Blir bare mer og mer ensom. Jeg er alltid siste prioritet

[AnonymBruker]

Jente på 24 år her. Jeg har alltid vært mye alene med få venner. Jeg blir fort ensom for tiden. Denne sommeren hadde jeg gledet meg til fordi jeg skulle egentlig møte de vennene jeg har. Jeg hadde 2 avtaler. Men alle ble avlyst. Den venninna som jeg skulle sove hos denne helgen hadde glemt avtalen vår. Jeg sendte hun melding for 3 dager siden å spurte henne noe angående overnattingen, men så viste det seg at henne hadde lagt andre planer. Så det blir ikke noe av. 

Ei annen venn skulle komme til Oslo for noen uker siden og vi skulle egentlig møtes. Men henne avlyste det og sa at vi får prøve en annen gang. Det fikk jeg mens henne var på vei hjem.

jeg har prøvd å ta initiativ med de jeg gikk i klasse med på folkehøgskolen og ingen virker som til å vise noe interesse, men jeg vet par av de har møttes. Jeg spurte når jeg skjønte at de var med hverandre om jeg kunne bli med å henge med de, men da skulle de dra et annet sted. Det var ei som hadde kommet fra Nord-Norge til Oslo.

Dette skjer så ofte! jeg prøver å vise interesse, og ta initiativ. Jeg begynner å tro at det er meg som er problemet. Jeg må vite hva jeg gjør gærent for at jeg skal kunne ha venner til å stole på. Jeg er så lei av dette. Sånn her har det vært i alle år. Jeg har alltid følt jeg er en slags siste prioritet. Det begynner å gjøre skikkelig vondt, men samtidig er jeg vandt til det. Så jeg burde ikke bli overrasket lenger. Det værste er at jeg føler alkohol hjelper noen ganger. Jeg kan ikke fortsette med dette, men jeg vet lenger ikke hvem som egentlig vil tilbringe tid med meg. 

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Er ikke vits i å trenge seg på folk eller

Anonymkode: 7c7a9...ccc

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det også. Det siste året har jeg stort sett tilbragt alene, fordi at mine venner ikke har tid til å treffe meg, eller å snakke med meg. Har blitt anbefalt av psykologen min å dumpe hele gjengen, for hun mener at jeg ikke har noen gode venner som er verd å beholde.

Forsøker å lete etter nye, men er ikke lett det heller, spesielt i disse tider med social distancing.

Anonymkode: 2e110...540

[AnonymBruker]

Du må starte med deg selv, bygg opp ditt eget liv. Uten å være avhengig av nære venner.

Lær deg å trives i eget selskap, livsviktig i dagens iskalde samfunn.

Anonymkode: 9dba9...950

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må starte med deg selv, bygg opp ditt eget liv. Uten å være avhengig av nære venner.

Lær deg å trives i eget selskap, livsviktig i dagens iskalde samfunn.

Anonymkode: 9dba9...950

Jeg har alltid trivdes i eget selskap. Jeg er ikke avhengig av venner. Jeg har alltid trivdes alene, men det er ikke slik at selvom man trives alene, så er det topp å ha venner som avviser/glemmer deg gang på gang. 

Jeg har mitt eget liv, men alle trenger noen andre enn fanmilie som man kan være med i fritiden sin. 

TS

Anonymkode: 7c7a9...ccc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid trivdes i eget selskap. Jeg er ikke avhengig av venner. Jeg har alltid trivdes alene, men det er ikke slik at selvom man trives alene, så er det topp å ha venner som avviser/glemmer deg gang på gang. 

Jeg har mitt eget liv, men alle trenger noen andre enn fanmilie som man kan være med i fritiden sin. 

TS

Anonymkode: 7c7a9...ccc

Du må nok regne med å bli mye alene om du ikke prøver selv, men forvent bekjentskap.

Oslo er også en by man fort kan bli ensom i. Men heldigvis mange muligheter her.

Anonymkode: 9dba9...950

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Fyller snart 25. Må alltid invitere folk hjem til meg hvis jeg vil sosialiseres. Aldri noe invitasjon tilbake eller spm om å finne på noe. Jeg bor egentlig ganske sentralt til i byen min også, lett å komme seg rundt. Får likevel aldri utnyttet dette siden jeg aldri er med på noe. 

Anonymkode: ab07d...6d6

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må nok regne med å bli mye alene om du ikke prøver selv, men forvent bekjentskap.

Oslo er også en by man fort kan bli ensom i. Men heldigvis mange muligheter her.

