Systematisk diskriminering av uføre

[AnonymBruker]

Satt nettopp og leste om at nok en mørkhudet kvinne døde under fødsel av sitt første barn i USA. Dette fordi de satte epiduralen feil under et hastekeisersnitt. 

Tenker tilbake på min egen fødsel der de gjorde det samme; Satte den feil, under et hastekeisersnitt som ble foretatt nettopp fordi jeg aldri ble tatt på alvor tidsnok av jordmor, lege og heller ikke legevakt, da jeg som blivende alenemor gikk til de alle med alle symptomer på svangerskapsforgiftning. Ble til slutt innlagt på sykehuset av en vikarierende lege. 

Tenker tilbake på da fastlegen min nekta å foreta HCG-måling som privat ultralyd-lege ba meg om å gjøre, da jeg var gravid for andre gang, med kommentaren: «Neh, er da ingen vits i å foreta HCG-måling, du skal jo ta abort likevel» uten at jeg hadde vært innom tanken på abort engang. Og kommentarer som. «Du må tenke deg nøye om, ingen andre av mine gravide pasienter er ALENE og du er jo allerede alenemor». Hun fikk meg til å føle det som om jeg ikke hadde «lov til» å være gravid og å føde frem barnet, og ble nærmest pressa til abort. Jeg endte med abort da hun begynte å snakke om at jeg nok trenger hjelp med barnet siden jeg allerede var ALENE med en unge. I ettertid føles dette som om hun foretok maktmisbruk. 

Samme som nå, har diverse helseplager som er så store at de hemmer meg i hverdagen men blir ikke tatt på alvor hos legen. Har vært inne med diverse kuler men de fant de men ble ikke tatt biopsi av de. Har fortsatt nye kuler på flere steder i/på kroppen men blir ikke undersøkt ordentlig. Jeg blir avfeid med «har du angst?» altså. Man får ikke en kul på størrelse med en drue av angst. Og nei, det har jeg ikke. Ufør er ikke synonymt med angst. 

Mer det virker sånn, at når man er ufør så er man annenrangs, og ikke skal få den helsehjelp man trenger, fordi det er gratis her i landet? Fordi man er mindre verdt som alene og ufør? Fordi man bare er en belastning for samfunnet? 

Barnet mitt kom for sent til skolen en periode han hadde det med å somle på vei til skolen og plukke blomster etc. Lærerinna: «han kommer ikke for sent fordi du er ufør da?» da måtte jeg forklare at nei, fordi om man er ufør så er man verken lat eller udugelig for det. Vi står opp klokka seks, ordner oss og spiser frokost og ungen er ute av døra klokka åtte, men er i en periode hvor ting ofte er litt spennende på skoleveien og kan somle når møter på en katt eller finner noe spennende på veien. 

Jeg er lei. 

Lei av å bli sett ned på. Lei av å bli diskriminert. Lei av å vite at helsa mi ikke blir tatt på alvor. 

Slutt med diskriminering. Slutt med å se ned på folk pga annen hudfarge eller arbeidsuføre. 

Jeg leste i nevnte artikkel at det døde tre ganger så mange afroamerikanske kvinner i USA, og at dødsraten under fødsler har gått oppover de seneste årene i USA, et land som er velutviklet, og dette skjer ikke i andre velutviklede land. Hva slags verden er det vi lever i... Har det virkelig blitt livsfarlig å være ufør og/eller mørkhudet? Det skal ikke være sånn! 

Anonymkode: 81972...d11

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt parallellen mellom uføre og mørkhudede...?

Anonymkode: c10e3...c06

[AnonymBruker]

Hvorfor kobler du sammen hudfarge med uførhet?

Anonymkode: 3e4d0...404

[AnonymBruker]

Fordi vi begge blir diskriminerte! 

Anonymkode: 81972...d11

[SoWhat?]

Hvordan kunne læreren si noe sånt?? 

Og selvfølgelig skal du bli tatt på alvor av helsepersonell. Kan du bytte fastlege, eller bestille time hos en privat klinikk? Trist å lese det du skriver. Håper virkelig ikke disse holdningene er utbredt. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, SoWhat? skrev:

Hvordan kunne læreren si noe sånt?? 

Og selvfølgelig skal du bli tatt på alvor av helsepersonell. Kan du bytte fastlege, eller bestille time hos en privat klinikk? Trist å lese det du skriver. Håper virkelig ikke disse holdningene er utbredt. 

Jeg har stått på i over ett år bare for å få undersøkt en kul jeg plages såpass med at luftrøret stenges for i liggende tilstand. Blir aldri tatt på alvor og blir spurt om jeg har angst. 

Jeg mistenker sterkt, etter alt jeg har opplevd, (det jeg har fortalt i denne tråden er en brøkdel av alt) at disse holdningene er sterkt utbredte. 

