Er jeg virkelig heldig som har en far til barna?

[iansak]

Får stadig høre jeg er heldig. Er jeg heldig som har en far til barna? En mann som vil mitt og barnas beste? Som tar like mye på nettene, like mange bleier, like mye husarbeid? Begynner å tro jeg har vært naiv som tar dette som en selvfølge. Har dere andre damer så lave forventninger til mannen? At dere alene gjør alt i hus og hjem?

har flere venninner som gruer seg til pappaperm for de har jo alltid gjort alt! Tenker dere ikke på hvor viktig det er for far og barn og bonde uten din innblanding? Også om far gjør noe annerledes det går helt fint. Barnet lærer at pappa gjør slik og mamma slik.

[AnonymBruker]

Kjenner meg ikke igjen i det som blir skrevet her inne, eller det du her skriver. 

Alle i min omgangskrets, nære venner, søsken, trekker lasset sammen. Blant foreldregenerasjonen (60+) er det noe skjevdeling blant hvem som gjør hva. Mens blant venninner på egen alder tar mannen like mye baby og nattevåk, og kvinnen like mye når det gjelder økonomi og plenklipp. 

Og det telles ikke på knappene heller. Er jeg for eksempel syk, eller har mye å gjøre på jobb, tar han automatisk 100% hjemme. Hos oss er det rett og slett en selvfølge at den som ser at noe må gjøres, gjør det. Det er direkte respektløst å la for eksempel oppvaskmaskin stå igjen til neste som ser det. Eller tråkke rett over nysnø og forvente at nestemann måker. 

Anonymkode: f6e3e...50e

[AnonymBruker]

Har aldri fått høre at jeg er «heldig». Tar det som en selvfølge ja. 

Anonymkode: ba605...606

[AnonymBruker]

Jeg føler også det er de spesielle tilfellene som havner her, også høres det ut som at det er standarden. Men hjemme hos oss og hos alle par jeg kjenner deler kvinner og menn på alt arbeidet. Kjenner bare ei med en helt udugelig fyr, det ble heldigvis nettopp slutt. 

Anonymkode: d951d...c5a

[AnonymBruker]

Jeg hadde en udugelig fyr.. Det var aldri sånn at han gjorde noe hjemme uten mas i flere dager/uker. 

Selv høygravid med barnet vårt (min nr 3), uten oppvaskmaskin måtte jeg stå og håndvaske alt. Fortsatt ta alt av klær og ja prøve å holde styr i hus.. Måtte måke min egen parkeringsplass med tung, våt snø til jeg fikk kynnere. 

Han burde gjort så mye mer, men var alltid kompisene som betydde mer.. Aldri følt meg så alene i et forhold noen gang. Glad det er over, nå kan jeg gjøre ting som jeg vil uten en ekstra person som maser om  ikke jeg kan lage mat til han eller annet.. 

Anonymkode: 05d1b...674

[AnonymBruker]

Ja, du er heldig. Jeg tar det ikke som en selvfølge, og jeg vil være ekstra oppmerksom når jeg velger en mann å stifte familie med. Akkurat nå har jeg en sommerflørt med en mann som har barn fra før, og jeg ser hvordan han stiller opp og følger opp barna sine. Det er det jeg også ønsker meg av en mann. 

Jeg vet ikke helt om dere som har svart her har skylapper eller hva nå det er, men hvis dere åpner opp øynene litt ser dere jo at det er ekstremt mange som ikke har en far i livet sitt, eventuelt en de ser veldig lite til eller følger dem lite opp. 

Anonymkode: 31b39...3f1

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, TS, og tar det som en selvfølge at menn er oppegående og ansvarlige.

Nettopp fordi jeg forventer det så hadde det blitt klinsj ganske fort med en mann som ikke var det.

Anonymkode: 749d1...c44

[AnonymBruker]

Jeg er ikke heldig som har en pappa til barna mine... for det første så har alle barn en pappa - det er umulig å skape et menneske alene. Alle har en far på en eller annen måte - biologisk sett. For det andre, at mannen jeg forelsket meg i og giftet meg med fortsatt bor sammen med oss og har det bra her kommer ikke helt av seg selv. Det er utrolig vanskelig å holde liv i kjæresteforholdet i småbarnsfasen. Jeg må virkelig tenke over dette, prøve så godt JEG kan og ikke minst snakke med han om det at den delen kommer til kort rett og slett. Heldigvis viser han forståelse for det. Men det kommer definitivt ikke av seg selv. Så jeg GLAD vi har han her, men det er ikke bare flaks liksom 😛 

Men ellers er jeg også der at jeg forventer en MANN i huset altså,ikke et tredje barn Barn har vi nok av, jeg trenger en fungerende voksen. Så han tar like mye ansvar som meg. Han tar andre oppgaver dog. Vi har landet på en slags fast fordeling av oppgavene som bare funker. Og da er det vel greit   Han vasker aldri bad... jeg lager aldri matpakker - vinn vinn, haha. Han vasker aldri klær eller bretter de - jeg lager svært sjelden middag. Han er glad i å lage mat - jeg er mer glad i det andre husarbeidet. Så han går litt under navnet "kokken"  

Anonymkode: 7cecb...07f

[AnonymBruker]

Nei, du er vanlig. 

