Hvorfor tok det meg så mange år å se at han var en narsissist?

[AnonymBruker]

Vært gift i 15 år. Det har vært 10 gode, 5 helt forferdelige. En viss kontroll og en hel del kritikk har vært der fra starten, men ikke på samme måte som nå. Etter ca 10-11 år, var det en venninne som "vekket meg opp" ved å spørre hvordan "fordelingen" mellom oss var, sånn ifht til det å lytte, se hverandre, være tilstede. Jeg svarte 80-20. 80 han - 20 meg. Og for meg var det helt naturlig. Slik var det blitt, alt handlet om han.

Etter denne aha-opplevelsen, begynte jeg å stille spørsmål inni meg. Og jeg begynte kreve min rett, si fra, fortelle hva jeg ønsket. Jeg dristet meg til og med til å si nei til han noen ganger. Jeg ga han plutselig motstand. Fordi min venninne sa at det ikke er normalt å ha et så skeivfordelt ekteskap.

DA, når jeg begynte gjøre motstand, DA var det som om noe som har ligget i dvale, våknet. Sakte men sikkert, over tid, ble han mer og mer ustabil, nedlatende, krenkende og etterhvert også voldelig. 

Jeg er ute av ekteskapet. 

Men jeg sitter i etterkant og forstår at han har vært en narsissist. Men jeg lurer: Hvorfor har jeg ikke sett det tidligere? og hvordan kan noe bare vekkes til live på den måten, som om det var et grusomt menneske inni ham som har ligget lenge og sovet. Nå er han i høyeste grad våken. 

Noen tanker rundt dette jeg spør om? jeg trenger hjelp til å forstå. 

Anonymkode: fbdca...dfc

[AnonymBruker]

Blogg: psykopati og kjærlighet

Youtube: psykopati og kjærlighet

assc direct, soul gps

Fordi de driver med manipulerende taktikker som gashlighting, stonewalling, innimellom ser du de gode sidene til de aviser igjen, det er koplekst og kalles traumebånd, slik videreføres kognitiv dissonans og det blir en del av hverdagen, jo mer man godtar jo mer slites personlige grenser.

Så kan det også ta litt tid før "masken slipper," du får lese deg opp og se på youtubevideoer, MYE bra informasjon der som vil gi deg svar.

Anonymkode: 286fa...03c

[AnonymBruker]

Så bra du ble vekket av venninnen din, det samme skjedde meg da en venninne fortalte meg om narsissisme og ba meg sjekke ut en video kanal på YouTube, søk opp Anita Sweeney, hører fortsatt fast på videoene hun legger ut, og hjulpet meg mye i å forstå hva jeg har blitt utsatt for, hvordan få slike mennesker ut av livet og fortsette å holde de ute. Og husk at det ikke er deg det er/var noe galt med, narsissisten finner alltid de menneskene som er gode, omtenksomme og har sine metoder for å knekke en psykisk, følelsesmessig - og til slutt fysisk, for det blir alltid verre, volden de utsetter en for eskalerer. Les deg opp på temaet, Quora og videoer på YouTube. Og jeg vil råde deg til å gå til psykolog, jeg fikk min gjennom politiet, så snakker med ei fast som forstår hele «voldssirkelen»
 

Og forresten, du har allerede gjort deg viktigste: kommet deg ut av forholdet! Og vær sikker på at han kommer til å prøve å «hoovre» deg tilbake, de klarer seg nemlig ikke uten en «søppelbøtte» å tømme driten sin i, og har alltid en primærkilde. Og går man tilbake til de så får man etterhvert straffen for at man i det hele tatt klarte å gå den første gangen... lykke til!

Anonymkode: 83d95...3a5

[Rant]

Du har ikke sett det nettopp fordi du har vært underdanig. Du har danset etter hans pipe i alle disse år. Det er ikke før man ytrer motstand at masken faller, for noen ser man det raskt, for andre - kanskje man aldri vil oppleve "narsissisten".

Så lenge man "tilber" dem og setter seg selv sist, vil "narsissisten" behandle deg bra. De finner seg oftest empater, slik som du, slik at de kan få dekket behovene så langt det går. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for to gode svar, dere. Jeg skal sjekke ut dette dere nevner, både blogg og youtube....Jeg trenger å forstå, for jeg sliter med det. Fakta er jo at jeg syns jeg har hatt det nokså bra i dette forholdet, med unntak av at jeg har blitt lite sett. Det har vært lite plass til meg, mine behov, lengsler og drømmer. Jeg har snakket om videreutdanning i mange år, men likevel er det HAN som gikk ut og fikk seg to videreutdanninger....Jg er liksom aldri tema. 