Anonymkode: 81972...d11

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har stått på i over ett år bare for å få undersøkt en kul jeg plages såpass med at luftrøret stenges for i liggende tilstand. Blir aldri tatt på alvor og blir spurt om jeg har angst. 

Jeg mistenker sterkt, etter alt jeg har opplevd, (det jeg har fortalt i denne tråden er en brøkdel av alt) at disse holdningene er sterkt utbredte. 

Anonymkode: 81972...d11

Som nevnt, så bør du bestille time hos en privat klinikk. Det er jo tragisk at en må gjøre det for å bli tatt på alvor. Det er skremmende. 

[AnonymBruker]

Å være ufør er jo ikke det samme som å være mørkhudet. Å være ufør er å være syk. Og å få barn når man er syk blir jo litt...feil? Jeg skjønner du må ha følt deg overkjørt, men jeg mener legen handlet riktig her. Tenk hvis et menneske med kronisk kreft eller masse oppbrukne bein kom og var gravid, det hadde jo vært helt teit å skulle drive med noe graviditet og barnefødsel. For å ikke snakke om at du allerede har et barn fra før. Nei, jeg mener virkelig ikke å være ufin, men å drive med reproduksjon når du ikke har kapasitet til dette er ikke riktig. Du har allerede ett barn. Det må vel være mer enn nok for deg som er ufør? Og hvis ikke så er det jo ikke helt riktig at du velger å bruke all din tid på å være mangebarnsmor fremfor å jobbe...? Altså... 

Anonymkode: 4b4e1...9c8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Å være ufør er jo ikke det samme som å være mørkhudet. Å være ufør er å være syk. Og å få barn når man er syk blir jo litt...feil? Jeg skjønner du må ha følt deg overkjørt, men jeg mener legen handlet riktig her. Tenk hvis et menneske med kronisk kreft eller masse oppbrukne bein kom og var gravid, det hadde jo vært helt teit å skulle drive med noe graviditet og barnefødsel. For å ikke snakke om at du allerede har et barn fra før. Nei, jeg mener virkelig ikke å være ufin, men å drive med reproduksjon når du ikke har kapasitet til dette er ikke riktig. Du har allerede ett barn. Det må vel være mer enn nok for deg som er ufør? Og hvis ikke så er det jo ikke helt riktig at du velger å bruke all din tid på å være mangebarnsmor fremfor å jobbe...? Altså... 

Anonymkode: 4b4e1...9c8

Vel, noen ganger skjer livet. Ting er ikke skrevet i stein, og at man er alene en periode betyr ikke at man er det for alltid. Jeg tok det valget, ikke basert på eget ønske eller egne tanker rundt det, men pga hennes uttalelser og syn. 

Anonymkode: 81972...d11

[AnonymBruker]

Denne legen skulle ha mistet autorisasjonen.

Anonymkode: 7fa42...cc5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vel, noen ganger skjer livet. Ting er ikke skrevet i stein, og at man er alene en periode betyr ikke at man er det for alltid. Jeg tok det valget, ikke basert på eget ønske eller egne tanker rundt det, men pga hennes uttalelser og syn. 

Anonymkode: 81972...d11

Igjen, jeg mener ikke å være ufin, og jeg ønsker deg alt godt og håper at leger lytter til deg og hjelper deg med helseproblemer på en respektfull måte. Men jeg er helt uenig.

Ting "skjer" i langt mindre grad enn folk later som. Det er fullt mulig å bruke hodet og tenke igjennom handlinger. Som f.eks. å være påpasselig med prevensjon når man er i en livssituasjon hvor man allerede er redusert, og ikke bare anta "det går bra" uten å ta hensyn til verken det barnet du allerede har, eller det potensielle barnet du får. Det er ikke rettferdig eller riktig å være så kortsynt og egoistisk at man som ufør alenemor velger å få flere barn - særlig uten fast partner. Dette vil ta av det lille man har av krefter som man bruker på barnet man allerede har, og sprenge egen kapasitet. Barn fortjener vårt beste. Å beholde fosteret mot legens råd ville ikke vært det beste du kunne gi barnet du allerede har. Mener jeg. 

Anonymkode: 4b4e1...9c8

[AnonymBruker]

Personer som er uføre har forskjellige grunner for det. F. Eks personer med PTS kan være gode omsorgspersoner, men at ting som foreldremøter og dugnader i fotballklubben blir vanskelig. Mange uføre er gode foreldre, men passer ikke inn i A4 og behersker både jobb og familie. 

Anonymkode: 9a9e9...ef3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Personer som er uføre har forskjellige grunner for det. F. Eks personer med PTS kan være gode omsorgspersoner, men at ting som foreldremøter og dugnader i fotballklubben blir vanskelig. Mange uføre er gode foreldre, men passer ikke inn i A4 og behersker både jobb og familie. 

