Hva kan komme ut av parterapi?

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har det siste året hatt det tøft i forholdet. Det er mange grunner og jeg orker ikke å gå i detalj i fare for ekstremt langt innlegg, men grovt forklart er vi veldig ulike på en del ting. 

De siste månedene har vært veldig vanskelige. Vi er begge usikre og får ikke behovene våre fra hverandre dekt, og samtalene våre har endt med snakk om brudd. Vi har på sett og vis avsluttet forholdet og gitt hverandre space flere ganger, men begge blir triste og dermed finner vi tilbake til hverandre i sorgen. 

Vi har to barn sammen. Derfor er forholdet verdt å kjempe for. Vi krangler ikke. Vi befinner oss mer i en tilstand der vi ikke vet hva vi skal gjøre lenger. Hverdagen vår er tung å leve i. Familielivet og alt det praktiske går bra, men forholdet er tungt. Alt er som før men likevel ikke. Vi mangler ting fra hverandre begge to men vet ikke hva. Det er vanskelig å forklare situasjonen. Vi oppfører oss som mann og kone. Vi har sex og drar på dater. Vi prater om følelsene våre og gråter sammen. Vi drar hverandre opp like mye som vi drar hverandre ned. 

Nå er vi der at vi ikke vet hva som er riktig å gjøre. Derfor er parterapi det neste som skjer. Jeg må innrømme at jeg gruer meg forferdelig til den situasjonen, og jeg klarer ikke helt å se eller tro på at en terapeut kan hjelpe oss eller foreslå ting som vi ikke har tenkt på eller prøvd på selv. Hva kan jeg forvente? Personlig syns jeg situasjonen vår virker uløselig, og jeg klarer ikke helt å forstå hvordan vi kan løse dette som et par. Jeg frykter brudd, men det eneste vi begge vet er at vi virkelig ønsker å fikse forholdet. Vi trenger endring og vil gjøre det vi kan for å beholde det vi har men samtidig få en trygg og god hverdag begge to. Sånn som det er nå så er vi to ulykkelige individer. 

Erfaringer? 

 

Anonymkode: 1d777...521

[AnonymBruker]

Ønsker å legge til at mannen min har veldig klar for parterapi. Jeg har holdt igjen da jeg synes det er grusomt vanskelig å snakke om følelser i en slik setting. Har lite erfaring med det og merker at jeg gruer meg veldig.

Ts

Anonymkode: 1d777...521

[AnonymBruker]

Hadde god erfaring fra familievernkontoret da vi hadde en krise i forholdet da datter var 1 år. Veldig godt å snakke med en nøytral som fikk frem flere sider og der vi reflekterte godt og fikk oss til å se fremover. Verdt et forsøk. 

Anonymkode: 72a96...6f0

[AnonymBruker]

Hei, 

åh- jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver og vil følge svarene her! 
Jeg og mannen har også to barn. Vi fungerer bra i det praktiske og det økonomiske. Men som par sliter vi. Ved krangler blusser gamle ting opp, ting som jeg ikke klarer å legge bak meg (sjalusi fra min side- men ingen bevis på utroskap- bare en svekket tillit). I gode dager er vi et godt team. Men de dårlige dagene kommer hyppig. Vi er også innstilt på parterapi- og tror det er vår siste løsning 🙁Men jeg også gruer meg veldig! Usikker på hva en psykolog kan hjelpe med. Mannen er med på dette. 
 

Jeg har fått tips å styre unna fvk og heller bestille privat time hos psykolog. 
Når har dere fått time? Kan du være så snill å oppdatere her hvordan det gikk? 
Lykke til til deg og mannen din ❤️

Anonymkode: bc9ec...f07

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, 

åh- jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver og vil følge svarene her! 
Jeg og mannen har også to barn. Vi fungerer bra i det praktiske og det økonomiske. Men som par sliter vi. Ved krangler blusser gamle ting opp, ting som jeg ikke klarer å legge bak meg (sjalusi fra min side- men ingen bevis på utroskap- bare en svekket tillit). I gode dager er vi et godt team. Men de dårlige dagene kommer hyppig. Vi er også innstilt på parterapi- og tror det er vår siste løsning 🙁Men jeg også gruer meg veldig! Usikker på hva en psykolog kan hjelpe med. Mannen er med på dette. 
 

Jeg har fått tips å styre unna fvk og heller bestille privat time hos psykolog. 
Når har dere fått time? Kan du være så snill å oppdatere her hvordan det gikk? 
Lykke til til deg og mannen din ❤️

Anonymkode: bc9ec...f07

Så fint at det finnes folk i lignende situasjon selvom jeg på ingen måte unner deg å gå igjennom denne tunge tiden...! 