Anonymkode: 9dba9...950

Tro meg, jeg prøver. Jeg er den som alltid tar initiativ, jeg prøver å være en del av et fellesskap. Jeg lytter og snakker med de jeg er med. Jeg bruker humor. Jeg er meg selv

Og jeg bor ikke i Oslo. Jeg bor i en mindre by. TS

Anonymkode: 7c7a9...ccc

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det slik som deg i mange år. Jeg er en del år eldre enn deg, og i en annen livssituasjon enn deg. 

Det virker på meg som om at du ikke har barn, og det kan du dra nytte av til egen fordel. Du må se det positive i egen livssituasjon. Du har muligheten til å være spontan.

Kartlegg hvilke frivillige organisasjoner du har samme verdier som. Mange har hovedkontor i Oslo, og mange trenger frivillige som kan jobbe gratis for dem, og mange har nyttige kurs man kan gå på. Er man på offensiven der, så kan man være heldig å få utvide nettverket sitt, spesielt om man er oppmerksom på det selv. Kontakt disse organisasjonene, finn ut når de har møter/kurs/seminar etc, og bli med der.

Eksempler: https://www.frivillighetnorge.no/lynkurs/norsk , 

politiske partier,  Røde Kors, kristne/religiøse menigheter etc.

Lykke til! ❤️ 

 

Anonymkode: c4b65...ad5

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Du må starte med deg selv, bygg opp ditt eget liv. Uten å være avhengig av nære venner.

Lær deg å trives i eget selskap, livsviktig i dagens iskalde samfunn.

Anonymkode: 9dba9...950

Vet ikke hvor bra dette forslaget er. Det er oppskriften på å ende opp som einstøing spør du meg. Det begynner med at alle tar avstand og ikke vil tilbringe tid med deg. Du forstår ikke hvorfor, men forsoner deg med at du er en sisteprio og siste alternativ hos alle. Du begynner å trives i eget selskap. Mer og mer. Helt til du faktisk foretrekker å være alene. Plutselig en dag skjer det noe, hvor du er avhengig av at noen stiller opp. Du blir kanskje syk og kommer deg ikke opp og ut for å handle deg mat. Og du har ingen du kan ringe. 

"Lær deg å trives i eget selskap, livsviktig i dagens iskalde samfunn." 

Ikke enig. I dagens iskalde samfunn er det viktig å ha hvertfall én du kan stole på. Ts, ikke gi opp. Start på nytt, og prøv å skaff deg nye venner. Hobbyer og aktiviteter, finn noen med felles interesse. Det er VIKTIG, og du er viktig. Husk at vi er flokkdyr. 

Anonymkode: 0fd8f...e3b

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jente på 24 år her. Jeg har alltid vært mye alene med få venner. Jeg blir fort ensom for tiden. Denne sommeren hadde jeg gledet meg til fordi jeg skulle egentlig møte de vennene jeg har. Jeg hadde 2 avtaler. Men alle ble avlyst. Den venninna som jeg skulle sove hos denne helgen hadde glemt avtalen vår. Jeg sendte hun melding for 3 dager siden å spurte henne noe angående overnattingen, men så viste det seg at henne hadde lagt andre planer. Så det blir ikke noe av. 

Ei annen venn skulle komme til Oslo for noen uker siden og vi skulle egentlig møtes. Men henne avlyste det og sa at vi får prøve en annen gang. Det fikk jeg mens henne var på vei hjem.

jeg har prøvd å ta initiativ med de jeg gikk i klasse med på folkehøgskolen og ingen virker som til å vise noe interesse, men jeg vet par av de har møttes. Jeg spurte når jeg skjønte at de var med hverandre om jeg kunne bli med å henge med de, men da skulle de dra et annet sted. Det var ei som hadde kommet fra Nord-Norge til Oslo.

Dette skjer så ofte! jeg prøver å vise interesse, og ta initiativ. Jeg begynner å tro at det er meg som er problemet. Jeg må vite hva jeg gjør gærent for at jeg skal kunne ha venner til å stole på. Jeg er så lei av dette. Sånn her har det vært i alle år. Jeg har alltid følt jeg er en slags siste prioritet. Det begynner å gjøre skikkelig vondt, men samtidig er jeg vandt til det. Så jeg burde ikke bli overrasket lenger. Det værste er at jeg føler alkohol hjelper noen ganger. Jeg kan ikke fortsette med dette, men jeg vet lenger ikke hvem som egentlig vil tilbringe tid med meg. 

