Abort på grunn av hyperemesis?

[AnonymBruker]

Har noen her gjort det? Jeg er nå 7 uker på vei, og har vært innlagt allerede pga HG. Jeg har det helt jævelig. Kan ikke røre meg, kaster opp og brekker meg av absolutt alt. Jeg var veldig kvalm med nr 1, men dette her kan ikke sammenlignes. Jeg klarer ikke se for meg å holde ut i 7 mnd til. I beste fall er det noen uker til, men sjansen er stor for at det blir slik mesteparten av svangerskapet.

Jeg har ønsket meg dette barnet lenge, men nå angrer jeg. Jeg er vel ikke helt rasjonell. Vurderer sterkt abort, men da blir det med det ene barnet jeg har fra før. Min partner er veldig engstelig for meg, men han vil at jeg skal beholde. Han har ikke egne barn fra før og jeg er redd jeg mister han hvis jeg tar abort nå. 

Anonymkode: 432b8...7d8

[AnonymBruker]

Jeg har hatt hyperemesis i begge mine svangerskap, andre gang ble jeg lagt inn allerede i uke 5. Og når det står på er det helt grusomt ja. Her har det blitt sakte men sikkert bedre fra uke 12, og i uke 18 nesten helt bra. Og for de aller fleste blir det bedre etter uke 12.

Håper virkelig det snart blir bedre for deg.

Anonymkode: ab59a...7d2

[AnonymBruker]

Jeg vet om noen som har gjort det, ja. Føler veldig med deg. Jeg er bare "vanlig" kvalm, og i forrige svangerskap gikk det for det meste over i uke 18, men jeg syntes det var jævlig nok.. 

Anonymkode: e7238...693

[Bahir]

Bli medlem av hyperemesis gruppa på Facebook, det kan hjelpe litt å se at en ikke er alene. Hadde selv HG, kan huske at jeg Google abort flere ganger... Det er helt grusomt når det står på. I de aller fleste tilfeller blir det bedre iløpet av svangerskapet, kansje ikke helt bra, men gjerne mye bedre. 

[AnonymBruker]

Ååå, jeg og tenkte på det. Også innlagt i 6+noe. Lykke til💓 det går over selv om det virker uhåndterbart nå❤️

Anonymkode: 4b275...987

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar ❤️ Har fått intravenøse medisiner på sykehuset nå og føler meg bittelitt bedre. Men jeg er veldig usikker på om jeg klarer mer 😢

Anonymkode: 432b8...7d8

[AnonymBruker]

Joda du klarer det, vurderte aldri å ta abort men tok meg i å flere ganger om dagen å håpe på at den jævla babyen bare skulle forsvinne, ergo spontan abort. Om noen uker vil du plutselig kjenne at oj i dag klarte jeg å drikke/spise noe og faktisk beholdt det, så vil dagene bli bedre og bedre. Om 8 mnd vil du være så glad du ikke tok abort, og du vil lure på hva i alle dager du tenkte med som vurderte å fjerne det.

Anonymkode: 6fb3f...bb5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Joda du klarer det, vurderte aldri å ta abort men tok meg i å flere ganger om dagen å håpe på at den jævla babyen bare skulle forsvinne, ergo spontan abort. Om noen uker vil du plutselig kjenne at oj i dag klarte jeg å drikke/spise noe og faktisk beholdt det, så vil dagene bli bedre og bedre. Om 8 mnd vil du være så glad du ikke tok abort, og du vil lure på hva i alle dager du tenkte med som vurderte å fjerne det.

Anonymkode: 6fb3f...bb5

❤️

Anonymkode: 432b8...7d8

[Strikkesokken]

Jeg vurderte det med første. Er nå gravid med nr 3, like dårlig, mye innlagt og vurderte det denne gangen og. Forstår deg så uendelig godt. Det er helt grusomt, unner ikke min verste fiende hg!! 