Vi har ikke time før om et par uker, men jeg skal oppdatere tråden. I mellomtiden håper jeg på mange gode svar i denne tråden så jeg kan forberede meg og kanskje møte opp på timen med et litt annet sinn enn jeg har pr nå. 

Her vi bor er familievernkontoret eneste alternativ til parterapi, men jeg håper vi er heldig med terapeuten... 

Ts

Anonymkode: 1d777...521

[AnonymBruker]

parterapi kan hjelpe dere til å åpne opp mer, og komme til bunns i problemene. Hjelpe dere å snu dåelige sirkler. Jeg har god erfaring fra det. Og det de fra fvk. Husk at om dere går der og ikke er helt fornøyd så har dere full rett til å spørre om å få en annen terapeut. Det er normalt ikke noe problem. Det er dyktige folk som jobber der også. Lykke til!

Anonymkode: 2db63...022

[Hartroa]

I all form for terapi, så ligger mye i egen holdning. Selvsagt er det forskjell på terapeuter, men hvis begge er positivt innstilt og begge har et ønske om at dere skal få det bedre, ja da har jeg tro på parterapi. Jeg tror det er viktig å huske at terapauten ikke har noen medisin, men heller noen hjelpemidler som dere kan ta i bruk. Med andre ord; det er dere som må gjøre jobben.

Men når dere begge vil redde forholdet er det store muligheter. For meg så virker det som at også mye er bra i forholdet. Bare det at dere fortsatt kan og vil ha sex med hverandre er jo supert.

Tror det kan være lurt (før terapien starter) at begge tenker nøye i gjennom hva dere savner av og hos partneren, men like viktig at dere begge tenker gjennom og kanskje noterer ned hva man vet partneren savner hos meg. På den måten vet man at partneren virkelig har forstått partnerens savn. Altså flytte fokuset over på den andre. Når man kjører seg fast er det veldig lett å gå seg fast i egne følelser. Klarer man samtidig å se den andre og forstå den andre, tror jeg man lettere kan lykkes.

Så mitt tips er å bruke terapeutens verktøy og være innstilt på at dere vil ha en god samtale med hverandre og benytte dere av de spørsmålene dere blir utfordret på. 

Lykke til!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så fint at det finnes folk i lignende situasjon selvom jeg på ingen måte unner deg å gå igjennom denne tunge tiden...! 

Vi har ikke time før om et par uker, men jeg skal oppdatere tråden. I mellomtiden håper jeg på mange gode svar i denne tråden så jeg kan forberede meg og kanskje møte opp på timen med et litt annet sinn enn jeg har pr nå. 

Her vi bor er familievernkontoret eneste alternativ til parterapi, men jeg håper vi er heldig med terapeuten... 

Ts

Anonymkode: 1d777...521

Bor dere på et lite sted? Det gjør vi, så når vi fikk time på fvk så fikk jeg navnet på terapeuten og de lurte på om vi kjente henne. Det er selvsagt ulike mennesker som jobber der også, men bare det at de er trent til samtale og er nøytrale er veldig veldig bra. 

Anonymkode: 72a96...6f0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bor dere på et lite sted? Det gjør vi, så når vi fikk time på fvk så fikk jeg navnet på terapeuten og de lurte på om vi kjente henne. Det er selvsagt ulike mennesker som jobber der også, men bare det at de er trent til samtale og er nøytrale er veldig veldig bra. 

Anonymkode: 72a96...6f0

Ja, vi bor på en liten plass, men ikke så liten. Vi kjenner ikke terapeuten vi har fått utdelt fra tidligere. 

Vi har i utgangspunktet god kommunikasjon og har pratet oss ihjel føles det ut som. Det er mye derfor jeg tenker at terapi er nytteløst, men hva vet vel jeg...

Ts

Anonymkode: 1d777...521

[Yoshi]

Jeg har god erfaring med det. For vår del endte det med brudd, men prosessen dit ble enklere, ryddigere og jeg følte vi ikke ga opp uten å ha prøvd. I tillegg fikk jeg innsikt i mine gamle spøkelser oppi det hele som hjalp meg veldig. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, vi bor på en liten plass, men ikke så liten. Vi kjenner ikke terapeuten vi har fått utdelt fra tidligere. 

Vi har i utgangspunktet god kommunikasjon og har pratet oss ihjel føles det ut som. Det er mye derfor jeg tenker at terapi er nytteløst, men hva vet vel jeg...

Ts

Anonymkode: 1d777...521

Gi det en sjanse. Blir det brudd må dere uansett gjennom dette når dere har barn. Har troen på forebygging og syns flere burde forsøke terapi. 

Anonymkode: 72a96...6f0

[AnonymBruker]

Ja, jeg er enig i at parterapi er verdt forsøket. Om ikke annet kan det hjelpe oss å komme ut av det tunge og destruktive sporet vi er. Vi klarer ikke å skjønne hva som er riktig...

