Uke 8 og føler jeg har lagt på meg

[AnonymBruker]

Hallo 

Jeg er i uke åtte nå i mitt andre svangerskap. Jeg føler meg så feit i motsetning til forrige gang.. Oppblåst, låra mine har møtt hverandre igjen.. Klærne er blitt strammere. Tror ikke jeg spiser så veldig mye mer enn vanlig, kanskje ett ekstra måltid så jeg skal slippe å være så kvalm. Aner ikke hva jeg veide før jeg ble gravid, men kanskje rundt 47 kg. 

Forrige svangerskap veide jeg 43, og gikk opp til 63 kg. Det gikk fort av igjen så har jeg ligget rundt 45,46 kg.. I det første svangerskapet følte jeg meg også mye bedre.. 

Vet at man ikke skal slanke seg i graviditeten, men hvordan kan jeg møte denne negative tanken om at jeg føler meg så svær? Kommer dette til å forsvinne? Har noen opplevd at det blir bedre i andre trimester?Jeg er aktiv og spiser ganske sunt.. Men livredd for å veie meg. Livredd for å legge på meg og at det ikke skal forsvinne igjen.. Jeg har gått opp en størrelse, og jeg synes det er vanskelig å forholde seg til. 

Hva kan jeg gjøre for å ikke gå noe særlig opp i vekt mer enn nødvendig? 

Anonymkode: 7e42f...efe

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som at du har en spiseforstyrrelse og du burde virkelig søke hjelp for det så fort som mulig.

Anonymkode: b8963...1f1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det høres ut som at du har en spiseforstyrrelse og du burde virkelig søke hjelp for det så fort som mulig.

Anonymkode: b8963...1f1

Jeg har jo ikke det. 

Har bmi innenfor normalen, vil bare ikke legge på meg. Man har ikke spiseforstyrrelse bare fordi man ikke vil bli større enn nødvendig.. 

Anonymkode: 7e42f...efe

[AnonymBruker]

Jeg vil bare påpeke at hvorvidt man har en spiseforstyrrelse eller ikke, ikke avhenger av hva du veier men hvor du er psykisk. Du kan fint veie innenfor normalen men likevel ha et syklig forhold til mat, på samme måte som man kan være undervektig som følge av andre forhold enn en spiseforstyrrelse. Tror vedkommende ovenfor ble beskymret bl.a. fordi du skriver at du er livredd for å veie deg, for å legge på deg, at du har veldig negative tanker knyttet til å føle deg så svær, og at du synes det er vanskelig å forholde seg til det faktum at du allerede har gått opp en størrelse. 

Men for å svare på spørsmålet ditt så foreslår jeg at du fortsetter som nå. Prøv å hold seg i aktivitet gjennom svangerskapet (utifra hva din form tillater selvfølgelig), og spis sunn mat men nok mat. Tror også det er lurt for din egen del å huske på at det er vanskelig å kontrollere hvor mye man går opp i løpet av et svangerskap fordi mye av det styres av hormoner. Hvis du går opp mye veldig fort og veldig tidlig i svangerskapet så er jo ikke dette fordi du plutselig har lagt på deg 4 kg med fett men fordi kroppen begynner å samle vann som følge av hormoner. Vannvekt er forsåvidt også noe som forsvinner fort etterpå.

Anonymkode: 093f9...188

[AnonymBruker]

Jeg syns også det høres ut som om du sliter med usunt forhold til kropp og vekt, og kunne ha nytte av å snakke med noen om det (samme om vi kaller det spiseforstyrrelse eller ei). Det er meninga at du skal gå opp i vekt i graviditeten - det er vekta av baby, morkake, livmor, ekstra blodvolum, vann i kroppen, samt at kroppen forbereder seg på amming. Det er ikke sånn at du går opp masse fett som blir umulig å gå ned igjen etterpå. Med mindre du er ekstremt lav så regner jeg med at du grenser mot undervektig, og da er det bare bra at du la på deg så mye som sist gang. Om det gikk raskt av sist så gjør det det sannsynligvis igjen. 

Det betyr ikke at det ikke kan føles vanskelig, altså! Jeg syns absolutt første trimester var verst, fordi jeg var så oppblåst. Ble bedre i andre trimester og når jeg fikk tydelig gravidmage, da elsket jeg hvordan kroppen min så ut. Det hjalp å finne klær som ikke strammet og som jeg følte meg bedre i.

Hjalp meg også å skifte fokus. Å tenke at i akkurat disse ni månedene så jobber kroppen min med å bygge et nytt lite menneske og da syns jeg den burde få fred til å gjøre det på best mulig måte uten at jeg plager den med akkurat hvordan den ser ut. At det beste jeg kunne gjøre var å spise sunt og bevege meg, godta at jeg kom til å gå opp litt i rykk og napp, stole på at helsepersonell følger opp vektoppgangen. Slippe kontrollen litt, rett og slett. Lykke til, og gratulerer med graviditeten! 