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Er ikke vits i å trenge seg på folk eller

Anonymkode: 7c7a9...ccc

Kjære deg. Kanskje du har feil venner? I mine yngre dager var jeg som deg. Jeg ordnet alle avtaler, kjørte langt, hentet/leverte, ventet med et smil og strakk meg for langt for å beholde vennene mine. Når jeg sluttet med dette, mistet jeg alle. Nå i ettertid kan jeg se at det var fordi min atferd gjorde at de tok meg for gitt; jeg ble aldri sur om de brøt avtaler, jeg dro til dem- og krevde aldri at det var deres tur til å komme til meg..etc. 
 

Å være ensom er forferdelig. Men å være ensom med «venner» er verre. Du må kanskje tåle å være ensom en periode , men jeg synes for din skyld du skal la være å ta kontakt med de som ikke gir deg noe tilbake. Så får du se om de synes du er verdt å beholde eller ikke. For hvis du ikke hører noe, er det sårt. Men det lærer deg noe; nemlig at du ikke lenger kan være en «pushover» som alltid er der. Men heller finne venner som gir og tar- det finnes det mange av. En del av voksenlivet vil være å miste vennskap du trodde betydde noe, og samtidig skaffe deg nye som gir noe tilbake. Du skal bruke kreftene dine på gode venner, men ikke på bekostning av deg selv. 
 

når man har få venner, kan man fort bli ivrig og kanskje også litt intens i kontakten. Vil ringes, vil møtes ofte etc. Kanskje du kan øve deg på å møte noen, si at det var hyggelig, og deretter la det være opp til dem å avtale neste? Eller ihvertfall annenhver gang? På den måten lærer du dem indirekte at du ikke er en som alltid er der, som også har verdi og som er verdt å vente på. 
 

Det jeg tror du bør gjøre, er å finne på noe som gir deg noe- uten vennene dine. Kan du besøke familie oftere? Kan du trene? Kan du begynne på en aktivitet som du er flink til, og som ikke er slik at mange kjenner hverandre? Typisk lagsport kjenner alle hverandre, men jeg tenkte mer på type fotokurs for ungdom 18-25, språkkurs, ridning, matlaging etc? Det er ikke sikkert disse aktivitetene passer for deg, men prøv å finne noe som passer. Det lureste du kan gjøre for deg selv er å fylle tiden din med nye mennesker- da øker du sjansen for å treffe noen du liker. Om ikke annet, får du noe spennende å snakke om når du møter de gamle vennene dine. 
gjør noe for deg selv- det virker. 
 

en annen ting du kan gjøre, er å jobbe med det fysiske. Trene, spise sunt, lese bøker, sminke deg og ordne håret. Jeg sier ikke det fordi det er viktig å se bra ut. Men fordi jeg av erfaring vet at når man føler seg vel på utsiden, kommer gjerne innsiden etter. 
 

jeg ønsker deg masse lykke til. Jeg er sikker på at du er en super jente. Dette varer ikke evig, men mens du venter, må du gjøre noe. Ikke sett deg ned og fortvil over smilende venninnegjenger på Instagram. Gå ut og skaff din egen❤️

Anonymkode: 4ecc7...c7a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvor bra dette forslaget er. Det er oppskriften på å ende opp som einstøing spør du meg. Det begynner med at alle tar avstand og ikke vil tilbringe tid med deg. Du forstår ikke hvorfor, men forsoner deg med at du er en sisteprio og siste alternativ hos alle. Du begynner å trives i eget selskap. Mer og mer. Helt til du faktisk foretrekker å være alene. Plutselig en dag skjer det noe, hvor du er avhengig av at noen stiller opp. Du blir kanskje syk og kommer deg ikke opp og ut for å handle deg mat. Og du har ingen du kan ringe. 

"Lær deg å trives i eget selskap, livsviktig i dagens iskalde samfunn." 

Ikke enig. I dagens iskalde samfunn er det viktig å ha hvertfall én du kan stole på. Ts, ikke gi opp. Start på nytt, og prøv å skaff deg nye venner. Hobbyer og aktiviteter, finn noen med felles interesse. Det er VIKTIG, og du er viktig. Husk at vi er flokkdyr. 

Anonymkode: 0fd8f...e3b

Så flott skrevet! Og helt riktig!

