Null kommunikasjon med far

[AnonymBruker]

Trenger gode råd. 
 

Jeg og eksen kommer ikke så godt overens. Jeg prøver og prøver. Vi har en sønn sammen. Så derfor jeg ønsker et så godt samarbeid som overhode mulig. 
 

Vi går regelmessig til familievernkontoret for samtaler for å jobbe med samarbeidet. Det var mitt forslag, far ønsket egentlig ikke. Men føler det ikke hjelper. Jeg blir irritert også starter kranglene. Jeg ønsker å løse problemene, men han gir meg heller en kald skulder. 
Hver gang vi diskuterer et problem så sklir han ut og kjefter på meg over gamle problemer. Så er diskusjonen ferdig. 
 

Han blokkerer meg fullstendig ut med alt. Jeg får aldri vite hva han og gutten gjør på. Gutten er så liten at han ikke kan fortelle meg hva de har gjort på. Jeg er åpen i kommunikasjonen til han. Forteller hva som skjer i barnehagen, positive og negative ting. Gir viktige beskjeder. Inviterer far med på aktiviteter med barnet sammen, men han vil aldri. Sender bilder og videoer. Ringer han om jeg sliter med noe og trenger å snakke med han om barnet. Han er alltid sur og avviser meg. 

Far har tilogmed latt være å informere meg om viktige ting i barnehagen. Skjulte papirer fra ppt og nektet å være med på møte med de. Han dro på et foreldremøte en gang alene for jeg spurte og jeg kunne ikke da. Han fortalte meg ikke hva de snakket om og jeg måtte spørre barnehagen selv. Jeg måtte gi barnehagen beskjed at hvis de hadde viktig informasjon så måtte de ringte meg hvis barnet var til far. 
Han glemmer av klærne til barnet hele tiden. Fikk telefon fra barnehagen hvor de spurte om jeg kunne komme med regntøy og støvler for barnet ikke hadde. De lå hjem til far. Samme med vinterdress og votter. Det var mens far hadde samvær. Jeg spurte om de hadde ringt far og de sa han ikke svarte på telefonen. De syntes det var trist at barnet ikke hadde tøy til å gå ut å leke med de andre barna. Så da begynte jeg å kjøpe dobbelt å ha liggende. 

Det var jeg som slo opp etter jeg hadde forsøkt å fikse problemene våre lenge. Tvang han med til familieterapeut og alt. Men jeg mistrivdes i forholdet så mye at jeg ikke maktet mer. Virker som han fortsatt bærer nag. 1 1/2 år siden bruddet nå. Forholdet var vanskelig fra begynnelsen av når jeg gjennomskuet han. Han svindlet meg flere ganger gjennom forholdet og satte meg i en vanskelig økonomisk situasjon. Ikke hjalp han til i huset eller med barnet. Svært lite engasjert. Nesten følelsesløs til tider. Vi hadde ikke sex på over 1 år og jeg mistenker han var utro. Kritiserte utseende mitt etter fødselen. Følte meg bare liten og ubetydelig. 
 

Han har barnet 10 dager i mnd. Har hyppige møter om samværet og trapper opp samværet for hvert møte. Men nå har jeg mine tvil. 
 

Nå reiste barnet på ferie med faren. Ikke forteller han meg hvor eller hva de skal. Ikke svarer han meg på meldinger. Jeg har sendt 2 meldinger på 1 uke hvor jeg spør hva planene er, om barnet koser seg og om jeg kunne få se bilder/videoer. 
 

Da jeg hadde barnet på ferie så sendte jeg ofte bilder, videoer og fortalte hva vi hadde gjort på. For jeg syntes det er riktig å la far vite og koselig for han å se de. 
 

Da far kom for å hente barnet så rev han barnet skrikende ut av armene mine og stappet ungen i bilen. Jeg ble ganske opprømt, jeg turte ikke å si noe i frykt av å skape en scene foran barnet. Barnet ønsket ikke å bli med far og skrek. Jeg spurte far om ikke han kunne være her litt til barnet ble klar for å bli med, men det hadde han ikke tid til sa han. Han hadde noen som venter på de. Har gode erfaringer på det før hvor jeg er tilstede en stund til barnet er klar for å si hade. Far har revet barnet ut av armene mine flere ganger før.. det er skikkelig hjerteknusende. 
 

Hvorfor skal han være slik? Jeg prøver og prøver. Jeg gir opp snart. Beklager for veldig langt innlegg, men følte for å tømme meg litt. 
 

