Har så håpløst masete barn, tips?

[AnonymBruker]

Altså, jeg holder på å eksplodere oppi topplokket. Det er så mye mas, fra morgen til kveld. Om ALT og ingenting. Samma om de er på skolen, eller det er ferie. Vanvittig til mas. Og jeg er tålmodig lenge, men så koker det tilslutt over, og jeg ber de slutte å mase om alt på en gang. Om mat, eller hvem, hva, hvor, når, hvilken, hvorfor, osv osv. Er det ikke det ene, så er det det andre. Og barna er 9, 11, 13 og 14 år gamle.

Når går dette over? 😅

Anonymkode: dd1b5...ad7

[Aristoteles]

Vi har også mange og mye mas. Jeg landet på å innføre en fridag i uka for meg selv. Den dagen skal ALLE spørsmål rettes til far 😄 

[AnonymBruker]

Oj, det var mange barn! Ksn det være at problemet er at hvert barn maser en helt normal mengde, og då blir det alt for masse til sammen? Er dere to foreldre som kan avlaste hverandre? 
 

slikt mas er ofte et resultat av at de ikke får nok oppmerksomhet. Sett av tid med hver og en slik at alle føler seg sett og hørt. 

Anonymkode: ceffd...cb6

[Festlig]

Hva maser de om ? Er det vant at mor og far driver hotell ?

[AnonymBruker]

Når de er på skolen svarer du ikke. Innfør stilletid. 

Anonymkode: 94b7c...d5d

[AnonymBruker]

Som man sår, høster man. Dette er alt for mange barn. Mitt råd er å reise tilbake i tid og ta bedre valg. 

Anonymkode: 9668c...53e

[AnonymBruker]

😂 for noen rare svar du har fått. Jeg har tre masekråker selv, og jeg har nok vært litt for mye på tilbudssida  så nå denne sommeren øver jeg meg på å ha litt døve ører og litt høyere «klar det selv» faktor. Det fungerer ganske bra, og barna har funnet på andre ting faktisk 😅 De er 3/6/9

Anonymkode: fb459...af0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som man sår, høster man. Dette er alt for mange barn. Mitt råd er å reise tilbake i tid og ta bedre valg. 

Anonymkode: 9668c...53e

Omg🙄🙄

Anonymkode: f033b...342

[AnonymBruker]

Innfør fullstendig stillhet i hjemmet for en uke. Slik som i kloster. Det er ikke lov til å prate, kun skrive viktige beskjeder på lapper. Ikke responder på tilsnakk. Prøv det en uke, så får de seg en vekker. 

Anonymkode: b6c4c...607

[semperflorens]

Svarer du på det de spør om når de maser? Hvis de maser etter mat, f.eks., lager du det til dem? For hvis du gir etter, vil de fortsette å mase, fordi de vet at de får det de vil ha hvis de gjør det.

Det mest effektive er å ikke gi dem det de prøver å oppnå ved å mase, slik at de lærer seg at masing ikke fører frem til noe. Så hvis de f.eks. maser om mat, må du ikke gi dem mat, men si at det er middag kl 17, da kan dere få mat. Og holde deg til det. Eller hvis det er noe de lurer på og du er opptatt, si at du kan hjelpe dem om 1 time når du er ferdig med hva det nå er. Det viktige er at du sier tydelig i fra at det ikke passer nå og samtidig si fra når det passer (konkret med klokkeslett evt dag, ikke bare "det kan vi ta senere" eller noe annet vagt)

I starten kommer maset til å fortsette, men hvis du klarer å holde deg til det, vil det avta - fordi masingen ikke fører frem.

[AnonymBruker]

Med fire barn, må det da bli en del oppmerksomhet fra de. Hver og en av de, maser nok ikke så mye. Men tilsammen blir det sikkert en del.

Jeg tenker det er fint at de kommer til deg. Den dagen det er stille, vil du nok savne det.