Bør man la hverandre gå når hverdagen er så vanskelig, eller bør man fortsette å jobbe? Vi ønsker jo å redde det vi har, men vi er begge motløse og utslitt. Alt er så vanskelig og brudd virker nesten uunngåelig. Vi klarer ikke å se noen løsninger selv. 

Nå vinkler jeg kanskje innlegget litt feil enn jeg tenkte, men finnes det virkelig håp for oss som har prøvd så lenge og som egentlig har mistet troen på at dette kan gå? 

 

Anonymkode: 1d777...521

[AnonymBruker]

Jeg kan godt forstå at du gruer deg til parterapi. Samme her, men det var veldig ok da vi først var i gang. Jeg var overbevist om brudd og følte som deg at vi hadde prøvd alt og sagt alt som var å si. Terapeuten vår var derimot veldig flink til å føre samtalen annerledes, og dermed ble det mer konstruktivt. 

I tillegg ble jeg utfordret på en del egne tanker og meninger. Jeg hadde et par timer alene til og med, noe som var til stor hjelp. Vi fant ut av det, iallfall enn så lenge. 

Anonymkode: 5d017...639

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan godt forstå at du gruer deg til parterapi. Samme her, men det var veldig ok da vi først var i gang. Jeg var overbevist om brudd og følte som deg at vi hadde prøvd alt og sagt alt som var å si. Terapeuten vår var derimot veldig flink til å føre samtalen annerledes, og dermed ble det mer konstruktivt. 

I tillegg ble jeg utfordret på en del egne tanker og meninger. Jeg hadde et par timer alene til og med, noe som var til stor hjelp. Vi fant ut av det, iallfall enn så lenge. 

Anonymkode: 5d017...639

Takk for svaret ditt

Kan du si noe om hva du endret på som hjalp dere? 

Anonymkode: 1d777...521

[AnonymBruker]

På 28.7.2020 den 0.54, AnonymBruker skrev:

Mannen min og jeg har det siste året hatt det tøft i forholdet. Det er mange grunner og jeg orker ikke å gå i detalj i fare for ekstremt langt innlegg, men grovt forklart er vi veldig ulike på en del ting. 

De siste månedene har vært veldig vanskelige. Vi er begge usikre og får ikke behovene våre fra hverandre dekt, og samtalene våre har endt med snakk om brudd. Vi har på sett og vis avsluttet forholdet og gitt hverandre space flere ganger, men begge blir triste og dermed finner vi tilbake til hverandre i sorgen. 

Vi har to barn sammen. Derfor er forholdet verdt å kjempe for. Vi krangler ikke. Vi befinner oss mer i en tilstand der vi ikke vet hva vi skal gjøre lenger. Hverdagen vår er tung å leve i. Familielivet og alt det praktiske går bra, men forholdet er tungt. Alt er som før men likevel ikke. Vi mangler ting fra hverandre begge to men vet ikke hva. Det er vanskelig å forklare situasjonen. Vi oppfører oss som mann og kone. Vi har sex og drar på dater. Vi prater om følelsene våre og gråter sammen. Vi drar hverandre opp like mye som vi drar hverandre ned. 

Nå er vi der at vi ikke vet hva som er riktig å gjøre. Derfor er parterapi det neste som skjer. Jeg må innrømme at jeg gruer meg forferdelig til den situasjonen, og jeg klarer ikke helt å se eller tro på at en terapeut kan hjelpe oss eller foreslå ting som vi ikke har tenkt på eller prøvd på selv. Hva kan jeg forvente? Personlig syns jeg situasjonen vår virker uløselig, og jeg klarer ikke helt å forstå hvordan vi kan løse dette som et par. Jeg frykter brudd, men det eneste vi begge vet er at vi virkelig ønsker å fikse forholdet. Vi trenger endring og vil gjøre det vi kan for å beholde det vi har men samtidig få en trygg og god hverdag begge to. Sånn som det er nå så er vi to ulykkelige individer. 

Erfaringer? 

 

Anonymkode: 1d777...521

Vi kom nærmere hverandre og fant tilbake til det gode ❤️😍

Anonymkode: 4b978...1ac

[AnonymBruker]

Uten famterapi hadde vi ikke vært sammen nå. 

Dere må være åpne for å snakke om grums som ligger der. Da virker det. 

Lykke til ! 

Anonymkode: 781fa...fed

[AnonymBruker]

Parterapi funker vel for noen må, men stort sett handler det bare om masse svada, floskler og selvfølgeligheter som spys ut til x antall kroner timen.....

Anonymkode: 53df7...a8b

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svaret ditt

Kan du si noe om hva du endret på som hjalp dere? 

Anonymkode: 1d777...