Men jeg har altså hatt det bra, til tross for dette. Han har elsket meg, verdsatt meg, vist meg respekt og vært snill både mot meg og barna. Så hvorfor sprekker det etter SÅ mange år? Har jeg svaret selv? at jeg begynte gi ham motstand? Kan narsissister holde seg i sjakk så lenge, ....bare de blir strøket med hårene og får det som de vil hele tiden? TS 

Anonymkode: fbdca...dfc

[MarieLo]

4 minutter siden, Rant skrev:

Du har ikke sett det nettopp fordi du har vært underdanig. Du har danset etter hans pipe i alle disse år. Det er ikke før man ytrer motstand at masken faller, for noen ser man det raskt, for andre - kanskje man aldri vil oppleve "narsissisten".

Så lenge man "tilber" dem og setter seg selv sist, vil "narsissisten" behandle deg bra. De finner seg oftest empater, slik som du, slik at de kan få dekket behovene så langt det går. 

Empater ❤

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Rant skrev:

Du har ikke sett det nettopp fordi du har vært underdanig. Du har danset etter hans pipe i alle disse år. Det er ikke før man ytrer motstand at masken faller, for noen ser man det raskt, for andre - kanskje man aldri vil oppleve "narsissisten".

Så lenge man "tilber" dem og setter seg selv sist, vil "narsissisten" behandle deg bra. De finner seg oftest empater, slik som du, slik at de kan få dekket behovene så langt det går. 

Takk, dette var en god forklaring for meg. Jeg er så rasjonell og dette må jeg liksom bare forstå før jeg kan slå meg til ro...før jeg kan akseptere at jeg ikke har forstått hva/hvem jeg har levd med. 

Ja jeg har vært slik du beskriver. Da han først fortalte meg om sin grusomme barndom, så bestemte jeg meg jo for å favne han, ta vare på han, bare være snill og god mot han. Han trengte det og han fortjente det. I tillegg var jo både ekskona og en ekskjæreste psykopater. Litt rart egentig at han også nå kaller meg for en psykopat. Kan det være at hans indre blir projisert over på meg? Hmm.....

Jeg regnes som svært empatisk. Noen ganger så mye at jeg brister nesten, for jeg tar så innover meg alle som har det vondt, og jeg hjelper så mye jeg kan. Så dette stemmer med det du sier. Jeg lytter, er der, gir han alt han trenger. Men så kom motstanden for meg....og da smalt det. Vold, både psykisk og fysisk. Underdanig har jeg nok vært hele tiden....  ts

Anonymkode: fbdca...dfc

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg vil råde deg til å gå til psykolog, jeg fikk min gjennom politiet, så snakker med ei fast som forstår hele «voldssirkelen»
 

Og forresten, du har allerede gjort deg viktigste: kommet deg ut av forholdet! Og vær sikker på at han kommer til å prøve å «hoovre» deg tilbake, de klarer seg nemlig ikke uten en «søppelbøtte» å tømme driten sin i, og har alltid en primærkilde. Og går man tilbake til de så får man etterhvert straffen for at man i det hele tatt klarte å gå den første gangen... lykke til!

Anonymkode: 83d95...3a5

Hvordan får man en psykolog via politiet? jeg vet jeg trenger en psykolog, men forstår at det ikke er så veldig mange som kan mye om vold. Jeg må sjekke dette nærmere. Her er også politiet inni bildet. Ble det anmeldelse i ditt tilfelle? og hvordan endte det? ble han tiltalt, ble det rettssak? ble han dømt? beklager mange spørsmål, men jeg er midt i alt dette og føler meg så alene....

Fint at du advarer meg. Jeg har allerede erfart det du beskriver (Vi er separert, skilt om 4 mnd) Han har sendt meg blomster og gitt meg kjærlighetsbrev der han legger seg langflat og ber meg tilgi han. Er dette typisk? det er lett å bli forvirret og tenke "har han virkelig våknet og forstått...?"....Jeg fikk dette brevet for 2 måneder siden og har enda ikke kommentert det til han. Det gjorde han forøvrig rasende for 2-3 dager siden. Da var jeg verste sort, som ikke hadde respondert, for han hadde jo "tross alt ydmyket seg veldig for meg"... Ja...ha....? Etter brudd, svinger de litt ut og inn av disse fasene? Han har prøvd å suge meg tilbake....så har han svertet meg og krenket meg igjen....så er han snill og god igjen.....og for noen dager siden, rasende. Hvordan han kan mene at vi skal bli sammen igjen...? vel...haha og "up yours". Jeg skal aldri tilbake igjen. 

