Vennene til samboer kommer aldri på besøk. Jeg vet knapt hvordan de ser ut.

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har nå vært sammen i 4 år og bodd sammen i 3. Han flyttet til meg, som er 35 min unna hans by, hvor han har familie og alle vennene sine. 
Noenjet synes er rart er at det er kun et fåtall sv hans venner som har vært her og besøkt han. Tror det kun er 1 som har gjort det, og det var i fjor en gang. Resten vet ikke hvor han bor eller noe. Noe jeg synes er veldig veldig rart når man er barndomsvenner. 
De har treftes iblant men det er alltid samboeren min som må dra dit, enten det er på besøk eller på en eller annen sammenkomst, de gidder aldri komme ut til oss.Slik at jeg kjenner jo ikke vennene hans. Vi har et barn sammen og kan ikke bli med han og kjøre langt på besøk på ettermiddag/kveldene Om det går utover leggingen til barnet, Men de tar aldri initiativ til å verken komme på besøk eller få besøk. Det er alltid samboer som må trå til og som regel er det han som ender med å må reise ned til dem og ikke omvendt. 

Nå er familien hans lik, de er ikke akkurat på besøk ofte. Men det er en annen historie. 
 

aMen er det normalt å være sånn? De er alle dammen byfolk. Jeg er ikke, kommer fra bygda og er ikke vant til sånn kald oppførsel. Så kan jo bare hende det er jeg som er den «uvanlige» her. Eller? 

Anonymkode: 4fbf0...846

[AnonymBruker]

Tar dere kontakt med dem for å invitere dem til dere?

I dag kvier mange seg for å dra uanmeldt, jeg er sånn selv, synes det er greit med en invitasjon (hvis det ikke er de nærmeste vennene mine, de kan jeg besøke eller få besøk av på sparket). Når de ikke har møtt deg, tenker de sikkert at du inviterer når det passer?

Anonymkode: 18c9f...12e

[AnonymBruker]

Kanskje de tenker det er naturlig siden det er hjemstedet hans?

Anonymkode: dbe9d...132

[Cinnamondiva]

Vel, høres merkelig ut ja, hørtes ut som enveis kjøring i vennskapet. Litt merkelig at dere ikke har truffet hverandre på en hjemmekoselig middag engang.

[Cinnamondiva]

Prøv å inviter på middag.

[AnonymBruker]

Det høres ikke uvanlig ut, nei. Jeg bor også i byen, og det er ganske vanlig at det er de som velger å flytte ut i hutteheita som må ta konsekvensene av det selv, og være de som kommer inn til byen. Det er jo en del av valget man tar: velger man å flytte vekk fra venner og familie, må man også tenke på at ikke alle gidder kjøre langt ut på landet for å besøke, og at det var en selv som valgte å innføre denne avstanden til alle man kjenner. 

 

Anonymkode: 0a2f1...08e

[tangent]

Jeg kjenner få av min manns kompiser. Når han treffer de er det som regel at de går ut og tar en øl, går på konsert eller kino etc. Sjelden de er hjemme hos hverandre. Etter folk fikk familier er det som regel best å treffes på nøytral grunn uten unger eller koner som henger med dem. Jeg har full forståelse og synes det er digg å ikke være vertinne! Og utflyttere er alltid komplisert. Det er tiltak å dra ut!

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke venner som kommer på besøk, eller jeg besøker. Det er bare sånn, slitsomt når andre maser om venner hele tiden, har ikke behov for besøk.

Anonymkode: 95ea2...879

[exictence]

Jeg hadde ikke kommet på besøk til noen uten å få invitasjon til det.

[AnonymBruker]

Sier samboeren at de ikke gidder komme? Har du spurt samboeren om dette? Familie er relevant. Da kan man begynne å lure på om han ikke vil at du skal møte andre mennesker, at han liker at du er litt isolert uten andre enn han selv. Kanskje vet han at familie og venner kunne avslørt han som egoistisk eller lignende, og han vil ikke ha deg rundt de. Er det samboeren din som lager unnskyldninger fordi han vil reise til de? Eller er det faktisk vennene og familien som ikke vil komme til dere? 

Anonymkode: 50ca9...6e3

[AnonymBruker]

Han lyver, han har sikkert ingen venner. Han er som de som har mistet jobben men ikke tør å si det til kona, så de står opp og går ut hver dag som om alt er normalt. Ville dumpet han.

