Ville dere fått barn igjen?

[AnonymBruker]

I et tenkt tilfelle: hvis du var ung og lovende, og med bevisstheten om hva det innebærer å være forelder, ville du gjort det igjen?

Fra meg blir det et helt klart nei.

Barneperioden slik jeg husker den representerer for meg en lang, sammenhengende periode med «bremsene på». Livet ble satt ekstremt på vent. I løpet av disse årene hadde jeg et ganske passivt sexliv, manglende overskudd, tidsklemme, måtte nedprioritere karriere og sosialt liv, var ganske økonomisk tynnslitt, kranglet om meningsløse ting, slet med diagnoseproblematikk og problematferd, konstant lyd i huset, m.m. 
 

Nei, jeg hadde nok levd best som barnløs. Er det lov å si?

Anonymkode: 999fa...4ab

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det lov å si, det betyr ikke at du ikke er glad i barna dine, dette er bare tanker. Jeg fikk barn seint i mine egne øyne. Jeg ville gjerne fått de igjen, men jeg ville ventet enda lengre enn det jeg gjorde! Ja jeg blir litt eldre som mormor/farmor men kunne gjort mye mer for min egen del i noen år til😂

Anonymkode: a797e...3ff

[AnonymBruker]

Nei. Angrer på at jeg fikk barn. 

Anonymkode: bea16...a7c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei. Angrer på at jeg fikk barn. 

Anonymkode: bea16...a7c

Det er den følelsen jeg også har 😢

Hva føler du at du går glipp av?

Anonymkode: 999fa...4ab

[mammahjarte]

Ja eg ville heilt klart fått barn igjen, men eg forstår at det ikkje gjelder alle. Og det er strengt tatt ikkje lov å sei, men du er nok langt i frå den einaste som tenkje slik. For meg var det å få barn ein av dei største og viktigaste tinga eg har opplevd frå start til slutt. Eg er nesten ikkje interessert i noko anna enn barnet mitt (bortimot), det er som om hjernen min har blitt skrudd om. Eg er ikkje viktig lenger, barna mine er. Kjemperart fordi eg ser verden på ein ny måte, og veldig mykje er ting som bare er intuitivt. Eg kunne ingenting om nyfødte når eg fekk barnet opp i armane, det meste kom av seg sjølv. Utrolig fasinerande.

[AnonymBruker]

Jeg har fått barn igjen. Et par år tidligere og 3 i stedenfor kun 2. 

Anonymkode: 958b5...27a

[AnonymBruker]

Ja, helt klart. Synes det er morsomt, givende og koselig å ha barn, selv om det selvsagt er tidvis utrolig slitsomt. Men den følelsen å ha sin egen familie, noen å dele tradisjoner med, noen å oppleve verden på helt på nytt og noen å elske helt ubetinget er verdt det for min del. 

Anonymkode: fc2a8...558

[AnonymBruker]

1 minutt siden, mammahjarte skrev:

Ja eg ville heilt klart fått barn igjen, men eg forstår at det ikkje gjelder alle. Og det er strengt tatt ikkje lov å sei, men du er nok langt i frå den einaste som tenkje slik. For meg var det å få barn ein av dei største og viktigaste tinga eg har opplevd frå start til slutt. Eg er nesten ikkje interessert i noko anna enn barnet mitt (bortimot), det er som om hjernen min har blitt skrudd om. Eg er ikkje viktig lenger, barna mine er. Kjemperart fordi eg ser verden på ein ny måte, og veldig mykje er ting som bare er intuitivt. Eg kunne ingenting om nyfødte når eg fekk barnet opp i armane, det meste kom av seg sjølv. Utrolig fasinerande.

All ære til deg, men jeg er ikke der altså. Har nærmest utviklet meg mer og mer i egoistisk retning etter at jeg innser mer og mer alt jeg ikke får tatt del i. «Ingen ting» er enkelt med barn. Alt er en kabal der samboer og jeg må legge puslespill for å klare å håndtere noe så trivielt som å levere og hente på skole/barnehage. Seminarer, reiser, overtid lar seg aldri gjøre å kaste seg på uten å ha planlagt detaljene.

Anonymkode: 999fa...4ab

[AnonymBruker]

Ja jeg ville fått barn igjen. Visst er det slitsomt, helt for jævlig slitsomt til tider, men jeg synes det går bedre og bedre. Og totalt sett er det mye glede i å ha barna våre. Det hadde føltes rart om det bare skulle vært meg og mannen i all fremtid. 