Anonymkode: ead82...0a6

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det som blir skrevet her inne ifht mangel på hjelp, "late" menn osv. Men jeg reagerer litt av og til på den fokusen det er på at det skal være så 50-50 fordeling på alt av husarbeid, pasning etc. Mens det er veldig åpning for skjevdeling ifht økonomi igjen. Hvis den ene jobber mye, synes jeg ikke det er ok å forvente at han/hun skal betale 2/3 av utgiftene, men likevel gjøre halvparten av husarbeidet. Og i noen perioder er man bare mer sliten, og har kanskje behov for at partneren strekker seg litt. Og da synes jeg man skal det. 

Vi har en litt gammeldags arbeidsfordeling hvor jeg gjør alt i huset, og han gjør alt utvendig og med hage (gammelt hus som krever mye vedlikehold og stor hage). Han skal i første omgang ikke ha pappaperm. Men det er jo bare sånn vi har valgt å organisere oss, det betyr ikke at han ikke bryr seg om meg og den lille som er på vei:)

Anonymkode: 5f10a...830

[AnonymBruker]

Jeg er glad jeg ikke er i et forhold som deg, der man er så smålige at man faktisk teller antall bleier som skiftes...

Anonymkode: 399c9...edc

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en udugelig fyr.. Det var aldri sånn at han gjorde noe hjemme uten mas i flere dager/uker. 

Selv høygravid med barnet vårt (min nr 3), uten oppvaskmaskin måtte jeg stå og håndvaske alt. Fortsatt ta alt av klær og ja prøve å holde styr i hus.. Måtte måke min egen parkeringsplass med tung, våt snø til jeg fikk kynnere. 

Han burde gjort så mye mer, men var alltid kompisene som betydde mer.. Aldri følt meg så alene i et forhold noen gang. Glad det er over, nå kan jeg gjøre ting som jeg vil uten en ekstra person som maser om  ikke jeg kan lage mat til han eller annet.. 

Anonymkode: 05d1b...674

Så... fordi du var gravid burde han ta oppvasken etter deg og dine to særkullsbarn...?

Anonymkode: 399c9...edc

[AnonymBruker]

57 minutter siden, iansak skrev:

Får stadig høre jeg er heldig. Er jeg heldig som har en far til barna? En mann som vil mitt og barnas beste? Som tar like mye på nettene, like mange bleier, like mye husarbeid? Begynner å tro jeg har vært naiv som tar dette som en selvfølge. Har dere andre damer så lave forventninger til mannen? At dere alene gjør alt i hus og hjem?

har flere venninner som gruer seg til pappaperm for de har jo alltid gjort alt! Tenker dere ikke på hvor viktig det er for far og barn og bonde uten din innblanding? Også om far gjør noe annerledes det går helt fint. Barnet lærer at pappa gjør slik og mamma slik.

 

Jeg gruet meg til pappaperm, men ikke fordi far og barn skulle finne ut av ting på egenhånd. Men fordi jeg visste at det fortsatt var meg som måtte amme om nettene, lage barnemat hvis barnet skulle få hjemmelaget, ha oversikt over klær og utstyr, handle inn til barnehagestart og alt det der, i tillegg til full jobb.

 

Anonymkode: d3e07...52f

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du er heldig. Jeg tar det ikke som en selvfølge, og jeg vil være ekstra oppmerksom når jeg velger en mann å stifte familie med. Akkurat nå har jeg en sommerflørt med en mann som har barn fra før, og jeg ser hvordan han stiller opp og følger opp barna sine. Det er det jeg også ønsker meg av en mann. 

Jeg vet ikke helt om dere som har svart her har skylapper eller hva nå det er, men hvis dere åpner opp øynene litt ser dere jo at det er ekstremt mange som ikke har en far i livet sitt, eventuelt en de ser veldig lite til eller følger dem lite opp. 

Anonymkode: 31b39...3f1

Jeg kjenner faktisk ingen som ikke har en far. Det handler litt om miljø også. 

Anonymkode: ba605...606

[iansak]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er glad jeg ikke er i et forhold som deg, der man er så smålige at man faktisk teller antall bleier som skiftes...

Anonymkode: 399c9...edc

Ja for tenk vi har en liste der vi skriver opp (ironi hvis du har hørt om det) 😉 det var ikke poenget heller poenget er at begge gjør det, om han tar 50 og jeg 500 så gir vel jeg faen i det. Poenget er at begge gjør alt er ikke en som bare sitter i sofaen og forventer at jeg gjør/tar ansvar. jeg har flere venninner hvor mannen ikke tar å skifter bleier. Men gratulerer hvis det var det du fikk ut av innlegget 👏👏👏

Endret 27. juli 2020 av iansak

[AnonymBruker]

Jeg anser det som normalt ja, men jeg kan si at jeg er heldig som har mannen min på mange måter. Ville ikke valgt ham om jeg ikke syntes han var noe for seg selv. 