Anonymkode: d79de...553

[AnonymBruker]

Noen er bare ikke så glad i å besøke hverandre. Min familie er slik. Vi er ikke spesielt nære, vi liker ikke å gå oppå hverandre. Vi treffes når det er dåp, bryllup og begravelser og det er stort sett det. 

Anonymkode: eeb69...578

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sier samboeren at de ikke gidder komme? Har du spurt samboeren om dette? Familie er relevant. Da kan man begynne å lure på om han ikke vil at du skal møte andre mennesker, at han liker at du er litt isolert uten andre enn han selv. Kanskje vet han at familie og venner kunne avslørt han som egoistisk eller lignende, og han vil ikke ha deg rundt de. Er det samboeren din som lager unnskyldninger fordi han vil reise til de? Eller er det faktisk vennene og familien som ikke vil komme til dere? 

Anonymkode: 50ca9...6e3

Ja de gidder ikke komme. De verken spør om vi vi ha besøk eller finne på noe i vår by. Alt skal foregå i deres by så de slipper å kjøre så langt, det er liksom samboers jobb. 

Samboer lager ikke unnskyldninger for å dra nei. Det er vennene hans som aldri besøker han. 
 

13 timer siden, exictence skrev:

Jeg hadde ikke kommet på besøk til noen uten å få invitasjon til det.

Rart. Spør du aldri om noen er hjemme og om du kan stille innom? Men regner med du inviterer folk på besøk i det minste? Hvis du har venner du vil holde kontakten med. 
 

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ikke uvanlig ut, nei. Jeg bor også i byen, og det er ganske vanlig at det er de som velger å flytte ut i hutteheita som må ta konsekvensene av det selv, og være de som kommer inn til byen. Det er jo en del av valget man tar: velger man å flytte vekk fra venner og familie, må man også tenke på at ikke alle gidder kjøre langt ut på landet for å besøke, og at det var en selv som valgte å innføre denne avstanden til alle man kjenner. 

 

Anonymkode: 0a2f1...08e

For det første så bor vi ikke uti huttiheita, vi bor en liten halvtime unna vennene hans. Samboer reiser til dem for å treffes men de gidder aldri kjøre til han. Det må da være gi og ta i et venneforhold, er ikke rettferdig at bare den ene skal «straffes» med å kjøre hver gang bare fordi den har valgt å flytte. 
ts 

Anonymkode: 4fbf0...846

[exictence]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Rart. Spør du aldri om noen er hjemme og om du kan stille innom? Men regner med du inviterer folk på besøk i det minste? Hvis du har venner du vil holde kontakten med. 

Anonymkode: 4fbf0...846

Jeg inviterer ofte på besøk hjem til meg. Det er hyggelig. Ellers kommer ikke folk bare innom. I hvert fall avtaler vi på sms eller noe.

Nei, jeg stikker ikke bare innom folk. Hvis jeg er i nærheten, så sender jeg gjerne en sms og sier at det hadde vært koselig om vedkommende hadde kommet på f.eks en cafe i nærheten, eller om vi skulle gå en tur, vi kan møtes ved der og der.

Hvis jeg vet venner kommer til der jeg bor, sier jeg at det hadde vært hyggelig om de kom tirsdag ettermiddag f.eks. Folk har lettere for å forholde seg til noe konkret, og noe man selv tar initiativ til å gjøre. 

[AnonymBruker]

Jeg bor i byen, men ikke like sentralt som vennene mine. Jeg inviterer aldri de hit, antar de foretrekker at vi møtes mer sentralt. Jeg spør hvertfall aldri om å få komme på besøk til noen, det høres masete ut, vil det jo bare hvis det passer. Spør om vi skal finne på noe snart, da dukker det alltid opp et passende sted. 

Men har du sagt dette til samboer? At du gjerne skulle hilst på de, og gjerne er vertinne? Om han spør konkret vil sikkert noen komme, men antar han også tenker det er bedre at han reiser langt enn at alle de andre gjør det (vi som er oppvokst i by tenker på 30+ min hver vei som relativt langt)

Anonymkode: 44193...e63

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor i byen, men ikke like sentralt som vennene mine. Jeg inviterer aldri de hit, antar de foretrekker at vi møtes mer sentralt. Jeg spør hvertfall aldri om å få komme på besøk til noen, det høres masete ut, vil det jo bare hvis det passer. Spør om vi skal finne på noe snart, da dukker det alltid opp et passende sted. 