Anonymkode: 6b3ad...eaf

[AnonymBruker]

Nei. Å få barn jeg endte opp med alene har skapt så mange problemer og gjort så mye skade. Så mange mennesker som hater meg og som aldri mere snakker til meg, så ensom som etter jeg fikk barn har jeg aldri vært. 
selvfølgelig elsker jeg barnet men hadde jeg kunne valgt igjen hadde jeg ikke gjort det. 

Anonymkode: 031b5...405

[AnonymBruker]

Absolutt. Ville egentlig ikke ha barn, men på en barnslig og ikke-gjennomtenkt måte, men har nå tre og ønsker meg egentlig enda en. Elsker tanken på å få ungene hjem når de er voksne, at vi kan være en flokk. Synes også småbarnstiden er herlig, men har selvstendige barn som stortsett klarer det meste selv og er ute hele dagen fra de er 3-4. 

Anonymkode: 97097...826

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

All ære til deg, men jeg er ikke der altså. Har nærmest utviklet meg mer og mer i egoistisk retning etter at jeg innser mer og mer alt jeg ikke får tatt del i. «Ingen ting» er enkelt med barn. Alt er en kabal der samboer og jeg må legge puslespill for å klare å håndtere noe så trivielt som å levere og hente på skole/barnehage. Seminarer, reiser, overtid lar seg aldri gjøre å kaste seg på uten å ha planlagt detaljene.

Anonymkode: 999fa...4ab

Men da er det kanskje mer hverdagsituasjonen og yrkene enn barna i seg selv? 

Opplever ikke at det er så voldsomme kabaler som må legges for å få vært med på det vi vil, har vel i grunn fått til det meste. 

Anonymkode: 6b3ad...eaf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Å få barn jeg endte opp med alene har skapt så mange problemer og gjort så mye skade. Så mange mennesker som hater meg og som aldri mere snakker til meg, så ensom som etter jeg fikk barn har jeg aldri vært. 
selvfølgelig elsker jeg barnet men hadde jeg kunne valgt igjen hadde jeg ikke gjort det. 

Anonymkode: 031b5...405

Som i at du må si nei til ting, og møter liten forståelse?

Anonymkode: 999fa...4ab

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men da er det kanskje mer hverdagsituasjonen og yrkene enn barna i seg selv? 

Opplever ikke at det er så voldsomme kabaler som må legges for å få vært med på det vi vil, har vel i grunn fått til det meste. 

Anonymkode: 6b3ad...eaf

Kanskje mer at jeg har «feil» verdier. Jeg vil ofre meg på jobb, være et «ja-menneske» og posisjonere meg og tjene best mulig. Ser ingen verdi i å være den som drar tidlig hjem for å leke kjedelig familie.

Anonymkode: 999fa...4ab

[AnonymBruker]

Ja, men 10 år før 

Anonymkode: 60a1e...bb5

[AnonymBruker]

Ville vært foruten vist jeg viste hva som kom. Men nå vil jeg jo absolutt ikke være uten mitt barn. Selv om livet er knallhardt til tider.... 

Anonymkode: 500ed...de8

[Gjest Geirfuglen]

Nei, det ville jeg ikke. Livet er blitt altfor fullt av bekymringer. 

[AnonymBruker]

Jeg ville absolutt gjort det igjen! Jeg ville ikke ha barn i utgangspunktet, før jeg møtte mannen jeg er sammen med nå. Barn ga livet mitt en helt ny betydning og en ubeskrivelig kjærlighet. 

Anonymkode: dae52...5c5

[AnonymBruker]

Mulig nei.. det å få barn har gjort meg så utrolig sårbar. Det liker jeg naturligvis ikke. Men likevel; å få barn har også beriket meg på måter jeg ikke trodde var mulig. 

Anonymkode: 025d9...c79

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som i at du må si nei til ting, og møter liten forståelse?

Anonymkode: 999fa...4ab

Nei. Barnefar som styrer mitt liv. Alle mine venner var fra barnefars hjemsted, jeg har ingen igjen. og ettersom jeg er alene hele tiden finnes det ikke tid eller overskudd igjen til å få nye venner. 

Anonymkode: 031b5...405