 

Håper det går bra med deg, som også har opplevd dette vonde....! ts

Anonymkode: fbdca...dfc

[Rant]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk, dette var en god forklaring for meg. Jeg er så rasjonell og dette må jeg liksom bare forstå før jeg kan slå meg til ro...før jeg kan akseptere at jeg ikke har forstått hva/hvem jeg har levd med. 

Ja jeg har vært slik du beskriver. Da han først fortalte meg om sin grusomme barndom, så bestemte jeg meg jo for å favne han, ta vare på han, bare være snill og god mot han. Han trengte det og han fortjente det. I tillegg var jo både ekskona og en ekskjæreste psykopater. Litt rart egentig at han også nå kaller meg for en psykopat. Kan det være at hans indre blir projisert over på meg? Hmm.....

Jeg regnes som svært empatisk. Noen ganger så mye at jeg brister nesten, for jeg tar så innover meg alle som har det vondt, og jeg hjelper så mye jeg kan. Så dette stemmer med det du sier. Jeg lytter, er der, gir han alt han trenger. Men så kom motstanden for meg....og da smalt det. Vold, både psykisk og fysisk. Underdanig har jeg nok vært hele tiden....  ts

Anonymkode: fbdca...dfc

 

Mennesker som lider av narsissistisk personlighetsforstyrrelse er kjent for å projisere mye mer enn folk flest, og det er nok det han gjør da han påstår alle andre er psykopater. Det er på grunn av omsorgssvikt og mishandling at han har blitt den han er i dag, det er ikke en medfødt lidelse. Det er ikke slik at alle som har opplevd en traumatisk oppvekst utvikler denne personlighetsforstyrrelsen, men noen gjør det. De har ikke selvinnsikt nok til å ta tak i det dem gjør feil - de klarer rett og slett ikke  å se sine egne feil og mangler. (De takler det ikke)

Dem har aldri utviklet et grunnleggende "jeg" eller egenverdi. Derfor har de skapt et annet "jeg", og pakker seg inn i en fantasi  om at ingen er bedre enn dem, og at alle som tenker annerledes tar feil. Egoet er såpass skjørt at det ikke takler noen form for kritikk. Dette er en slags forsvarsmekanisme dem har utviklet, og som har "reddet" dem under oppveksten, da de trengte å være sterke. 

Å såre en narsissist er det verste man kan gjøre - masken de har skapt faller med engang, og de går rett i angrep. Og angriper med det verst tenkelige/syrlige/ondskapsfulle de kan komme med. Dette angrepet er tankene de har om seg selv. I en konfrontasjon dytter de alt av negativitet og selvhat over på en partner/kollega/venn. 

De finner seg mennesker som kan gi dem det de trenger, og det de trenger er tilbedelse av "jeg'et" de har skapt. Noen som er med på fantasien om hvem den personen tror dem er. Empatiske mennesker ser ikke lett denne siden, fordi man som empat alltid er der, alltid støtter og alltid kommer med betryggelser og bekreftelser. 

En med narsissistisk personlighetsforstyrrelse faller under samme kategori som en med emosjonell personlighetsforstyrrelse (borderline). De har mange fellestrekk, men forskjellen er at mange med epf. kan komme seg videre, se hva dem gjør feil og gå til behandling. Selv om det tar mange år, så har de i hvert fall selvinnsikt. De vet at det dem utsetter andre for er destruktivt. Det vet ikke en "narsissist", en "narsissist" vil aldri vedkjenne seg personlighetsforstyrrelsen, og derfor sjelden få hjelp. "Narsissister" som får behandling, har ikke valgt det selv, men må det som følge av f.eks en fengselsstraff. 

Jeg er glad for at du endelig sto opp for deg selv. Nå er du mye sterkere og du vet du fortjener bedre. Vi må være forsiktig. Tør å si nei når du føler deg presset. ❤️

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig fordi du viste han en side av deg som var en trussel for han. Den typen menn går etter kvinner de kan dominere som ikke tar så stor plass og skyr sterke kvinner som vil lage bråk som pesten. 

