Blir stresset av å planlegge bryllup på grunn av familie og venner

[AnonymBruker]

Vi har vært forlovet en stund, og planen er jo å gifte oss om ikke alt for lenge. Men hver gang jeg får litt gleden over meg og begynner å tenke på gøye ting å planlegge (kjole, mat, underholdning) kommer jeg til å tenke på den hersens gjestelista, og gleden forsvinner. Det er nesten så jeg er redd for at vi aldri blir gift, for han har ikke noe hastverk, og det har jo ikke jeg heller. Skulle ønske det bare kunne være oss, egentlig, men han vil gjerne si ja foran familien sin, og det forstår jeg jo.

Han har en liten, men fin og sammensveiset familie. Jeg har et godt forhold til dem, og har bare positive tanker om deres navn på gjestelisten.

Min egen familie er derimot langt mer stusselig. Jeg har et godt forhold til min far, og så har jeg en onkel som er grei og to nieser som er små, samt deres foreldre. Min mor har jeg mistet kontakten med fordi hun er en psykopat. Ikke sett henne på mange år, og dette er utrolig sårt. Mine besteforeldre har jeg et ikke-forhold til, uansett for gamle og syke nå til å delta på noe sånt. 

Min samboer har få venner som er nære nok til at det er naturlig å be dem.

Jeg har seks venner jeg føler meg nødt til å be, men jeg har ikke videre lyst til å ha flere av dem der da noen av dem har vært veldig dårlige venner de siste årene. Disse kjenner hverandre, og det ville faktisk blitt krise å invitere 3 og ikke 6. Så det er alt eller ingenting.

Så da sitter vi igjen med hans familie på syv, min far, min onkel, min bror og hans kone, deres to barn og mine seks venner.

Ser for meg en følelse av stress av å ha vennene mine der (og ingen av hans? rart og fører sikkert til spørsmål) og lure på hva de egentlig tenker (jeg har ganske dømmende venner og jeg stoler ikke noe særlig på flere av dem. Ja, jeg jobber for å finne nye) og sårheten over hvor liten familie jeg har og hvor mye problemer det har vært i den. 

Synes dette er så stusselig at jeg synes det blir litt flaut å be dem. Føler mye mer prestasjonsangst og uro enn glede når jeg prøver å planlegge noe, og lurer vel egentlig på om dere har noen råd. 

Leser i trådene her at folk inviterer 80 gjester (!) og føler meg unormal. Men har veldig lyst til å gifte meg med min kjære.

Anonymkode: 8eb91...176

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Så da sitter vi igjen med hans familie på syv, min far, min onkel, min bror og hans kone, deres to barn og mine seks venner.

Høres fint ut!? Dropp de seks venner du ikke liker. Skjønner ikke problemet? 

Anonymkode: 94758...ef4

[AnonymBruker]

Hva med å få bryllupet unnagjort nå mens det er korona, og dermed begrunne det med at dere må ha maks 18 gjester for å oppfylle FHI sine retningslinjer om maks 20 deltakere på private arrangement? Dropp vennene dine, de er ikke venner slik det virker på meg. Overfor restrerende gjester kan du si at dine venner har fått korona.

Anonymkode: 81b51...663

[AnonymBruker]

Det er deres dag, og dere må gjøre det slik dere ønsker.

Dropp de vennene dine. Feir med den lille familien dere har. Det høres jo veldig koselig ut!

Anonymkode: fa0ec...d83

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres fint ut!? Dropp de seks venner du ikke liker. Skjønner ikke problemet? 

Anonymkode: 94758...ef4

Jo, liker jo noen av dem, men kan ikke bare invitere dem. Så må invitere alle. Men ja, kanskje ingen...

Anonymkode: 8eb91...176

[AnonymBruker]

Hans familie på sju og dine seks familiemedlemmer høres jo greit ut. Da er det nesten likt også. 

Anonymkode: 4cda8...dfa

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jo, liker jo noen av dem, men kan ikke bare invitere dem. Så må invitere alle. Men ja, kanskje ingen...

Anonymkode: 8eb91...176

Kanskje de kan stå for utdrikningslag da? Så kan du ha et intimt, "bare nærmeste familie" bryllup. 

Anonymkode: 94758...ef4

[Yoshi]

Jeg må si at jeg aldri noengang har tenkt over hvem som er eller ikke er gjester i bryllup jeg har vært med på. Inviter de du vil for å få en fin dag.