Men har du sagt dette til samboer? At du gjerne skulle hilst på de, og gjerne er vertinne? Om han spør konkret vil sikkert noen komme, men antar han også tenker det er bedre at han reiser langt enn at alle de andre gjør det (vi som er oppvokst i by tenker på 30+ min hver vei som relativt langt)

Anonymkode: 44193...e63

Jeg har sagt til samboer at han bare må invitere de hjem til oss, og det har han gjort. Men de gidder aldri komme. Han må alltid komme dit. Ts 

Anonymkode: 4fbf0...846

[Sizz-]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor i byen, men ikke like sentralt som vennene mine. Jeg inviterer aldri de hit, antar de foretrekker at vi møtes mer sentralt. Jeg spør hvertfall aldri om å få komme på besøk til noen, det høres masete ut, vil det jo bare hvis det passer. Spør om vi skal finne på noe snart, da dukker det alltid opp et passende sted. 

Men har du sagt dette til samboer? At du gjerne skulle hilst på de, og gjerne er vertinne? Om han spør konkret vil sikkert noen komme, men antar han også tenker det er bedre at han reiser langt enn at alle de andre gjør det (vi som er oppvokst i by tenker på 30+ min hver vei som relativt langt)

Anonymkode: 44193...e63

Masete? Det er det dummeste jeg har hørt. Hvorfor er byfolk så høytidelige? Det er da ingenting som er koseligere enn når venner stikker innom, eller spør om vi er hjemme og vil ha et lite besøk. Glad jeg er rund i kantene på dette kjenner jeg. Huff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sizz- skrev:

Masete? Det er det dummeste jeg har hørt. Hvorfor er byfolk så høytidelige? Det er da ingenting som er koseligere enn når venner stikker innom, eller spør om vi er hjemme og vil ha et lite besøk. Glad jeg er rund i kantene på dette kjenner jeg. Huff

Men det er DEG. Du høres ikke ut som om du er introvert.. Du er klar over at rundt 1/3 av befolkningen er introvert, sant..? Jeg er sjeleglad jeg ikke har venner som "stikker innom" eller inviterer seg selv. 

Anonymkode: 0a2f1...08e

[AnonymBruker]

Etter at jeg og mine venner fikk barn treffes vi alltid ute på kafe eller utested, på kulturarrangementer eller i selskap hjemme hos hverandre. Uanmeldte besøk og stikke innom for å prate er det slutt på. Jeg hadde uansett ikke orket uanmeldte besøk.

Det er ikke alle som har et så nært forhold til sine venner at det blir naturlig med hjemmebesøk langt uti gokk. Dette gjelder nok særlig menn. Da er det lettere å bare treffes på kafé eller ta noen øl på puben. Terskelen blir høyere for å treffes siden dere bor utenfor byen. 

Anonymkode: 2ce86...95f

[Lønnesirup01]

Ang. det å "stikke innom" - det er en forskjell mellom by og bygd. Det må du egentlig bare forsone deg med, når du er sammen med en mann fra byen. Jeg er født og oppvokst i Oslo, og det å "stikke innom" har jeg ikke gjort siden jeg var 7 år.

For det første handler det om respekt for folks privatliv. For det andre handler det om at man som voksen er vanvittig opptatt. Jeg driver i disse dager og planlegger et venninnetreff, og det er en vanvittig koordinasjon da alle enten jobber, er med kjærester eller familier, reiser på hytter osv. For det tredje - bor dere utenfor alle de andre så er det klart de sjelden er i området og terskelen for å dra er høyere.

Jeg skal innrømme at jeg synes det er et ork å dra til venninner som bor selv i utkanten av byen (der det i Oslo kan ta meg 30-45 minutter med offentlig transport). Men det er klart at dersom jeg har en konkret invitasjon til noe helt spesifikt, der også andre venner er til stede, så drar jeg jo. Men da er det en helkveld med god mat og en feiring av et eller annet. Man reiser ikke bare for en kaffe.

Det er kanskje det som da mangler - en skikkelig invitasjon til en skikkelig middag/fest, men flere involvert.