Anonymkode: 9a9e9...ef3

I en slik situasjon, hadde jeg valgt jobb. Jeg har ikke samvittighet til å snylte på staten i form av å prioritere egoistisk formering fremfor å bidra. Skjønner ikke folk at samfunnet ikke går rundt av seg selv? Hvis ingen jobber, da blir det ingenting å ta av... Jeg kan ikke støtte slik tankegang. 

Anonymkode: 4b4e1...9c8

[AnonymBruker]

Finnes ikke prevensjon som er 100% sikker, unntatt sterilisering. Å få sterilisering som kvinne er vanskelig, de færreste får lov til det. 

OG det er mange forskjellige grunner for at en kvinne ikke vil ta abort. Noen har det livssynet med at abort=drepe et barn/tukle med Guds skaperverk. 

Anonymkode: 9a9e9...ef3

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Igjen, jeg mener ikke å være ufin, og jeg ønsker deg alt godt og håper at leger lytter til deg og hjelper deg med helseproblemer på en respektfull måte. Men jeg er helt uenig.

Ting "skjer" i langt mindre grad enn folk later som. Det er fullt mulig å bruke hodet og tenke igjennom handlinger. Som f.eks. å være påpasselig med prevensjon når man er i en livssituasjon hvor man allerede er redusert, og ikke bare anta "det går bra" uten å ta hensyn til verken det barnet du allerede har, eller det potensielle barnet du får. Det er ikke rettferdig eller riktig å være så kortsynt og egoistisk at man som ufør alenemor velger å få flere barn - særlig uten fast partner. Dette vil ta av det lille man har av krefter som man bruker på barnet man allerede har, og sprenge egen kapasitet. Barn fortjener vårt beste. Å beholde fosteret mot legens råd ville ikke vært det beste du kunne gi barnet du allerede har. Mener jeg. 

Anonymkode: 4b4e1...9c8

Forskjellen på å gi råd og å nekte å måle HCG og nærmest bestemme over meg at jeg skal ta bort er stor. Og, jeg gikk på p-piller. 

Trøster meg med at jeg tok det valget akkurat da fordi jeg tok hensyn til barnet jeg allerede har, selv om jeg innerst inne vet at jeg hadde klart det og heller ikke endte opp alene til slutt. 

Kan ikke hjelpe for å tenke at barnet kunne ha levd, hadde jeg hatt en forståelsesfull og støttende lege. 

Anonymkode: 81972...d11

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

I en slik situasjon, hadde jeg valgt jobb. Jeg har ikke samvittighet til å snylte på staten i form av å prioritere egoistisk formering fremfor å bidra. Skjønner ikke folk at samfunnet ikke går rundt av seg selv? Hvis ingen jobber, da blir det ingenting å ta av... Jeg kan ikke støtte slik tankegang. 

Anonymkode: 4b4e1...9c8

Vet du hva PTSD er? For disse, er jobb og hjemmeværende med barn noe vidt forskjellig. Ikke alle kan VELGE å gå på jobb. For noen er dette helt umulig. 

Anonymkode: 9a9e9...ef3

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I en slik situasjon, hadde jeg valgt jobb. Jeg har ikke samvittighet til å snylte på staten i form av å prioritere egoistisk formering fremfor å bidra. Skjønner ikke folk at samfunnet ikke går rundt av seg selv? Hvis ingen jobber, da blir det ingenting å ta av... Jeg kan ikke støtte slik tankegang. 

Anonymkode: 4b4e1...9c8

Du har virkelig ikke skjønt hva ufør innebærer. Det er ikke et valg. Om jeg kunne ha valgt, hadde jeg da for søren valgt å jobbe fremfor å få minste som er å få som ufør. 

Anonymkode: 81972...d11

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva PTSD er? For disse, er jobb og hjemmeværende med barn noe vidt forskjellig. Ikke alle kan VELGE å gå på jobb. For noen er dette helt umulig. 

Anonymkode: 9a9e9...ef3

Mener du et menneske som er så langt nede at det ikke klarer å fungere i samfunnet, bør da belaste samfunnet ytterligere med å få barn etter at det har fått innvilget uføretrygd? Det gjør ikke jeg. Det er ikke bare skamløst, det er uansvarlig ovenfor barnet. 

Anonymkode: 4b4e1...9c8

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har virkelig ikke skjønt hva ufør innebærer. Det er ikke et valg. Om jeg kunne ha valgt, hadde jeg da for søren valgt å jobbe fremfor å få minste som er å få som ufør. 

