Adoptert venninne fikk vite om opphavet, bryr seg ingenting, vanlig?

[AnonymBruker]

Hun ble adoptert ett år gammel. Eneste hun har visst er at hun ble plassert på en trapp av et barnehjem i Korea. Er det ikke vanlig å ville finne ut mer? Hun bryr seg overhodet ikke om noe av dette.Noen adopterte som kjenner seg igjen i denne holdningen?

Redigert for regelbrudd.

Anonymkode: de49d...9cd

Endret 29. juli 2020 av Søgni

[Silva Pluvialis]

Hun har jo aldri hatt noe forhold til sine biologiske foreldre. For henne er de jo fremmede.

[Silva Pluvialis]

Likegyldighet kan også være et uttrykk for skjult sinne eller sorg. 
 

[AnonymBruker]

Det er vel forskjell på mennesker, noen vil kjenne sin biologiske historie, andre ikke. Uansett er det en fordel å være forberedt på at det kan skape psykisk ubehag, det finnes utallige eksempler på mennesker som har angret på å få vite «alt» om, eller møte sin biologiske familie.

Anonymkode: 47c06...00b

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Og det å være adoptert gir mange tanker og teorier, for alt du vet har hun slitt veldig med tanken før hun bestemte seg for å la det være og heller sette pris på nåtiden.

Min bestevenninne er adoptert og vet ingenting om opphavet. I barndommen løy hun mye om det og at hun hadde kontakt med biologiske mor. Nå som voksen vil hun ikke røre i hva og hvorfor og savner bare sine adoptivforeldre som er døde. 

Og altså, jeg ser for meg at noen skulle sagt at moren min var prostituert, min første reaksjon er IKKE "jeg vil vite mer".... 

 

Anonymkode: 361ad...d24

[Pipaluk]

Det er rart det der. Noen adopterte er fryktelig opptatt av fødelandet sitt, og har et problematisk forhold til adopsjon, men andre går helt andre veien, vil ikke vite noenting. Hadde det vært meg ville jeg vært nysgjerrig, men vet jo aldri.

Det å være adoptert kan også trigge en følelse av å være avvist. Hvorfor forlot de meg? Var de virkelig å fattige at de ikke så noen annen vei, eller kan ha vært andre ting, som rus og psykiatri som gjorde at de la meg på trappa til barnehjemmet? sånne tanker kan være vanskelig å forholde seg til. Så jeg forstår ambivalensen hennes. Hun vil nok vite mer, men det er tøft for henne å vite alt dette. Det er ingen happy ending.

 

[AnonymBruker]

Jeg tror dere ser for mye på tv. Hun er heldig som ble adoptert med en slik start, og hun er glad (antar jeg) i sine foreldre. Biologiske røtter betyr ikke så mye med mindre hun ønsker at de skal. 

Anonymkode: f25a7...6cb

[Nymerïa]

Da anser hun sikkert familien sin her som den egentlige familien.

Hvorfor skal du eller andre ha en mening om saken når hun det gjelder har bestemt seg for å la det ligge?

[AnonymBruker]

Det er lite som får min adopterte søster så hissig som andre som mener at du burde være mer nysgjerrig, du vil vel egentlig vite, du har sikkert fortrengt masse sorg og sinne... når saken er at hun som voksen, psykisk robust dame sier at det rett og slett ikke interesserer henne.

Adopterte har mange forskjellige følelser rundt dette, ingen er mer eller mindre riktig enn de andre. For noen er det veldig viktig å vite mest mulig, andre er overhodet ikke interessert.

Anonymkode: 2a083...821

[AnonymBruker]

Du aner jo ikke hva hun egentlig tenker. Bare hva hun sier utad. Kan godt hende hun bryr seg og syns det er kjipt, men ikke har noe behov for å vite mer. Hva skal hun si til sin amerikanske familie liksom? Hallo her er jeg?