Anonymkode: ac4f8...f96

[MarieLo]

Så når man vil vekk fra dem, lag bråk.

[MarieLo]

2 timer siden, Rant skrev:

Empatiske mennesker ser ikke lett denne siden, fordi man som empat alltid er der, alltid støtter og alltid kommer med betryggelser og bekreftelser. 

Det er bare hvis empaten er selvutslettende, og alle empater er ikke det.

[AnonymBruker]

Det har kanskje ikke vært synlig fordi du har godtatt denne 80/20 fordelingen og gitt han det han trengte uten å provosere frem disse sidene? når du begynte å gi han motstand så vekket du hans mørke sider?

 

Anonymkode: b1f88...92b

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør vurdere å ta kontakt med et krisesenter, der kan de mye om vold og mekanismene. Det er mange som har hatt stor nytte av å være med på samtalegrupper der.

Selv har jeg levd med omtrent motsatt opplevelse. Jeg ga motstand tidligere, for jeg så at det jeg levde med ikke var bra. Da jeg prøvde å dra min vei, ble jeg hanket inn igjen - med de konsekvensene det ga.

Jeg gjorde etterhvert alt for å unngå utbruddene. Det minsket den eksplosive volden (når han følte seg tryggere på å ikke bli forlatt), men jeg visket meg selv ut på mange måter. Jeg ble nesten blind for den volden som var der hele tiden, og som en liten bekk - så gravde den spor i meg som jeg sliter med flere år etter at jeg ble fri. 

Jeg har fått mer hjelp gjennom kommunens lavterskeltilbud enn hos psykolog. Den psykologen jeg kom til forsto nok ikke så godt hva forskjellige typer vold gjør med et menneske. Jeg var veldig heldig med hvem jeg fikk snakke med gjennom kommunen.

Jeg kjenner godt igjen det brevet og reaksjonen etterpå. Min erfaring tilsier at om du skulle tro på at han forstår hva han har gjort (og kanskje han har litt innsikt der og da når han sier eller skriver det), så vil følelsen av at du har ydmyket ham, fått ham til å blottlegge seg vokse som en verkebyll som vil sprekke. Kanskje kommer masse ut på en gang, kanskje kommer det som en mindre strøm som aldri stopper.

For et sted inne i ham så føler han at det er du som har presset ham til å reagere. Det er din skyld at han har mistet kontrollen eller masken. Du som ikke forstod hvilken utrolig gest det var av ham å skrive det brevet, å si unnskyld, å ydmyke seg totalt - for din skyld. 

Det er du som har fått ham til å fremstå som slem. Du har også utlevert ham til andre, du som skulle være hans partner har fått ham til å fremstå liten og svak, du har ikke beskyttet ham slik du skulle. 

Anonymkode: 75b13...855

[AnonymBruker]

Sånn er det. Man ser ikke det man står midt oppi. Man skjønner ikke hva man blir utsatt for. Og som du sier, så kan det ta årevis før deres sanne jeg kommer skikkelig frem. Jeg har tatt helt avstand fra en tidligere venn. Med en gang jeg bestemte meg for å bryte kontakten, så begynte jeg å se alt klart. Men man må ha avstand. Jeg ser hvordan han fortsatt manipulerer alle andre rundt seg og de forstår det ikke selv, til tross for at de er kalt over at han har sine sider. 

Jeg håper du finner noen som kan forstå hva du gjennomgår. YouTube er en fin kilde til å skjønne narsissisme, og min favoritt er Dr. Ramani. 

Anonymkode: c8d29...c5a

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: c8d29...c5a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har sendt meg blomster og gitt meg kjærlighetsbrev der han legger seg langflat og ber meg tilgi han. Er dette typisk? det er lett å bli forvirret og tenke "har han virkelig våknet og forstått...?"....Jeg fikk dette brevet for 2 måneder siden og har enda ikke kommentert det til han. Det gjorde han forøvrig rasende for 2-3 dager siden. Da var jeg verste sort, som ikke hadde respondert, for han hadde jo "tross alt ydmyket seg veldig for meg"... Ja...ha....? Etter brudd, svinger de litt ut og inn av disse fasene? Han har prøvd å suge meg tilbake....så har han svertet meg og krenket meg igjen....så er han snill og god igjen.....og for noen dager siden, rasende. Hvordan han kan mene at vi skal bli sammen igjen...? vel...haha og "up yours". Jeg skal aldri tilbake igjen

Dette er typisk. De vil alltid prøve å suge deg inn igjen. De glemmer deg aldri. For dem er du bare midlertidig ute av livet deres. Du må aldri, aldri respondere på noe som helst. For de vil ha dem minste respons. Å ikke få det, er det verste for den. Og den minste lille relasjon fra deg, bruker de for å få deg tilbake til livet sitt. Han har ikke endelig forstått. Han vil aldri forstå. Han trenger deg bare som en kilde til hans narsissisme. 