Vi har nok, uten å være bevisst på det, plusset sammen alt vanskelig som har skjedd i forholdet vårt og ment at vi passer bedre som venner. Vi var som du beskriver det, et par som tilsynelatende hadde det bra, som gjorde kjæresteting men likevel følte at forholdet var et dødfødt prosjekt. Vi kranglet ganske mye de første årene våre sammen. Det gjorde noe med oss, og særlig jeg mistet følelsene mine etterhvert. Ble usikker og likegyldig. 

Vi snakket om usikkerheten min og forholdet vårt på alle mulige måter. Vi hadde det alltid koselig i hverdagen men havnet alltid tilbake i en tung og kjip samtale som til slutt endte i brudd eller ut i ingenting. Det var utrolig vanskelig å finne veien videre til slutt. Hvorfor gi opp når vi egentlig fungerer? Fungerer vi bare fordi vi er venner eller er det fortsatt kjærlighet der? 

Det eneste vi visste før parterapi var at vi måtte ha en endring, og selv var vi ikke kapable til å gjøre det slutt eller flytte fra hverandre. Vi var låst fast i situasjonen. Derfor kontaktet vi fvk men hadde ikke særlig store forventninger. 

Terapeuten stilte mange spørsmål, både til meg og typen. Mye hadde vi snakket om før, men ikke på samme måte, og med en nøytral tredjepart som ledet samtalen. Det var til stor hjelp bare det! Så var han veldig opptatt av å fokusere på det som er bra her og nå. La fortid være fortid og heller definere forholdet utifra her og nå. 

Vi hadde bare et par timer, men det var nok til å hjelpe oss inn i en bedre hverdag. Vi har ingen samtaler om hvor vi står og hva vi føler osv akkurat nå. Vi er enige om dager med egentid og dager der vi finner på ting sammen, og at vi generelt bare er og kutter ut tunge og vanskelige tanker akkurat nå. 

Det går veldig fint. Vi har alltid fungert veldig fint sammen. Jeg som er usikker på følelsene mine er vel strengt tatt fortsatt det, men jeg er flinkere på å se det gode i typen, og innimellom kjenner jeg at jeg elsker han. Akkurat nå får det være med det, og det er greit. 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Parterapi funker vel for noen må, men stort sett handler det bare om masse svada, floskler og selvfølgeligheter som spys ut til x antall kroner timen.....

Anonymkode: 53df7...a8b

Fvk er gratis

Anonymkode: 5d017...639

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt litt på denne tråden idag. 

Vil legge til at det var veldig nyttig og fint å høre svaret til typen da terapeuten spurte "hva følte du da" osv. 

Jeg vet jo at han var lei seg for at jeg var usikker på følelsene mine, men selv spurte jeg aldri direkte hva han faktisk følte på. Ikke på samme måte som terapeuten. 

For meg var det nyttig. En så åpenbar ting, men likevel så nyttig og greit. Det gav meg motivasjon til å prøve mer. 

Anonymkode: 5d017...639

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt litt på denne tråden idag. 

Vil legge til at det var veldig nyttig og fint å høre svaret til typen da terapeuten spurte "hva følte du da" osv. 

Jeg vet jo at han var lei seg for at jeg var usikker på følelsene mine, men selv spurte jeg aldri direkte hva han faktisk følte på. Ikke på samme måte som terapeuten. 

For meg var det nyttig. En så åpenbar ting, men likevel så nyttig og greit. Det gav meg motivasjon til å prøve mer. 

Anonymkode: 5d017...639

Takk for svaret ditt, så fint å lese ❤️

Jeg håper at vi kan få en lignende opplevelse ved å gå til terapi. Jeg får litt mer håp når jeg leser svaret ditt. 

Vi er også et par som har kranglet mye før. Litt for mye himmel og helvete over flere år... Vi er egentlig mer samstemt nå og kjenner hverandre godt. Vi har ikke kranglet selvom vi nå befinner oss i vår største krise. Det er akkurat som om følelsene mine fikk nok etter forrige, store krangel. Det var sånn det startet for min del, og jeg sliter med å få dem på igjen selvom vi sånn egentlig har det fint sammen og har hatt det fint lenge. Du må selvfølgelig ikke svare, men jeg lurer på hvordan du forholder deg til at du er usikker på følelsene dine? 

Innimellom tenker jeg at det bare er å gi opp. Følelsene er borte og han fortjener å bli elsket. Likevel kan jeg like etterpå ha lyst til å kysse han, sitte inntil han...i helgene vil jeg finne på ting som familie. Jeg elsker at vi er sammen. Hadde vi sagt til hverandre at vi ikke er usikre lenger så hadde vi ikke trengt å gjøre endringer i samlivet. Vi lever som om alt er bra. HVORFOR er det sånn? Det er så frustrerende...hvorfor klarer vi ikke å komme oss ut av dette mørket

Anonymkode: 1d777...521