Fortvilt mamma

Anonymkode: 73a27...156

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal gi opp den daglige delingen. Det er faktisk ikke slik at alle deler bilder og videoer av barna med hverandre når de er skilt. Min kjæreste har barn fra før og har ikke en slik relasjon til sin ekskone. Begge stoler på at den andre tar seg av barna og at de har det fint, uten å måtte trenge "bevis". Og så er det faktisk slik når man er skilt så er man ikke kjernefamilien lenger, og man har ikke den samme dialogen mellom seg om barna, utenom det strengt nødvendige. 

Det virker litt som at dette forverres ved at du maser. Da skal han demonstrere at når han har sønnen skal han ha ham for seg selv, og han trenger ikke informere deg om alt. Jeg tenker han holder ekstra igjen fordi han synes du blander deg.

Anonymkode: 4f77b...ebf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du skal gi opp den daglige delingen. Det er faktisk ikke slik at alle deler bilder og videoer av barna med hverandre når de er skilt. Min kjæreste har barn fra før og har ikke en slik relasjon til sin ekskone. Begge stoler på at den andre tar seg av barna og at de har det fint, uten å måtte trenge "bevis". Og så er det faktisk slik når man er skilt så er man ikke kjernefamilien lenger, og man har ikke den samme dialogen mellom seg om barna, utenom det strengt nødvendige. 

Det virker litt som at dette forverres ved at du maser. Da skal han demonstrere at når han har sønnen skal han ha ham for seg selv, og han trenger ikke informere deg om alt. Jeg tenker han holder ekstra igjen fordi han synes du blander deg.

Anonymkode: 4f77b...ebf

Men jeg synes det er riktig å informere hvor/hva de skal gjøre? 
De blir borte i flere uker. I det minste vite om de er i byen/kommunen i det minste. 
 

Far hadde lovet på familievernkontoret at han skulle sende et bilde iblant eller skrive litt om hva de har gjort på. Det har han ikke holdt. Virker som han bare sier det for å jatte med meg der. 
 

ts

Anonymkode: 73a27...156

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg synes det er riktig å informere hvor/hva de skal gjøre? 
De blir borte i flere uker. I det minste vite om de er i byen/kommunen i det minste. 
 

Far hadde lovet på familievernkontoret at han skulle sende et bilde iblant eller skrive litt om hva de har gjort på. Det har han ikke holdt. Virker som han bare sier det for å jatte med meg der. 
 

ts

Anonymkode: 73a27...156

Ja, det er jeg enig i, han kunne godt informert om hvor de drar. Men jeg regner med at denne trassen både skyldes følelser rundt bruddet, samt at du har mast litt for mye om dette tidligere. Da blir han trassig og skal straffe deg ved å kutte deg helt av. 

Det vanskeligste når man skilles med barn er jo nettopp at man ikke får avstanden man trenger. Den beste måten å komme videre etter et brudd er å kutte all kontakt. Har man barn, må man jo ha et minimum av kontakt uansett. Men mange gjør det vel så lite som mulig, nettopp for å skåne seg selv. 

Jeg tror du må ta med i betraktningen at han rett og slett er skikkelig lei seg etter bruddet (som for menn oftest kommer til uttrykk gjennom sinne). At det var en god beslutning for deg å dra er nok sant, men det endrer ikke det faktum at han trenger tid på å komme seg videre.

Anonymkode: 4f77b...ebf

[AnonymBruker]

Kutt ut. Far er ikke interessert, slutt å bruk tid og energi på han. DITT ansvar er BARNET. Ikke far, og ikke fars relasjon til ungen heller. 

Informer BHG om når du skal hente og når far skal hente, og la det være med det. FAr har ikke levert nødvendig tøy? Da må BHG ringe far, det er nemlig hans ansvar når han har ungen. Vær helt tydelig overfor BHG om dette, ikke ditt ansvar når far har barnet. Antar at du ikke har tvunget på far et samvær på ca 30%, så hvis han skal ha det, så må han ta ansvar for det. 

Du må lære deg at du kan ikke endre andre enn deg selv. Når far åpenbart ikke vil ha den kontakten du har sett for det, så vil han ikke det, selv om du maser, både daglig og via FVK. Han er ikke interessert, og du får ikke endret det ved å løpe etter han. Kanskje det står i noen pedagogiske bøker at det er sååå viktig med god kontakt mellom mor og far, men du kan fortsatt ikke tvinge far til noe sånt. Så da gjør du livet ditt enklere ved å slutte å mase. 

