Tørr ikke starte prøvingen, redd for å angre. Men samtidig vil jeg ha barn

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har vært sammen i 10 år. Vi har hus og jobb begge to. Jeg har alltid elsket livet mitt, men alltid visst at jeg skal ha barn en dag. Nå snakker vi om å begynne prøvingen. Problemet er at jeg får helt klaustrofobi av tanken.. er så redd for å bli gravid og så angre. Da må jeg gå gravid i 9 mnd for så og få baby og livet er endret for alltid. Samtidig ser jeg for meg livet med barn og elsker tanken på det.. 

Noen andre som har hatt det slik? Hvordan "turte" dere å starte prøvingen? Eller var det ikke en utfordring? 

Anonymkode: 40997...8aa

[AnonymBruker]

Da vi droppet prevensjon freaket jeg helt ut i starten. Mange følelser og tanker. Tror ikke det er unormalt. Vi ble ikke gravide med en gang, så jeg gikk fra å være glad for å ikke være gravid hver måned, til å bli lei meg når mensen kom. Det å virkelig starte prøvingen tror jeg setter i gang noen prosesser. Det blir litt mer virkelig. Tror du bare må hoppe i det hvis du ønsker deg barn i livet. Jeg er nå gravid med nummer to.

Anonymkode: 5869b...015