Hvordan klarer noen å holde det hemmelig at man er gravid?

[Forever22]

Vi venta til etter uke 12. Rett og slett fordi vi ville være så sikker så mulig på at det gikk rette veien. For min del hadde det blitt ekstra tungt å miste om jeg hadde visst at jeg i tillegg måtte fortelle det til alle som visste jeg var gravid. 
 

[AnonymBruker]

Jeg sa ikke noe før folk så det tydelig og skjønte det selv. Hadde holdt det hemmelig til etter fødsel om det hadde vært mulig😊

Anonymkode: 69665...d85

[AnonymBruker]

Vi ventet til vi viste kjønnet (uke 18)😆. Lot storebror ringe på FaceTime med bilde av lillebror. Besteforeldrene skjønte ikke noen ting siden vi fortalte det så «sent».  Utad fortalte vi det i uke 22😅. Med nr 1 fortalte vi det i uke 5-6. Men var ikke alle som klarte å holde på nyheten. Så vi lærte der😉. Var veldig koselig nå å holde på denne hemmeligheten, bare jeg å samboer som viste en good stund før de andre fikk vite🥰. 

Anonymkode: a2cac...40b

[Emma89]

Fortalte ved 14 uker, men ingen av vennene mine vet det. Kun foreldre, søsken og jobb. Får meg ikke til å si det i tilfelle alt går feil, og da har jeg familien og samboeren å støtte meg på.

[AnonymBruker]

På 27.7.2020 den 12.46, AnonymBruker skrev:

Jeg vil overhodet ikke fortelle noe til noen.

Første gang jeg var gravid, fortalte vi det i uke 14. Regner med det blir rundt det denne gangen også. Helst ville jeg ventet til etter OUL.. men venter ihvertfall til jeg får svar på NIPT. 

Jeg vil ikke at besteforeldrene skal gå og glede seg, og så går det galt. JEg vil heller ikke at noen skal vite at vi prøver på et barn til, for det får meg til å føle på press, og hadde syntes det var fryktelig ubehagelig om alle bare gikk og ventet på at jeg skulle bli gravid. 

Anonymkode: 9afec...1bb

Kan være delvis enig i dette, utenom at jeg tar sjansen på å fortelle det til søsknene og foreldrene mine i uke 7-8. Jeg tenker at jeg er komfortabel med å fortelle dem at det har gått galt om det skjer. Men ikke veldig kult at de da vet at vi prøver igjen, men det får bare være. Veldig vanskelig å holde på hemmeligheten, men er og bare de nærmeste som bryr seg sånn egentlig og da. Er ikke sånn at jeg tror kollegene mine går i ekstase når de får vite det liksom 😂 Man tror jo sikkert at hele verden er veldig opptatt av det og at min unge et helt spesiell, men du er bare en av veldig mange sånn sett. Har ikke noe behov for å annonsere nyheten på Facebook og sånn, men det er meg vi er jo forskjellige

Anonymkode: 96a53...120

[AnonymBruker]

Vi var åpen om at vi slet med å bli gravid. Så vi var på ul og så liv i uke 6. Men gikk noen uker før vi sa noe. Hadde fest her hjemme og jeg gikk på kjøkkenet og mikset drink. Alkoholfri drink. Ene kompisen til mannen så det, men jeg sa at jeg gikk på medisin og hadde drikkeforbud. Han kjøpte den. 

Anonymkode: d1503...f79

[AnonymBruker]

Jeg er som deg ts, forstår ikke at folk klarer å holde på noe sånt😅. Jeg fortalte det til mine nærmeste med en gang! Å det er jeg glad for, for jeg ble så dårlig at jeg var sengeliggende i nesten 3 måneder. Måtte jo ha en forklaring på det uansett uten at de trodde jeg lå for døden🤪🙈.  
 

Har fortalt det tidlig alle gangene, inkludert den gangen jeg aborterte. Greit å få støtte visst det skjer også😌

Anonymkode: 5a4d1...4a7

[Amatariel]

Jeg er veldig nær både foreldre og søsken, men forteller ikke om graviditeten før uke 18.

For å svare på spørsmålet til TS så er det mange årsaker til det. For det første syns jeg det i starten er litt koselig at det er min og mannens hemmelighet.

For det andre har jeg opplevd å måtte reversere nyheten tidligere, og det vet alle som har gått igjennom dette at det IKKE er noe man utsetter seg for igjen. Joda, familie, venner og kolleger kan godt få vite at jeg har opplevd abort, for jeg ønsker ikke å bidra til at abort er tabu. Men da vil jeg fortelle det etterpå, at jeg nylig har gått igjennom det. Men å først fortelle at man er gravid og gi dem glede og forventninger (spesielt søsken/besteforeldre) og så noen uker senere måtte fortelle at det ikke blir noe av det likevel... Vondt for dem og vondt for meg. Virkelig ikke noe gøy å gjøre det...

For det tredje syns jeg rekkefølgen over hvem som skal få vite dette først er viktig. Vi har barn fra før av, og jeg syns helt klart at de skal være de første som får vite. Og barna ønsker jeg jo å skjerme aller mest. Altså være sikker på at babyen kommer som vi forteller om. På grunn av en abortopplevelse i uke 14 for noen år siden så ventet vi sist graviditet til etter OUL med å fortelle noen, og det var SÅ godt. Da kunne vi si "jeg er gravid, det kommer en baby i måned og den er helt frisk".

Jeg får oppriktig vondt i magen når jeg hører om folk som forteller mange om graviditeten tidlig, spesielt dersom det er storesøsken involvert og man teller ned til de "magiske 12 ukene" fordi det er trygt. Men det er jo fordi jeg har opplevd det motsatte, og jeg bare kan håpe for andre at det går bra...

[Frøyamor]

Jeg tenker at graviditet er en privatsak. Alle trenger ikke vite det, hvertfall ikke de 700 «vennene» dine på diverse SoMe. Vi fortalte til nærmeste i uke 20, flere enn det trenger ikke vite (og de aller fleste bryr seg ikke egentlig heller).