Anonymkode: c8d29...c5a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for to gode svar, dere. Jeg skal sjekke ut dette dere nevner, både blogg og youtube....Jeg trenger å forstå, for jeg sliter med det. Fakta er jo at jeg syns jeg har hatt det nokså bra i dette forholdet, med unntak av at jeg har blitt lite sett. Det har vært lite plass til meg, mine behov, lengsler og drømmer. Jeg har snakket om videreutdanning i mange år, men likevel er det HAN som gikk ut og fikk seg to videreutdanninger....Jg er liksom aldri tema. 

Men jeg har altså hatt det bra, til tross for dette. Han har elsket meg, verdsatt meg, vist meg respekt og vært snill både mot meg og barna. Så hvorfor sprekker det etter SÅ mange år? Har jeg svaret selv? at jeg begynte gi ham motstand? Kan narsissister holde seg i sjakk så lenge, ....bare de blir strøket med hårene og får det som de vil hele tiden? TS 

Anonymkode: fbdca...dfc

Ja, du har svaret her. Narsissister kan være ganske greie faktisk, så lenge du er den de vil du skal være og gir dem akkurat det de vi ha. Med en gang du slutter med det, så begynner devalueringen, forvirringen og utfrysningen. Du i seg selv er uviktig for dem. Det er hva du gir dem som betyr noe. 

Anonymkode: c8d29...c5a

[AnonymBruker]

Hørtes likt ut. Vær glad du er ute. Men etterdønninger av et slikt forhold tar tid. Det er vondt. Du må bygge opp deg selv igjen og tenke du er bra nok og at han er syk. Ingen normale folk skader og er stygge mot andre. 

Anonymkode: 6c739...ddf

[AnonymBruker]

Jeg er en som menn med psykopatiske trekk IKKE vil ha. 

Jeg smiler lite. Jeg prøver ikke å imponere, men nye personer må "imponere" meg, som i at de har grunnleggende folkeskikk, fører samtaler godt, er genuine osv. Om jeg så nettop har møtt deg eller kjent deg lenge, så har jeg ingen problemer med å si at det du sa ikke gir mening. Dette er kjedelig for sosiopater som gjerne lyver fra første samtale. Oftest matcher ikke ansiktsuttrykket deres det de sier, i meget små former, det er her de lyver for første gang. Og det største en sosiopat gjør i sitt liv er å late som den har følelser og omsorg for andre. Derfor vil jeg skrive ned noen observasjoner jeg har hatt, kanskje de er til nytte. 

Man må trene på å legge merke til dette: En ting som folk gjør er å late som de er glade/positive/ler, og for de fleste er det ikke spesielt gjennomskuelig. Men å fake en positiv stemme eller latter er ikke vanskelig. Det som er umulig, er å fake musklene rundt øyne og øyebryn når du ler genuint eller er kjempeglad. Brynene vil løfte seg høyt, muskler vil skrumpe og bule ut, rynker osv. Studer den neste personen du ler hysterisk med, og se hvordan fjeset vrenger seg. En som faker vil ha lave øyebryn, men om den er observant nok til å få med seg at glade mennesker har høye bryn, så vil ikke musklene bule og skrumpe, for disse har man ikke kontroll over på den måten. De blir sånn fordi ansiktet må åpne for pusterom i nesa osv. At den faker er ikke et tegn på at en er sosiopat, normale folk faker gjerne fordi de vil skjule at de er deprimerte eller for å gjøre den de sitter med glad. Men på første date og begynnelsen av en romanse er det greit å følge nøye med på dette.

Noen er også svært gode på å fake at de er lei seg og gråte med tårer. Men tenk på hvor stygg og ekkel man er mens man gråter, grimaser, snørr og nasal stemme. Man står ikke og kan prate nærmest normalt og holde emosjonell tale mens det pipler i øynene. Å få frem tårer er lett for noen, se på detaljene. 