Anonymkode: 4ecc7...c7a

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvor bra dette forslaget er. Det er oppskriften på å ende opp som einstøing spør du meg. Det begynner med at alle tar avstand og ikke vil tilbringe tid med deg. Du forstår ikke hvorfor, men forsoner deg med at du er en sisteprio og siste alternativ hos alle. Du begynner å trives i eget selskap. Mer og mer. Helt til du faktisk foretrekker å være alene. Plutselig en dag skjer det noe, hvor du er avhengig av at noen stiller opp. Du blir kanskje syk og kommer deg ikke opp og ut for å handle deg mat. Og du har ingen du kan ringe. 

"Lær deg å trives i eget selskap, livsviktig i dagens iskalde samfunn." 

Ikke enig. I dagens iskalde samfunn er det viktig å ha hvertfall én du kan stole på. Ts, ikke gi opp. Start på nytt, og prøv å skaff deg nye venner. Hobbyer og aktiviteter, finn noen med felles interesse. Det er VIKTIG, og du er viktig. Husk at vi er flokkdyr. 

Anonymkode: 0fd8f...e3b

Jeg sier ikke at forslaget mitt er bra. Men at det er en måte å leve på, er jo mange måter å leve på som sagt.

Å trives i eget selskap er da veldig viktig, mange har ikke nære venner. Derfor synes jeg bekjentskap er viktig, noen man kan møte av og til. Enten det er liten prat utendørs, gå tur sammen etc.

Er ikke imot at man skal finne seg venner, jeg tenker at det er veldig vanskelig. Så da er det viktig å ha det så bra man kan på egenhånd. Vi lever i et iskaldt samfunn.

Anonymkode: 9dba9...950

[AnonymBruker]

sitter mange psykologer her ser jeg de kan jo best de!

Anonymkode: 16846...6c3

[Gjest Lommerusk]

Kjære TS! Hvor holder du til? Hadde definitivt hatt lyst å bli kjent med deg! Dette høres ikke noe greit ut  

[Paradoxx]

Sender deg gode tanker ❤️

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

sitter mange psykologer her ser jeg de kan jo best de!

Anonymkode: 16846...6c3

Herregud,hva er det for slags idiotisk ting å si? En fortvilet jente har laget denne tråden, og vi er flere som har skrevet lange innlegg med tips til hva hun kan gjøre for å få det litt bedre. Jeg har selv vært i hennes sko og snakker av erfaring.

Anonymkode: 0fd8f...e3b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud,hva er det for slags idiotisk ting å si? En fortvilet jente har laget denne tråden, og vi er flere som har skrevet lange innlegg med tips til hva hun kan gjøre for å få det litt bedre. Jeg har selv vært i hennes sko og snakker av erfaring.

Anonymkode: 0fd8f...e3b

Ble det bedre for deg eller har du der slik fortsatt? Er også ekstremt ensom, føler livet mitt ikke har noen mening 

Anonymkode: 85954...727

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mange gode råd men ville bare si at du er ikke alene om å føle det slik ❤️

Anonymkode: fe326...899

[AnonymBruker]

Jeg foreslår at du søker etter med-ensomme i ditt distrikt. Ja, jeg vet at det er å oute seg selv. Men det er ikke farlig, bare ubehagelig. Finn en arena der du kan annonsere at du er ensom (her, facebook, etc..) og søker folk som også er ensomme slik at dere kan være ex-ensomme sammen. For det er ganske mange ensomme der ute. Du er en av veldig mange, ikke en enslig ensom blant alle som har det gøy sammen (selv om det føles slik).

Og over sommeren: hva er du interessert i? Liker du hester? Hunder? Gårdsdyr? Barn? Naturen? Håndball? Finn et par-tre ting du interesserer deg i og søk opp grupper som driver med dette nær deg. Oppsøk dem. Ikke med intensjonen om å finne venner, men med intensjonen om å sosialisere med folk som har noe til felles med deg. Fordi det er godt for oss alle. Røde kors, old-girls sport, turgrupper, lesesirkler, frivillig på besøksgård eller for en organisasjon som tar imot forlatte dyr - Finn din ting. Gå inn for den. 

Anonymkode: 14ecc...347

[AnonymBruker]

Har det på samme måte, er også 24 og uten barn. De få vennene jeg har er veeeldig opptatt med sitt (hus, kjæreste/samboer, jobb osv) og det er ALLTID jeg som tar initiativ. Men vi har det alltid fint når vi først henger så jeg velger å ikke tenke at det er fordi det feiler meg noe, heller at de er litt ego til tider som tenker på seg selv og sitt før andre... 

Har ikke noe særlig råd annet enn å fortsett å inviter deg selv. Er ikke så mye annet å gjøre.

Anonymkode: 5150b...02e