Anonymkode: b16fb...3d3

[AnonymBruker]

Hm, tror man skal slutte å fikse alt for ungene lenge før de er så store. Jeg ber 4-åringen min ordne selv og prenter inn at det er lurere å fikse det selv enn å vente på meg. Hun begynner å bli dreven nå. Så da må vi jobbe litt med å spørre om det er greit å ta mat/drikke etc først selvsagt, så følger endel opplæring med, men det lønner seg nok senere. 2-åringen prøver så godt hun kan, men hun må selvsagt ha endel hjelp. Og slutter man aldri å behanlde de som småbarn, ja da blir det mye mas. Jeg forventer at de ordner selv alt de KAN ordne selv. Og er veldig tydelig på det. Og da blir det mindre mas også faktisk  Merker godt perioder der jeg evt har vært for serviceinnstilt. Jeg er snill og god og grei, hverken sint eller slem. Men jeg gidder ikke fikse for dem ting de klarer å gjøre selv. Så kjedelig mamma er jeg. Også tenker jeg at det har de så godt av egentlig. Og bhg skryter av hvor selvgående de er ifht barn på samme alder som nær sagt fortsatt ikke kan smøre på maten sin. Det har mine værsågod fått gjøre fra de er to og skjønner konseptet "kline utover med en kniv". Eller tre-åringer som fortsatt ikke kan ta på skoene selv. Blir sånn om man alltid gjør det for dem. Mye lurere å ta seg tid til å lære dem det de trenger for å ordne selv. Og så forvente at de da klarer det og slutte å hjelpe dem.

Mitt svar er svært ofte: "det kan du få, hvis du fikser det selv". Og da står det på om de gidder eller ikke. Ikke alltid det var så farlig allikevel da gitt.

Skjønner dog at med så mange barn har det sikkert blitt mange snarveier der og da fordi det er enklere akkurat da, enn å ta serg tid til å lære dem hvordan å gjøre selv. Men når de er så store så kan man slutte med det da. Det gir dem masse selvtillitt også å ordne seg selv - uansett hvor sure de måtte bli for manglende service.

Og skolebarn må lære konsekvenser av å ikke ha orden i sakene sine. Å ha glemt ditt eller datt skal være så trøblete at de begynner å huske det. Så kan man heller bistå med teknikker som å skrive liste som kan sjekkes hver morgen etc, lær dem hvordan de har kontroll selv. Lær dem hvordan du tenker for å ha kontroll på sakene deres oggi dem nødvendige hjelpemidler. Selv små barn kan han bilder av alle ting som bør være i sekken og lære å sjekke at det stemmer før de går ut døra. Trenger ikke kunne lese en gang.  Jeg lar allerede 4-åringen se konsekvensen av å rote så mye med lekene sine. "Mamma, jeg finner ikke...! Kan du hjelpe meg å lete?" "Hm, ja sånn blir det når du ikke legger det på plass der det skal være, da forsvinner ting. Jeg kan ikke akkurat nå. Men hvor så du den sist, du kan begynne å lete der?".  Ikke "ånei stakkars, er den borte, kom så skal jeg lete etter den for deg. nei jeg finner ikke, la meg dra å kjøpe en ny til deg". Vedder på at noen foreldre er helt der. Og så lurer de på hvorfor barna maser for den minste ting.

Uansett, det ble litt langt.
Fasiten er: på tide å slutte å jobbe for dem og lære dem å ordne selv. Funker strålende å bli en skikkelig kjip og lite hjelpsom mamma. Som da vil få mer overskudd til de gode samtalene og faktisk hjelpe der det trengs (for klart barn trenger jo hjelp med ting, vi slutter vel aldri å søke råd hos foreldrene våres), og ikke med alt annet tull som å lage mat liksom. Enten vente til middag hvis det er beskjeden, om en snacks er lov så avklar hva valgmuligheten er og la de ordne det selv.