Anonymkode: acad6...f4e

[AnonymBruker]

De jeg kjenner som er adopterte har ikke vært spesielt interessert i å grave i opphavet sitt. Programmer som handler om at adopterte finner igjen familie er ofte veldig opphausede og preget av solskinnshistorier der alle blir glade og fornøyde når de omsider møtes, det er ikke måte på hvor store kakebord og jubel det er. Dette gjør at mange tror at slik er det for alle, men det er det ikke. Realiteten kan like gjerne være at slekten man finner ikke er spesielt interessert i deg, så selv om man finner dem, dabber kontakten av. Det kan være tøft å oppdage når man har store forventninger på forhånd, og kan i verste fall gi traumer. Mange lever i fattigdom og nød, og det blir en stor overgang for en "rik" nordmann å komme dit og erfare hvordan virkeligheten er utenfor vår boble. Noen ganger tror jeg det beste kan være å la fortiden ligge.

Anonymkode: 4172f...695

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for deg at hun skal interessere seg i eget opphav?

Anonymkode: b475b...017

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det så viktig for deg at hun skal interessere seg i eget opphav?

Anonymkode: b475b...017

Enig. Dette er en personlig sak.

Altfor mange som møter adopterte gnåler om dette med bakgrunn. Vet at mange går veldig lei av det snakket og maset, siden de kjenner seg helt norske og ikke er så opptatt av konstant å bli minnet om at det har et annet opphav. Det er på en måte en invadering av noe veldig personlig for den enkelte adopterte.

Anonymkode: 4172f...695

[Silva Pluvialis]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Dette er en personlig sak.

Altfor mange som møter adopterte gnåler om dette med bakgrunn. Vet at mange går veldig lei av det snakket og maset, siden de kjenner seg helt norske og ikke er så opptatt av konstant å bli minnet om at det har et annet opphav. Det er på en måte en invadering av noe veldig personlig for den enkelte adopterte.

Anonymkode: 4172f...695

Enig. Det å ha et annet opphav kan være veldig sårt og en stor sorg. Jeg synes ikke man bør ta opp temaet med personen med mindre den sier noe først. Ikke alle ønsker å snakke om ting, og for de som bære med seg traumer kan det også trigge PTSD’en.

 

[AnonymBruker]

Det er normalt. Ikke noe galt med det. Og det er jo helt opp til en selv, om hun ikke er interessert i å vite mer så er det jo opp til henne.. Som andre skriver, hun har jo familien sin.

ikke sikkert det kommer så mye godt ut av å grave i fortiden det heller. Kanskje de ikke engang lever.

 

Anonymkode: b392a...941

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du lar dette ligge, dette har du ingenting med.

[Gjest Lama_Drama]

Hun har vel funnet ut akkurat nok til at hun fikk fred i sjelen. Jeg synes du skal være glad på hennes vegne og slutte å ønske at hun har større problemer rundt adopsjonen en hun har. 

[Forever22]

Min bror og jeg har ulik far. Han har alltid visst hvem faren er og alt men har aldri hatt interesse av å bli kjent med han eller noe. Faren dro når mamma var gravid med han. Min bror vil rett og slett ikke ha noe med han å gjøre, og ser på min far som hans pappa. 
 

så jeg vil anse dette som normalt, de har jo aldri vært i livet hennes. Hun har jo en familie.

[AnonymBruker]

14 timer siden, NymeriaRhoynar skrev:

Da anser hun sikkert familien sin her som den egentlige familien.

Hvorfor skal du eller andre ha en mening om saken når hun det gjelder har bestemt seg for å la det ligge?

Det er utrolig hva folk skal bry seg med. Rart at man kan bli krenke av et menneske ikke bryr seg om de biologiske foreldrene.

Anonymkode: 0ccf0...7e7

[AnonymBruker]

Som eksen min sa: 'Foreldrene mine er de som adopterte meg. Ja, jeg er født i Asia, men jeg er norsk. Jeg har et biologisk opphav, men det er uinteressant. Livet mitt er det jeg har rundt meg her.'

Anonymkode: 7dcdc...3c5