Anonymkode: 81972...d11

Valget jeg snakker om er ikke valget mellom å være frisk eller å være syk. Valget er hva man skal bruke energien sin på. Hvis man har nok energi til å bli gravid, føde, og bli mor - har man ikke da nok energi til å jobbe og bidra i samfunnet? Jeg synes man har. Og hvis man velger å reprodusere over å jobbe, da har man tatt et egoistisk, samfunnsbelastende valg. 

Anonymkode: 4b4e1...9c8

[Gjest theTitanic]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Satt nettopp og leste om at nok en mørkhudet kvinne døde under fødsel av sitt første barn i USA. Dette fordi de satte epiduralen feil under et hastekeisersnitt. 

Tenker tilbake på min egen fødsel der de gjorde det samme; Satte den feil, under et hastekeisersnitt som ble foretatt nettopp fordi jeg aldri ble tatt på alvor tidsnok av jordmor, lege og heller ikke legevakt, da jeg som blivende alenemor gikk til de alle med alle symptomer på svangerskapsforgiftning. Ble til slutt innlagt på sykehuset av en vikarierende lege. 

Tenker tilbake på da fastlegen min nekta å foreta HCG-måling som privat ultralyd-lege ba meg om å gjøre, da jeg var gravid for andre gang, med kommentaren: «Neh, er da ingen vits i å foreta HCG-måling, du skal jo ta abort likevel» uten at jeg hadde vært innom tanken på abort engang. Og kommentarer som. «Du må tenke deg nøye om, ingen andre av mine gravide pasienter er ALENE og du er jo allerede alenemor». Hun fikk meg til å føle det som om jeg ikke hadde «lov til» å være gravid og å føde frem barnet, og ble nærmest pressa til abort. Jeg endte med abort da hun begynte å snakke om at jeg nok trenger hjelp med barnet siden jeg allerede var ALENE med en unge. I ettertid føles dette som om hun foretok maktmisbruk. 

Samme som nå, har diverse helseplager som er så store at de hemmer meg i hverdagen men blir ikke tatt på alvor hos legen. Har vært inne med diverse kuler men de fant de men ble ikke tatt biopsi av de. Har fortsatt nye kuler på flere steder i/på kroppen men blir ikke undersøkt ordentlig. Jeg blir avfeid med «har du angst?» altså. Man får ikke en kul på størrelse med en drue av angst. Og nei, det har jeg ikke. Ufør er ikke synonymt med angst. 

Mer det virker sånn, at når man er ufør så er man annenrangs, og ikke skal få den helsehjelp man trenger, fordi det er gratis her i landet? Fordi man er mindre verdt som alene og ufør? Fordi man bare er en belastning for samfunnet? 

Barnet mitt kom for sent til skolen en periode han hadde det med å somle på vei til skolen og plukke blomster etc. Lærerinna: «han kommer ikke for sent fordi du er ufør da?» da måtte jeg forklare at nei, fordi om man er ufør så er man verken lat eller udugelig for det. Vi står opp klokka seks, ordner oss og spiser frokost og ungen er ute av døra klokka åtte, men er i en periode hvor ting ofte er litt spennende på skoleveien og kan somle når møter på en katt eller finner noe spennende på veien. 

Jeg er lei. 

Lei av å bli sett ned på. Lei av å bli diskriminert. Lei av å vite at helsa mi ikke blir tatt på alvor. 

Slutt med diskriminering. Slutt med å se ned på folk pga annen hudfarge eller arbeidsuføre. 

Jeg leste i nevnte artikkel at det døde tre ganger så mange afroamerikanske kvinner i USA, og at dødsraten under fødsler har gått oppover de seneste årene i USA, et land som er velutviklet, og dette skjer ikke i andre velutviklede land. Hva slags verden er det vi lever i... Har det virkelig blitt livsfarlig å være ufør og/eller mørkhudet? Det skal ikke være sånn! 

Anonymkode: 81972...d11

For kjappe avgjørelser ved fødsler skjer uansett. Jeg fikk også satt epiduralen feil og ikke hørt. Uten å være ufør. Andre fødsel med keisersnitt gikk fint og ble møtt med omsorg og forståelse. Ved tedje fødsel var det innvilget keisersnitt og da var det en sykepleier som var skikkelig kjip fordi hun syntes at man skulle føde naturlig fordi det har kvinner gjort i tusen år. Jeg burde ha klaget men orket ikke. Også her dårlig behandlet uten å være ufør. 

Din opplevelse av å være presset til abort har noe med ufør å gjøre. Du er alene og fungerer såpass dårlig at du er ufør. Da er abort lurt. Å få et barn alene er vanskelig nok i seg selv. 

Eksempelet med afroamerikanere har litt med klasseforskjeller. Det erfattige hvite, men flere fattige svarte, og fattige uten forsikring får dårlig helsehjelp.