 

 

Anonymkode: 4ec18...ae3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hm, tror man skal slutte å fikse alt for ungene lenge før de er så store. Jeg ber 4-åringen min ordne selv og prenter inn at det er lurere å fikse det selv enn å vente på meg. Hun begynner å bli dreven nå. Så da må vi jobbe litt med å spørre om det er greit å ta mat/drikke etc først selvsagt, så følger endel opplæring med, men det lønner seg nok senere. 2-åringen prøver så godt hun kan, men hun må selvsagt ha endel hjelp. Og slutter man aldri å behanlde de som småbarn, ja da blir det mye mas. Jeg forventer at de ordner selv alt de KAN ordne selv. Og er veldig tydelig på det. Og da blir det mindre mas også faktisk  Merker godt perioder der jeg evt har vært for serviceinnstilt. Jeg er snill og god og grei, hverken sint eller slem. Men jeg gidder ikke fikse for dem ting de klarer å gjøre selv. Så kjedelig mamma er jeg. Også tenker jeg at det har de så godt av egentlig. Og bhg skryter av hvor selvgående de er ifht barn på samme alder som nær sagt fortsatt ikke kan smøre på maten sin. Det har mine værsågod fått gjøre fra de er to og skjønner konseptet "kline utover med en kniv". Eller tre-åringer som fortsatt ikke kan ta på skoene selv. Blir sånn om man alltid gjør det for dem. Mye lurere å ta seg tid til å lære dem det de trenger for å ordne selv. Og så forvente at de da klarer det og slutte å hjelpe dem.

Mitt svar er svært ofte: "det kan du få, hvis du fikser det selv". Og da står det på om de gidder eller ikke. Ikke alltid det var så farlig allikevel da gitt.

Skjønner dog at med så mange barn har det sikkert blitt mange snarveier der og da fordi det er enklere akkurat da, enn å ta serg tid til å lære dem hvordan å gjøre selv. Men når de er så store så kan man slutte med det da. Det gir dem masse selvtillitt også å ordne seg selv - uansett hvor sure de måtte bli for manglende service.

Og skolebarn må lære konsekvenser av å ikke ha orden i sakene sine. Å ha glemt ditt eller datt skal være så trøblete at de begynner å huske det. Så kan man heller bistå med teknikker som å skrive liste som kan sjekkes hver morgen etc, lær dem hvordan de har kontroll selv. Lær dem hvordan du tenker for å ha kontroll på sakene deres oggi dem nødvendige hjelpemidler. Selv små barn kan han bilder av alle ting som bør være i sekken og lære å sjekke at det stemmer før de går ut døra. Trenger ikke kunne lese en gang.  Jeg lar allerede 4-åringen se konsekvensen av å rote så mye med lekene sine. "Mamma, jeg finner ikke...! Kan du hjelpe meg å lete?" "Hm, ja sånn blir det når du ikke legger det på plass der det skal være, da forsvinner ting. Jeg kan ikke akkurat nå. Men hvor så du den sist, du kan begynne å lete der?".  Ikke "ånei stakkars, er den borte, kom så skal jeg lete etter den for deg. nei jeg finner ikke, la meg dra å kjøpe en ny til deg". Vedder på at noen foreldre er helt der. Og så lurer de på hvorfor barna maser for den minste ting.

Uansett, det ble litt langt.
Fasiten er: på tide å slutte å jobbe for dem og lære dem å ordne selv. Funker strålende å bli en skikkelig kjip og lite hjelpsom mamma. Som da vil få mer overskudd til de gode samtalene og faktisk hjelpe der det trengs (for klart barn trenger jo hjelp med ting, vi slutter vel aldri å søke råd hos foreldrene våres), og ikke med alt annet tull som å lage mat liksom. Enten vente til middag hvis det er beskjeden, om en snacks er lov så avklar hva valgmuligheten er og la de ordne det selv.

 

 

Anonymkode: 4ec18...ae3

Dette. Gjør barna mer selvstendige. Jeg skjønner ikke at foreldre gidder å hente et glass vann, smøre meg en brødskive, pakke skolesekken, huske på når det er trening osv, osv, når barna er 12 år. De klarer det utmerket selv. 

Anonymkode: 36d2c...b45