Anonymkode: 8dcbd...9d5

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kutt ut. Far er ikke interessert, slutt å bruk tid og energi på han. DITT ansvar er BARNET. Ikke far, og ikke fars relasjon til ungen heller. 

Informer BHG om når du skal hente og når far skal hente, og la det være med det. FAr har ikke levert nødvendig tøy? Da må BHG ringe far, det er nemlig hans ansvar når han har ungen. Vær helt tydelig overfor BHG om dette, ikke ditt ansvar når far har barnet. Antar at du ikke har tvunget på far et samvær på ca 30%, så hvis han skal ha det, så må han ta ansvar for det. 

Du må lære deg at du kan ikke endre andre enn deg selv. Når far åpenbart ikke vil ha den kontakten du har sett for det, så vil han ikke det, selv om du maser, både daglig og via FVK. Han er ikke interessert, og du får ikke endret det ved å løpe etter han. Kanskje det står i noen pedagogiske bøker at det er sååå viktig med god kontakt mellom mor og far, men du kan fortsatt ikke tvinge far til noe sånt. Så da gjør du livet ditt enklere ved å slutte å mase. 

Anonymkode: 8dcbd...9d5

Vil jo gjerne ha et normalt samarbeid for barnets skyld. 
 

Jeg har sagt til barnehagen at de skal ringe far når han har samvær, men når far ikke tar telefonen så ringer jo barnehagen meg. For jeg er jo forelderen til barnet. 
 

Jeg maser ikke daglig. Sender i snitt 3 meldinger i mnd. Vi har møter på fvk 1 gang i mnd kanskje. 
 

ts

Anonymkode: 73a27...156

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil jo gjerne ha et normalt samarbeid for barnets skyld. 
 

Jeg har sagt til barnehagen at de skal ringe far når han har samvær, men når far ikke tar telefonen så ringer jo barnehagen meg. For jeg er jo forelderen til barnet. 
 

Jeg maser ikke daglig. Sender i snitt 3 meldinger i mnd. Vi har møter på fvk 1 gang i mnd kanskje. 
 

ts

Anonymkode: 73a27...156

Men han er ikke interessert. Han må ta ansvar - han er da voksen? Eller har du to barn? Og vil du ha det? 

Anonymkode: 8dcbd...9d5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er jeg enig i, han kunne godt informert om hvor de drar. Men jeg regner med at denne trassen både skyldes følelser rundt bruddet, samt at du har mast litt for mye om dette tidligere. Da blir han trassig og skal straffe deg ved å kutte deg helt av. 

Det vanskeligste når man skilles med barn er jo nettopp at man ikke får avstanden man trenger. Den beste måten å komme videre etter et brudd er å kutte all kontakt. Har man barn, må man jo ha et minimum av kontakt uansett. Men mange gjør det vel så lite som mulig, nettopp for å skåne seg selv. 

Jeg tror du må ta med i betraktningen at han rett og slett er skikkelig lei seg etter bruddet (som for menn oftest kommer til uttrykk gjennom sinne). At det var en god beslutning for deg å dra er nok sant, men det endrer ikke det faktum at han trenger tid på å komme seg videre.

Anonymkode: 4f77b...ebf

Mulig han er sint fordi jeg har fått meg en ny kjæreste. Informerte far om det og ikke tenkt å introdusere han for barnet før jeg er helt sikker på forholdet. 
 

Kan være noe der. 
 

Han kan bare være så lei seg som han bare vil, akkurat den driter jeg i etter hva han har gjort mot meg. Men til tross for alt han har gjort så klarer jeg faktisk å klistre på et smil å være venner rundt barnet vårt. Iallfall være høflig. For mener at man må klare å skille litt fra våre personlige følelser for barnas skyld. Hvis ikke kommer han til å være en bitter mann resten av livet. Da vi var sammen så klarte han aldri å slutte å snakke dritt om sin eks. Rundt meg eller familien sin. Så vil ikke forestille meg hva han sier om meg nå. 
Jeg har holdt familien min bort ifra våres konflikter så godt som jeg kan, men fortalte pappa om svindelen. Han tok seg en alvorsprat med han da han kom å hentet tingene sine. Pappa var verken truende eller noe, sa bare det han mente. Etter det så nekter far å komme hjem til meg og tror at han blir bakholdsangrepet av min far. Sa også at han ikke likte at pappa var rundt sønnen hans. Min far er en god og engasjert bestefar. Sønnen min elsker han. Svindelen var snakk om nesten 150 000kr pluss at han snyltet på meg mens vi slet med å få endene til å møtes. 
 