Litt om manipulasjon og muliggjøring av det:

Jeg er svært hjelpsom, men ikke grenseløst. Eksempel, sliten narkis spør meg og mannen om vi kan kjøpe litt mat til han inne på Kiwi. "ja, men ikke noe dyrt", sier jeg uten å blunke. Han kommer tilbake med 3 ting, bl.a en stor Cola. "Det er altfor mye, du må ta vekk den eller den" mens jeg viser til brusen og en annen ting. Han virker overrasket og stammer litt mens han velger å legge vekk brusen. Pga min korte, for noen kalde, kommunikasjon, blir jeg ikke forsøkt overtalt til å la gå eller noe. Mannen min hadde ikke sagt noe og bare betalt for alle tingene, han er som folk flest, vil bare hjelpe, selv om han blir sliten, tatt for gitt eller irritert. Jeg vil bare hjelpe om det også føles godt for meg. Kanskje fordi jeg verdsetter meg like mye som andre.

Jeg legger merke til at folk ofte legger opp til forhandling uten at de mener det, i stedet for å si "nei" og være ferdig med det, sier de "næææ tror ikke det" (dette er ikke et nei), "jeg har ikke så lyst" (det blir morsomt å overtale deg), og den verste: "vet ikke...", da er alle muligheter åpne og nå skal man ha det gøy med å se hvor mye du kan bli manipulert. 

Jeg har en mor som fremdeles prøver å manipulere meg etter 20 år uten suksess. Hun er ikke psykopat, men dårlig på kommunikasjon og respekt. Hun kan spørre meg om jeg vil være med til et sted, jeg sier nei, takk for at du spør. Jo kom igjen da, så kan vi gjøre ditt og datt. Nei, jeg vil ikke, sier jeg. Om hun prøver seg på en tredje, så avbryter jeg med at jeg har sagt nei, og hvis hun ikke lar det være så legger jeg på/går jeg. Og så er det liksom jeg som er den slemme, men for meg er det ikke sånn. Det er hennes rett å synes jeg var slem, så det bryr meg ikke, for meg så gjør jeg det rette for meg. 

Det er ikke nok for meg med de gode ordene, jeg må vite hvorfor, hvordan, hva. Når mannen min sa han var forelska i meg, så ville jeg vite hvorfor. Jeg var også forelska og forstod jo at en har masse følelser i kroppen, en trang til å være rundt den utkårede, tenker på den hele tiden osv. Men dette vil jeg han skal være klar over selv, og forklare til meg. En sosiopat sier han er forelska fordi han vil sette i gang følelser i den andre personen. Så om mannen min ikke kunne beskrive sine kroppslige symptomer, hva med MEG han han setter pris på og beundrer og hva med OSS han har tro på, så hadde jeg visst noe var galt. Andre hadde kanskje bortforklart det med at han er bare ikke en sånn reflektert type, eller stakkars han hadde en vond barndom så han er ikke god på å snakke om følelser og slikt. Dette er tull. Selv om man ikke har så stort vokabular, eller er ukomfortabel med dypere samtaler på den måten, så kan folk flest få frem noe viktig, det trenger ikke ramses opp som i en konferanse eller være velformulert. 

De liker gode, omsorgsfulle personer som ikke stiller mange spørsmål/er kritiske. Jeg syns også at kvinner som blir utsatt for disse har veldig uttrykkende ansikt og kroppspråk, alle følelser kommer frem i det fysiske. Dette gjør dem lette å lese fra begynnelsen, den finner ut hva som gjør dama glad og i bevegelse, og bruker det for å lure henne inn. Samtidig som han lett finner ut hva som gjør henne lei seg, eller usikker, eller desperat, dette bruker han når han vil herje litt og teste teknikkene sine. 

Du har ikke gjort noe feil, som andre sier. Vi blir alle utsatt for disse i en eller annen situasjon, og for tyver, utnyttere, svikere, egoister. Vi må leve blant dem, og bare tilfeldigheter gjør at en blir kjæreste med en av dem. 

Legg fra deg bitterheten for fortiden, bytt den med motivasjon for fremtiden. Nå vet du litt, og du kan lære mer, for å beskytte deg selv og minske risikoen for å slippe dem inn. 

Anonymkode: eef22...583