[AnonymBruker]

Har også hatt HG med alle mine 3 barn, og alle graviditeter like ille. Hadde også tanker om at abort, men særlig siste som var ikke planlagt. Klarte ikke å gå gjennom en abort, og tenkte at det vil bli bedre, og trøstet meg selv med at dette ikke var sykdom og bli borte når barnet kommer. Første svangeskapet var aller verst og kastet opp blod pga magesyre, og fikk næring gjennom sonde. Hadde ikke så krefter til fødselen og fødte med haste keisersnitt. Ble innlagt med begge svangeskapne. Men slapp heldigvis å bli innlagt med siste svangeskapet. Følte meg mye bedre etter uke 27 og kunne spise og drikke utvalgte varer. Første de to andre normalt. Ikke så mye men litt og litt.  Bare tenk en dag om gang og bruk kreftene til å ta de gode dagen dag for dag ikke tenkt hele 7/8 måneder og langt frem i tid. 

Jeg fikk tre gutter, men vet ikke om det ville blitt slik om jeg hadde jenter. 

Håper du står sterk i denne tiden, og vil si at du klarer det om du vil❤️. Alt blir verdt det når du ser det lille gullet i armen om ikke så lenge.❤️

 

 

Anonymkode: 92578...ddf

[Energi-jenta]

On 7/27/2020 at 11:18 AM, AnonymBruker said:

Har noen her gjort det? Jeg er nå 7 uker på vei, og har vært innlagt allerede pga HG. Jeg har det helt jævelig. Kan ikke røre meg, kaster opp og brekker meg av absolutt alt. Jeg var veldig kvalm med nr 1, men dette her kan ikke sammenlignes. Jeg klarer ikke se for meg å holde ut i 7 mnd til. I beste fall er det noen uker til, men sjansen er stor for at det blir slik mesteparten av svangerskapet.

Jeg har ønsket meg dette barnet lenge, men nå angrer jeg. Jeg er vel ikke helt rasjonell. Vurderer sterkt abort, men da blir det med det ene barnet jeg har fra før. Min partner er veldig engstelig for meg, men han vil at jeg skal beholde. Han har ikke egne barn fra før og jeg er redd jeg mister han hvis jeg tar abort nå. 

Anonymkode: 432b8...7d8

Leit å høre at du har hyperemesis. Jeg kan godt forstå at du tenker som du gjør og det er kun du som vet hva det rette valget blir å gjøre for deg. Det ER lov å si at nok er nok. Jeg vil likevel anbefale deg å ta dette opp med legen din eller legen på sykehuset. Si at du ikke vet om du klarer mer og at de må gi deg maksdosene av medisiner i håp om det vil lette på ferden din. 

Ofte blir det bedre etter uke 12, så det er ikke gitt at det skal være sånn resten av svangerskapet. Tror de kaller uke 8-10 for helvetesukene når det kommer til kvalmen.

Har selv hyperemesis og er nå 15 uker på vei. Kvalmen er mye mer håndterbart nå enn det den var fra uke 6 til uke 12. 

Ønsker deg masse lykke til videre uansett hva du velger å gjøre, og husk at du ikke er alene ❤️ 

Endret 28. juli 2020 av Energi-jenta

[lillemeg90]

Jeg vurderte det også, men er så takknemlig for at jeg holdt ut. Det føles helt jævlig når det står på men når alt et over så er det verdt det ❤️ 

Hvilken oppfølging får du videre? 

[AnonymBruker]

Ja, jeg gjorde det. Men jeg var 20 år, og innså i samme tidsrom at han som skulle bli faren var helt empatiløs. Mine omstendigheter gjorde valget svært enkelt. Jeg hadde ikke gjort det samme i dag, som 32-åring med en flott samboer.

Jeg tenker at selv om det er helt jævli, så har man en sluttdato, og det kan man bruke for å holde motivasjonen oppe. Se på deg selv som en helt, som ofrer deg så fullstendig i denne perioden.

Når det er sagt er det også forståelig hvis du tar abort.

Anonymkode: 365c6...8dc