Til tross for dette så prøver jeg. Men tror jeg gir opp snart. Jeg orker ikke mer og det tapper meg for energi totalt. Jeg lever vel i en naiv verden hvor alt er perfekt. Alltid trodd det beste om alle og at folk har en god side. 

Faren bidrar heller ikke og er nå sikkert bitter for at nav tok skattepengene hans og ilagt han lønnstrekk. 

Jeg får vel bare gi meg og la han seile sin egen sjø. 

Anonymkode: 73a27...156

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men han er ikke interessert. Han må ta ansvar - han er da voksen? Eller har du to barn? Og vil du ha det? 

Anonymkode: 8dcbd...9d5

Voksen? Vel han har knapt tatt ansvar for seg selv den tiden vi var sammen. Tror ikke han har endret seg stort på 1 års tid. 
 

Vel på et tidspunkt hadde jeg 3 barn da jeg tok meg av hans første sønn, vår felles sønn og han selv. Jeg gjorde alt. Jeg får bare gi meg nå. Jeg makter ikke stort mer av han. 
 

ts

Anonymkode: 73a27...156

[AnonymBruker]

Så gi opp, da. Du valgte denne mannen som far til ditt barn, og nå er han det. Dere har avsluttet ekteskapet  og han har markert ganske tydelig hvor mye (lite) han vil bidra med. Det virker som du pisker en død hest her.

Anonymkode: 4f77b...ebf

[AnonymBruker]

Bare gi opp TS. Jeg hadde det også slik. Nå gir jeg f. Har de ikke klær - ring far. Kommer de ikke til tannlege? - ring far. Er det vennegruppe? - ring far.. osv. Jeg driter i hele fyren, - og forventer at han tar ansvar for barnas trygghet og behov når de er hos han. Det er alt jeg kan gjøre (det var mye frustrasjon før). 
 

Han var totalt fraværende og umoden når de var små, nå som de er skolebarn - klarer han seg bra! Det går seg til. Man blir vant til å ikke vite - og vant til å ikke samarbeide. 

Anonymkode: 136d0...c59

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trenger gode råd. 
 

Jeg og eksen kommer ikke så godt overens. Jeg prøver og prøver. Vi har en sønn sammen. Så derfor jeg ønsker et så godt samarbeid som overhode mulig. 
 

Vi går regelmessig til familievernkontoret for samtaler for å jobbe med samarbeidet. Det var mitt forslag, far ønsket egentlig ikke. Men føler det ikke hjelper. Jeg blir irritert også starter kranglene. Jeg ønsker å løse problemene, men han gir meg heller en kald skulder. 
Hver gang vi diskuterer et problem så sklir han ut og kjefter på meg over gamle problemer. Så er diskusjonen ferdig. 
 

Han blokkerer meg fullstendig ut med alt. Jeg får aldri vite hva han og gutten gjør på. Gutten er så liten at han ikke kan fortelle meg hva de har gjort på. Jeg er åpen i kommunikasjonen til han. Forteller hva som skjer i barnehagen, positive og negative ting. Gir viktige beskjeder. Inviterer far med på aktiviteter med barnet sammen, men han vil aldri. Sender bilder og videoer. Ringer han om jeg sliter med noe og trenger å snakke med han om barnet. Han er alltid sur og avviser meg. 

Far har tilogmed latt være å informere meg om viktige ting i barnehagen. Skjulte papirer fra ppt og nektet å være med på møte med de. Han dro på et foreldremøte en gang alene for jeg spurte og jeg kunne ikke da. Han fortalte meg ikke hva de snakket om og jeg måtte spørre barnehagen selv. Jeg måtte gi barnehagen beskjed at hvis de hadde viktig informasjon så måtte de ringte meg hvis barnet var til far. 
Han glemmer av klærne til barnet hele tiden. Fikk telefon fra barnehagen hvor de spurte om jeg kunne komme med regntøy og støvler for barnet ikke hadde. De lå hjem til far. Samme med vinterdress og votter. Det var mens far hadde samvær. Jeg spurte om de hadde ringt far og de sa han ikke svarte på telefonen. De syntes det var trist at barnet ikke hadde tøy til å gå ut å leke med de andre barna. Så da begynte jeg å kjøpe dobbelt å ha liggende. 

