min på akkurat det siste der, og det måtte jeg med stebarna da de var i tenårene også, men alle har da umiddelbart tatt seg i det og skjerpet seg....

Men et døgn på hotell får du til! Så må du jobbe med grenser og selvrespekt på vegne av deg selv og ikke la dem behandle deg på den måten!

[AnonymBruker]

En på 17 og 15 er da vell gamle nok til å passe på 10åringen en dag?

Anonymkode: ebf42...e16

[Jessic_a]

Hadde bestilt hotellrom for en natt og fortalt dette sakte og nøye til de to eldste 😊Så måtte de ta av seg den minste og hele huset.

[AnonymBruker]

Hadde 17-åringen vært jente, hadde det vært helt andre boller. Ikke la han slippe unna ansvar bare fordi han er en gutt. Sett krav, sett grenser, oppdra en mann og ikke en drittunge. Ønsker deg lykke til. 

Anonymkode: 62cab...657

[Gjest WhisperingWind]

Og hvorfor har 17 åringen null respekt for deg? 

[AnonymBruker]

Hva med å sette deg ned med de to eldste og forklare at du er veldig sliten og må ivareta helsen din for alles skyld, ikke minst for din egen 10-åringens, og at de fra nå av må bidra mer. Ikke spørre, men stadfeste. 
 

Jeg undrer meg litt over hva du mener med at du ikke klarer å sette deg i respekt, kanskje fordi jeg ikke har så store barn selv enda og ikke vet sånn sett hva jeg snakker om. Men du ER sjefen, dvs den som treffer beslutninger og forvalter økonomien, så du har mulighet til å sanksjonere.
Dvs at du kan kreve innsats og at de utfører visse plikter mot at trådløst nett er tilgjengelig (slå av til de har gjort sine oppgaver), kneppe inn på lommepenger osv.

Du MÅ bare være prinsippfast, streng og tydelig men det skader ikke å også appellere til omsorg. Vil de se moren sin gå ned for telling? Om ikke du klarer dette i løpet av kort tid, er jeg redd du ikke bare sliter deg ut men at løpet er kjørt for eldstemann og han blir en helt ubrukelig mann og partner. 

Anonymkode: 14e98...acc

[Puny]

24 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Er de så store så burde de virkelig hatt plikter i årevis allerede.

Du er moren deres, ikke stuepike, slave og hushjelp. 

Sett krav og vis dem at man faktisk må bidra og jobbe for goder. 

For goder? De burde bidra uten uten «goder» eller annen ytre motivasjon.  De burde gjøre husarbeid fordi de er en del av familien, fordi de bor i huset, fordi de trenger å kunne det nå som de står på terskelen til voksenlivet, fordi deres fremtidige kjærester kommer til å sette pris på det. 

[AnonymBruker]

Hvorfor har du ikke satt krav og lært ungene dine elementære kunnskaper og oppførsel - er du redd de ikke skal like deg? 

Anonymkode: c469e...dac

[Gjest WhisperingWind]

11 minutter siden, Puny skrev:

For goder? De burde bidra uten uten «goder» eller annen ytre motivasjon.  De burde gjøre husarbeid fordi de er en del av familien, fordi de bor i huset, fordi de trenger å kunne det nå som de står på terskelen til voksenlivet, fordi deres fremtidige kjærester kommer til å sette pris på det. 

Joda, fett nok det. 

Men luksus og goder er også en form for belønning fordi de bidrar. 

Nå hadde jeg ALDRI disket opp så store barn. 

De skulle alle hatt plikter. Som å vaske egne klær, skifte på sengene sine, skrelle og kutte grønnsaker til middag, rydde av bord og vaske opp etter seg selv, vaske bad, støvsuge etc. 

Spesielt om jeg var alenemor. 

Ikke bare fordi vi alle må bidra for at hjemmet og hverdagen skal gå rundt og være et trivelig sted, men ikke faen om jeg sender ut ungene mine i verden der de ikke vet hvordan de vasker klær eller ikke kan koke poteter... 