Mannen min har også hatt et kull før meg, og har jo lært noe av det. Han er godt oppdratt på alle måter og tar ansvar, men jeg tror jeg har gleden av at han er blitt litt "slipt" ved å få to barn med sin tidligere kone, og gjort seg noen erfaringer der. Han har faktisk innrømmet at han fikk noe av tingene med småbarn litt i fleisen og ikke taklet det så bra da. 

Anonymkode: 4127a...272

[AnonymBruker]

Min mann er både en god far og partner. Jeg synes jeg ER heldig og er takknemlig for at han er slik. 

Viktig å vise at man setter pris på hva den andre gjør. Ikke nødvendig klappe for hvert bleieskift, men å vise takknemlighet i hverdagen er gull verdt synes jeg. Det går begge veier 

Anonymkode: 398b5...506

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er glad jeg ikke er i et forhold som deg, der man er så smålige at man faktisk teller antall bleier som skiftes...

Anonymkode: 399c9...edc

Har noen påstått det?

Den som merker at bleia må skiftes, den skifter, så enkelt er det. Tilsvarende med rydding av oppvaskmaskin, sette på en maskin med tøy, med mer. 

Den som kommer hjem først, og ikke har overtid/trening den dagen, fikser plenklipp, middag, med mer. Slik at man heller kan få fritiden sammen på kvelden.

For meg er dette en selvfølge i et forhold. 

 

Anonymkode: f6e3e...50e

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du er heldig. Jeg tar det ikke som en selvfølge, og jeg vil være ekstra oppmerksom når jeg velger en mann å stifte familie med. Akkurat nå har jeg en sommerflørt med en mann som har barn fra før, og jeg ser hvordan han stiller opp og følger opp barna sine. Det er det jeg også ønsker meg av en mann. 

Jeg vet ikke helt om dere som har svart her har skylapper eller hva nå det er, men hvis dere åpner opp øynene litt ser dere jo at det er ekstremt mange som ikke har en far i livet sitt, eventuelt en de ser veldig lite til eller følger dem lite opp. 

Anonymkode: 31b39...3f1

Som en annen her skriver tror jeg det er miljøavhengig. Det er nok flere alenemødre enn alenefedre, men i disse dager er det jo blitt mer og mer vanlig med 50/50. Det gjelder nesten alle skilte par jeg kjenner, med unntak av én der far har sønnen annenhver helg. 

Klagene på at menn ikke "stiller opp" slik jeg leser det i HI handler mer om at de ikke tar byrden hjemme eller når de ser barna, ikke menn som har dratt og ikke har samvær med barna. 

Anonymkode: 4127a...272

[AnonymBruker]

12 minutter siden, iansak skrev:

Ja for tenk vi har en liste der vi skriver opp (ironi hvis du har hørt om det) 😉 det var ikke poenget heller poenget er at begge gjør det, om han tar 50 og jeg 500 så gir vel jeg faen i det. Poenget er at begge gjør alt er ikke en som bare sitter i sofaen og forventer at jeg gjør/tar ansvar. jeg har flere venninner hvor mannen ikke tar å skifter bleier. Men gratulerer hvis det var det du fikk ut av innlegget 👏👏👏

Ja, du presiserte at dere tar like mye netter, like mange bleier, like mye husarbeid. Ikke bare «begge bidrar».

Kanskje du burde gjøre noe med omgangskretsen din hvis du faktisk har mange venninner hvor mannen ikke skifter bleier i det hele tatt, det høres utrolig merkelig ut.

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har noen påstått det?

ja

Den som merker at bleia må skiftes, den skifter, så enkelt er det. Tilsvarende med rydding av oppvaskmaskin, sette på en maskin med tøy, med mer. 

Den som kommer hjem først, og ikke har overtid/trening den dagen, fikser plenklipp, middag, med mer. Slik at man heller kan få fritiden sammen på kvelden.

For meg er dette en selvfølge i et forhold. 

for meg også, men det er ikke det som står i ts.

Anonymkode: f6e3e...50e

 

1 time siden, iansak skrev:

Får stadig høre jeg er heldig. Er jeg heldig som har en far til barna? En mann som vil mitt og barnas beste? Som tar like mye på nettene, like mange bleier, like mye husarbeid? Begynner å tro jeg har vært naiv som tar dette som en selvfølge. Har dere andre damer så lave forventninger til mannen? At dere alene gjør alt i hus og hjem?

har flere venninner som gruer seg til pappaperm for de har jo alltid gjort alt! Tenker dere ikke på hvor viktig det er for far og barn og bonde uten din innblanding? Også om far gjør noe annerledes det går helt fint. Barnet lærer at pappa gjør slik og mamma slik.

 

Anonymkode: 399c9...edc