Deler dere ikke med venner og familie at dere prøver?

[AnonymBruker]

Jeg og mine venninner snakker om barn og framtidsplaner hele tiden. Jeg har fortalt dem i detalj om at vi starter prøvingen i desember. Har også delt det med mamma og søsken. Jeg tenker det er en stor del av mitt liv og når venner og familie spør om barn syns jeg det er helt naturlig å dele at vi prøver snart. 

Men ser at mange her inne har prøvd i åresvis uten å dele det med venner eller familie. Leste også om en som hadde holdt på med IVF en god stund og familie ante ingenting. Hva er grunnen til dette? Er jeg for åpen? Jeg syns det er helt naturlig å snakke om. 

Anonymkode: d9f2b...c4c

[AnonymBruker]

Vi holdt det hemmelig for alle. Følte at det var mellom oss to bare. Og ønsket ingen spørsmål om prøving, så da var det best å holde det for oss selv. Nå ble vi gravide etter 12 dager, så var jo ikke noe problem men 😄 9 uker på vei, og ikke fortalt det til noen ennå heller  

Anonymkode: fe4f4...f32

[AnonymBruker]

Jeg valgte å ikke dele. 

Ikke med en gang, ikke etter ett år, ikke på første prøverørsforsøket. På andre delte jeg med noen få utvalte venninner, og med foreldre, da det begynte å slite litt på. Men da med klar beskjed om at jeg ikke ville ha spørsmål eller graving om hvordan det gikk. 

Hvorfor? Det er noe veldig personlig. Og - etterhvert som det ikke gikk var jeg enda sikrere. Selv da jeg fortalte, og de holdt seg til avtalen om å ikke ta opp temaet. Blikkene når jeg tok et glass vin, håpet i blikket om jeg ikke forsynte meg av spekeskinke til frokost, det å igjen måtte ta telefonen om et mislykket forsøk som var så sårt at vi helst ville ha det for oss selv. 

Fortsatt er det ingen som vet, bortsett fra de nærmeste. Orker ikke merkelappen "hun som ikke klarer å få barn". 

Anonymkode: f9298...c99

[AnonymBruker]

For meg er det ikke naturlig å snakke om slik med andre. Men hadde venninner spurt så hadde jeg sagt at vi prøvde. Med familie, både min og svigers, har vi absolutt ikke et slikt forhold til å snakke om slike ting.

Anonymkode: 86af0...5b0

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke orket mas og "er du ikke blitt gravid ennåååå", og press fra folk. 

Anonymkode: 97a74...ce3

[AnonymBruker]

Du velger jo selv hvor åpen du vil være, men å være åpen vil jo også kunne føre til spørsmål som setter deg i en ubehagelig situasjon. Jeg personlig ønsket ikke å dele graviditeten med noen før uke 12, fordi jeg ikke orket spørsmål hvis prøvingen skulle gå dårlig eller jeg skulle spontanabortere/måtte ta abort av medisinske årsaker. Vi fortalte også bare de nærmeste i uke 12, og andre etter OUL. 

Anonymkode: aa2f3...186

[AnonymBruker]

Nei, vi bestemte det bare oss i mellom også fortalte vi det når vi var kanskje 9-10 uker på vei til nærmeste familie. Jeg syns det var veldig hyggelig å overraske dem, og ville ikke at mamma skulle gå å lure på når hun evt skulle få beskjeden om at jeg var gravid. 

Anonymkode: 65da5...a14

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg ikke orket mas og "er du ikke blitt gravid ennåååå", og press fra folk. 

Anonymkode: 97a74...ce3

Samme her. Aldri i verden om jeg hadde delt det.

Anonymkode: 5d5c7...5e0

[AnonymBruker]

Du er ikke _for_ åpen, hvis du føler deg komfortabel med det. Men for oss var det for privat til å snakke med noen om, og vi ønsket ikke mas fra de rundt. Og når det tok litt tid å bli gravid var jeg enda gladere for at ingen visste. Jeg prater om det meste, men akkurat det orker jeg ikke at andre skal spørre og grave om.

Anonymkode: 83a42...710

[AnonymBruker]

Orker ikke de medlidende blikkene, spørsmålene etc. Det eneste som er herre enn ufrivillig barnløshet er at folk skal syntes synd på deg i tillegg😭

Anonymkode: c88e2...433

[AnonymBruker]

Nei det deler jeg ikke. For meg er det sårt og privat.

Jeg skal ikke fortelle at jeg er gravid heller før det blir for synlig. Håper jeg får liten mage. ( Hvis jeg blir gravid) 

Anonymkode: 7a905...fb5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og mine venninner snakker om barn og framtidsplaner hele tiden. Jeg har fortalt dem i detalj om at vi starter prøvingen i desember. Har også delt det med mamma og søsken. Jeg tenker det er en stor del av mitt liv og når venner og familie spør om barn syns jeg det er helt naturlig å dele at vi prøver snart. 

Men ser at mange her inne har prøvd i åresvis uten å dele det med venner eller familie. Leste også om en som hadde holdt på med IVF en god stund og familie ante ingenting. Hva er grunnen til dette? Er jeg for åpen? Jeg syns det er helt naturlig å snakke om. 