Endret 29. juli 2020 av WhisperingWind

[Loff77]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

... og det er ikke fordi jeg elsker jobben. Men alle ferier går ut på å tilrettelegge for barna. De er 10, 15 og 17 år. Bidrar svært lite. 17- åringen gidder absolutt ingenting, og legger liksom standarden...

 

Sikkert mye jeg kan takke meg selv for, klarer ganske enkelt ikke å sette meg i respekt hos han. 
 

Alle ferier går ut på å tilrettelegge innkjøp og måltider, lage maten og RYDDE. Orker ikke bo i en svinesti. Jeg er alene med barna, barnefar har flytt til Nederland og er ute av bilde dessverre. Har liten familie, og aldri barnefri.
 

Mitt spørsmål er:

Hvordan kan jeg tilrettelegge et døgn for meg selv, helt alene? Diverse høytider og ferier «kveler» meg fordi jeg aldri har barnefri. (8 år siden forrige døgn) Jeg drømmer om et døgn, så barnefri som mulig, et døgn i hver ferie. Uten hjelpeinstanser i bildet, det er for sent, og vi klarer oss greit ellers.

Det har gått greit så lenge nå, men krevende tenåringer føler jeg er såpass psykisk krevende. Jeg trenger bare et par, tre døgn i året... Uten rydding, støy og matlaging... 🙏🙄

Anonymkode: 856d2...bba

Først må du skjønne att du ikke er tjeneren dems, så må du begynne å stille krav. Det burde du gjort for lengst. De må rydde etter seg, hjelpe til med mat, ta ut av oppvaskmaskin osv osv du skal jo forberede dem på voksenlivet

[Puny]

8 timer siden, WhisperingWind skrev:

Joda, fett nok det. 

Men luksus og goder er også en form for belønning fordi de bidrar. 

Nå hadde jeg ALDRI disket opp så store barn. 

De skulle alle hatt plikter. Som å vaske egne klær, skifte på sengene sine, skrelle og kutte grønnsaker til middag, rydde av bord og vaske opp etter seg selv, vaske bad, støvsuge etc. 

Spesielt om jeg var alenemor. 

Ikke bare fordi vi alle må bidra for at hjemmet og hverdagen skal gå rundt og være et trivelig sted, men ikke faen om jeg sender ut ungene mine i verden der de ikke vet hvordan de vasker klær eller ikke kan koke poteter... 

Man må begynne tidligere ja, for å drive å «betale» så store barn med «goder» burde være helt unødvendig. 

[AnonymBruker]

Oi! Her var det mange bedrevitere....

Tror ikke ts skrev inn for å bli hetset for barneoppdragelsen. Jeg tror mange går i fella - har enkle barn, tror de er verdensmester i barneoppdragelse. 

Anonymkode: 76f9f...4b6

[AnonymBruker]

Deleger, deleger, deleger. Her fjernes goder som ukepenger, wifi, mobil, spilletid dersom ungene ikke hjelper til. De er 10 og 13 og deltar på klesvask, går ut med søppel, handler småting, klipper plen, middag, rydding osv. 

Anonymkode: 8b403...67f

[Gjest WhisperingWind]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Oi! Her var det mange bedrevitere....

Tror ikke ts skrev inn for å bli hetset for barneoppdragelsen. Jeg tror mange går i fella - har enkle barn, tror de er verdensmester i barneoppdragelse. 

Anonymkode: 76f9f...4b6

Nei, 

Det er snakk om å snappe ut av offerrollen, ta på seg foreldrerollen og sette seg selv i respekt og lære barna ydmykhet og at verden ikke fungerer som deres personlige lakeier. 

På tide at de lærer seg livets realitet om at man faktisk må bidra og hjelpe til og at ingenting faktisk kommer gratis her i livet.