Anonymkode: 5641d...20d

[våren14]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hallo 

Jeg er i uke åtte nå i mitt andre svangerskap. Jeg føler meg så feit i motsetning til forrige gang.. Oppblåst, låra mine har møtt hverandre igjen.. Klærne er blitt strammere. Tror ikke jeg spiser så veldig mye mer enn vanlig, kanskje ett ekstra måltid så jeg skal slippe å være så kvalm. Aner ikke hva jeg veide før jeg ble gravid, men kanskje rundt 47 kg. 

Forrige svangerskap veide jeg 43, og gikk opp til 63 kg. Det gikk fort av igjen så har jeg ligget rundt 45,46 kg.. I det første svangerskapet følte jeg meg også mye bedre.. 

Vet at man ikke skal slanke seg i graviditeten, men hvordan kan jeg møte denne negative tanken om at jeg føler meg så svær? Kommer dette til å forsvinne? Har noen opplevd at det blir bedre i andre trimester?Jeg er aktiv og spiser ganske sunt.. Men livredd for å veie meg. Livredd for å legge på meg og at det ikke skal forsvinne igjen.. Jeg har gått opp en størrelse, og jeg synes det er vanskelig å forholde seg til. 

Hva kan jeg gjøre for å ikke gå noe særlig opp i vekt mer enn nødvendig? 

Anonymkode: 7e42f...efe

Alt kom mye kjappere i andre runde ja, hehe. Buksene sluttet å passe lenge før uke 12, gravidbukser fra uke 8-9 for jeg gadd ikke ha det trangt heller liksom. Det er helt normalt at man vokser raskere andre gang. Kroppen vet hva den driver med, stol på den. Spis normalt sunt, så tar kroppen seg av resten. med to barn sitter man aldri stille, så ikke vær redd for å at det blir. Både jeg og nesten alle jeg ser kommer tilbake etter perm nr to som grå spøkelser, tynnere enn noen gang, haha. Det tar på å ha flere barn skal jeg si deg. La kroppen forberede seg. 

Du vet man bør sørge for å ha minst 10.000 skritt daglig? På en helt normal helgedag uten å gå tur eller egentlig gjøre noe spesielt, så klokker jeg inn på ca 12.000 skritt. Fordi jeg løper rundt med en 2-åring og en 4-åring hele dagen. Alltid noe...og sitter de stille et sekund må jeg ordne huset... Og drar vi ut på tur blir det fort 20.000 skritt på en vanlig helgedag eller gud forby feriedag. Så vær ikke redd - med normalt kosthold har det for min del være mye vanskeligere å holde vekta oppe og få inn nok kalorier enn det motsatte. MYE vanskeligere. Og jeg ligger også på ca 55 kg til vanlig, så ingen tungvekter. + ammingen da selvsagt. Ammet hver av de i ca to år hver. De suger energi altså, helt vanvittig. 

Frykt ikke  

[AnonymBruker]

Du veier veldig lite. Det er normalt å legge på seg når man er gravid og det burde du være glad for

Anonymkode: c3943...0e1

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode og utfyllende svar! Det hjalp veldig og høre andres tanker om det, for jeg føler jeg ikke kan snakke med noen om det 😅 

I forrige svangerskap tenkte jeg også, at det her er det kroppen min som gjør, jeg må bare sørge for å ikke gå sulten, og velge riktig mat. Ble stressa da jeg så vekta bikke 50, og så 60.. Men jeg tenkte at dette går fint, det er for at babyen skal ha det bra, og det gikk jo fort tilbake.. 

Grunnen til at det er så annerledes nå, er at det kom så fort. Forrige gang gikk jeg hele første trimester uten å legge på meg mer enn to kg, og jeg spiste masse mat! .

Samtidig nå som jeg er så sliten og energiløs i motsetning til forrige gang, så tenker jeg at trening og turgåing blir en utfordring og at jeg alltid kommer til å forbli en lat ku 😔 blir mye lek med dattera mi, hun liker å løpe, så det er heldigvis noe jeg orker og synes er gøy. 

Så angrer jeg på sjokoladeplata jeg trøkte i meg i går kveld, men gud å den hjalp på humøret! Men den er nok eneste sjokoladen jeg har spist på halvannen uke, så det gjør kanskje ikke noe.. 

At det bare er kroppen min som jobber og funker som den skal er en fin tanke. Og at det mest sannsynlig bare er midlertidig 😊

Anonymkode: 7e42f...efe