Anonymkode: d9f2b...c4c

Jeg delte 😅 Sa det et år før jeg gikk av pillen, at vi ønsket å begynne å prøve om ca 1 år. Og sa det også mens vi prøvde, egentlig til ganske mange. Tok 1 år å bli gravid, men ble ikke stressa eller noe av at folk visste det. Alle var bare veldig hyggelige og ingen maste eller noe.🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 36e33...af3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Aldri i verden om jeg hadde delt det.

Anonymkode: 5d5c7...5e0

Opplevde ALDRI at folk spurte om det rett ut. Snakket bare med mine aller nærmeste om det, selvom flere andre visste det. Synes egentlig det var fint å dele. Er heller ikke fan av å tenke negativt.

Anonymkode: 36e33...af3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du velger jo selv hvor åpen du vil være, men å være åpen vil jo også kunne føre til spørsmål som setter deg i en ubehagelig situasjon. Jeg personlig ønsket ikke å dele graviditeten med noen før uke 12, fordi jeg ikke orket spørsmål hvis prøvingen skulle gå dårlig eller jeg skulle spontanabortere/måtte ta abort av medisinske årsaker. Vi fortalte også bare de nærmeste i uke 12, og andre etter OUL. 

Anonymkode: aa2f3...186

Hva er en ubehagelig situasjon? Hvorfor mener du at den situasjonen er ubehagelig? Hvorfor er sånt tabu??

Anonymkode: 36e33...af3

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Opplevde ALDRI at folk spurte om det rett ut. Snakket bare med mine aller nærmeste om det, selvom flere andre visste det. Synes egentlig det var fint å dele. Er heller ikke fan av å tenke negativt.

Anonymkode: 36e33...af3

Jeg synes bare det hadde vært så fælt om mamma fikk forventninger om å bli bestemor, og så hadde det ikke gått. Vi tenkte at vi skulle prøve, men orket ikke IVF eller noe. Enten så gikk det eller så gikk det ikke. Så å skuffe mamma hadde vært vondt. Derfor synes jeg det var mye bedre å overraske henne da jeg allerede var gravid 😊

Er heller ikke fan av å tenke negativt, men å gi forhåpninger om noe sånt, hadde jeg ikke klart.

Anonymkode: 5d5c7...5e0

[AnonymBruker]

Vi valgte ikke å dele. En av grunnene er faren min. Han eier ikke kontroll og kunne funnet på å ringt meg flere ganger i uka for å høre om jeg var gravid. Det kunne også kommet "Da puler dere ikke ofte nok!! " hvis jeg hadde sagt nei. Eier som sagt ikke sosiale antenner 🤷‍♀️ 

Han (og alle andre) fikk en positiv overraskelse når jeg først var gravid da 😊

Anonymkode: c5db7...757

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes bare det hadde vært så fælt om mamma fikk forventninger om å bli bestemor, og så hadde det ikke gått. Vi tenkte at vi skulle prøve, men orket ikke IVF eller noe. Enten så gikk det eller så gikk det ikke. Så å skuffe mamma hadde vært vondt. Derfor synes jeg det var mye bedre å overraske henne da jeg allerede var gravid 😊

Er heller ikke fan av å tenke negativt, men å gi forhåpninger om noe sånt, hadde jeg ikke klart.

Anonymkode: 5d5c7...5e0

Okei.. jeg synes det er veldig rart å ha et sånt forhold til sin mor. Om det er NOEN jeg ønsket skulle vite alt fra start og evt støtte meg om det trengs så er det min egen mor. 

Anonymkode: 36e33...af3

[AnonymBruker]

Jeg syntes også det var naturlig å dele, men etter fire år angret jeg. Fikk så mange sideblikk, kommentarer og invaderende spørsmål at det ble for mye til slutt. 

Anonymkode: ba8b2...30e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og mine venninner snakker om barn og framtidsplaner hele tiden. Jeg har fortalt dem i detalj om at vi starter prøvingen i desember. Har også delt det med mamma og søsken. Jeg tenker det er en stor del av mitt liv og når venner og familie spør om barn syns jeg det er helt naturlig å dele at vi prøver snart. 

Men ser at mange her inne har prøvd i åresvis uten å dele det med venner eller familie. Leste også om en som hadde holdt på med IVF en god stund og familie ante ingenting. Hva er grunnen til dette? Er jeg for åpen? Jeg syns det er helt naturlig å snakke om. 

Anonymkode: d9f2b...c4c

Jeg kjenner flere som har spontanabortert 5-7 ganger. Spørsmål fra alle som visste om prøving og var "deltakende" da var sårt. Jeg fortalte da jeg var 12 uker på vei. Våre foreldre først.

Anonymkode: a1a38...42a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okei.. jeg synes det er veldig rart å ha et sånt forhold til sin mor. Om det er NOEN jeg ønsket skulle vite alt fra start og evt støtte meg om det trengs så er det min egen mor. 

Anonymkode: 36e33...af3

Det var ikke alle som har en ok mor.

Anonymkode: a1a38...42a