Det var jeg som slo opp etter jeg hadde forsøkt å fikse problemene våre lenge. Tvang han med til familieterapeut og alt. Men jeg mistrivdes i forholdet så mye at jeg ikke maktet mer. Virker som han fortsatt bærer nag. 1 1/2 år siden bruddet nå. Forholdet var vanskelig fra begynnelsen av når jeg gjennomskuet han. Han svindlet meg flere ganger gjennom forholdet og satte meg i en vanskelig økonomisk situasjon. Ikke hjalp han til i huset eller med barnet. Svært lite engasjert. Nesten følelsesløs til tider. Vi hadde ikke sex på over 1 år og jeg mistenker han var utro. Kritiserte utseende mitt etter fødselen. Følte meg bare liten og ubetydelig. 
 

Han har barnet 10 dager i mnd. Har hyppige møter om samværet og trapper opp samværet for hvert møte. Men nå har jeg mine tvil. 
 

Nå reiste barnet på ferie med faren. Ikke forteller han meg hvor eller hva de skal. Ikke svarer han meg på meldinger. Jeg har sendt 2 meldinger på 1 uke hvor jeg spør hva planene er, om barnet koser seg og om jeg kunne få se bilder/videoer. 
 

Da jeg hadde barnet på ferie så sendte jeg ofte bilder, videoer og fortalte hva vi hadde gjort på. For jeg syntes det er riktig å la far vite og koselig for han å se de. 
 

Da far kom for å hente barnet så rev han barnet skrikende ut av armene mine og stappet ungen i bilen. Jeg ble ganske opprømt, jeg turte ikke å si noe i frykt av å skape en scene foran barnet. Barnet ønsket ikke å bli med far og skrek. Jeg spurte far om ikke han kunne være her litt til barnet ble klar for å bli med, men det hadde han ikke tid til sa han. Han hadde noen som venter på de. Har gode erfaringer på det før hvor jeg er tilstede en stund til barnet er klar for å si hade. Far har revet barnet ut av armene mine flere ganger før.. det er skikkelig hjerteknusende. 
 

Hvorfor skal han være slik? Jeg prøver og prøver. Jeg gir opp snart. Beklager for veldig langt innlegg, men følte for å tømme meg litt. 
 

Fortvilt mamma

Anonymkode: 73a27...156

Høres ut som min situasjon. 

Slutt å informere far, ikke hjelp han med noe, ikke send bilder eller noe. Vær mot han som han er mot deg. Hold deg kun til fakta og dropp alt av følelser. Dokumenter alt som skjer med dato og tid. Alt som kommer fra barnehagen, dokumenter at du er den eneste som bidrar. Barnehagen skal ikke ta kontakt med deg under fars samvær. 

Så må du bare vente på tiden som kommer der barnet selv forteller om samværet. 

Barnet her er 2.5 år og vi har også holdt på i 1.5 år med tull fra pappans side hele veien. 

Anonymkode: 0e047...b80

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg synes det er riktig å informere hvor/hva de skal gjøre? 
De blir borte i flere uker. I det minste vite om de er i byen/kommunen i det minste. 
 

Far hadde lovet på familievernkontoret at han skulle sende et bilde iblant eller skrive litt om hva de har gjort på. Det har han ikke holdt. Virker som han bare sier det for å jatte med meg der. 
 

ts

Anonymkode: 73a27...156

Du har ikke rett på å vite noe noe om fars samvær, de følelsene må du bare svelge. Her har 2 åringen vært borte i 16 dager og jeg har ikke hørt noe fra de. 

Anonymkode: 0e047...b80

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som min situasjon. 

Slutt å informere far, ikke hjelp han med noe, ikke send bilder eller noe. Vær mot han som han er mot deg. Hold deg kun til fakta og dropp alt av følelser. Dokumenter alt som skjer med dato og tid. Alt som kommer fra barnehagen, dokumenter at du er den eneste som bidrar. Barnehagen skal ikke ta kontakt med deg under fars samvær. 

Så må du bare vente på tiden som kommer der barnet selv forteller om samværet. 

Barnet her er 2.5 år og vi har også holdt på i 1.5 år med tull fra pappans side hele veien. 

Anonymkode: 0e047...b80

Hvordan er samværet der? Har du økt til tross for fars oppførsel? 
 

ts

Anonymkode: 73a27...156