Nymerïa Skrevet 27. juli 2020 #21 Skrevet 27. juli 2020 (endret) Tror du at det fødes ut levende for så bli tatt liv av, da? Det er dessverre tilfeller hvor folk har abortert foster som har vært i live en stund. Meg bekjent er disse fostrene ikke blitt tatt livet av men har heller ikke fått helsehjelp. Jeg håper man har rutiner som gjør at dette ikke forekommer lenger. Et foster utenfor livmoren trenger ikke å bli tatt liv av, det vil ikke overleve. Det er mulig at det over bare skjer ved kirurgiske aborter. At ved medisinske aborter vil fosteret være dødt uansett. Dette finner jeg ingen informasjon om, hvis noen har pålitelig info om dette så kom gjerne med det. Endret 27. juli 2020 av NymeriaRhoynar
Bolla* Skrevet 27. juli 2020 #22 Skrevet 27. juli 2020 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva gjør jeg med mitt andre barn som knytter seg til den voksende magen min da? Anonymkode: d0f64...23f Hvor gammelt er ditt andre barn da? Tenker du må jo forklare det på et vis, helst på en måte som gjør at han forstår det i forhold til alder.
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2020 #23 Skrevet 27. juli 2020 Just now, Bolla* said: Hvor gammelt er ditt andre barn da? Tenker du må jo forklare det på et vis, helst på en måte som gjør at han forstår det i forhold til alder. 3 år.. Anonymkode: d0f64...23f
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2020 #24 Skrevet 27. juli 2020 Bor du sammen med barnefaren? Hvis han er veldig slem med deg nå hadde jeg vurdert å ta kontakt med en krisesenter. For hvis du ikke vil ha barnet fordi han er faren og er så slem mot deg at du er redd du ikke klarer å elske det barnet, da er det nok på grensen til vold, enten psykisk elker fysisk. Du har et barn til som bør heller ikke oppleve en så knust mamma. Du trenger hjelp. Anonymkode: ba3a1...eb9
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2020 #25 Skrevet 27. juli 2020 Just now, AnonymBruker said: Bor du sammen med barnefaren? Hvis han er veldig slem med deg nå hadde jeg vurdert å ta kontakt med en krisesenter. For hvis du ikke vil ha barnet fordi han er faren og er så slem mot deg at du er redd du ikke klarer å elske det barnet, da er det nok på grensen til vold, enten psykisk elker fysisk. Du har et barn til som bør heller ikke oppleve en så knust mamma. Du trenger hjelp. Anonymkode: ba3a1...eb9 Nei heldigvis bor han ikke her og jeg har vært heldig å kunne unngå han. Han ønsker barnet mye men når han er med meg og skal hjelpe til begynner han å lyve om ting og han har gjort ting som ikke er greit.. sier han har vært utro med min venninne som er løgn (det vet jeg for hun skjelte han ut foran meg).. Og jeg skjønner ikke hva som får en mann å lyve og gjøre ting bevisst for å såre meg. Anonymkode: d0f64...23f
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2020 #26 Skrevet 27. juli 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Nei heldigvis bor han ikke her og jeg har vært heldig å kunne unngå han. Han ønsker barnet mye men når han er med meg og skal hjelpe til begynner han å lyve om ting og han har gjort ting som ikke er greit.. sier han har vært utro med min venninne som er løgn (det vet jeg for hun skjelte han ut foran meg).. Og jeg skjønner ikke hva som får en mann å lyve og gjøre ting bevisst for å såre meg. Anonymkode: d0f64...23f Du må jo ikke bo med barnefaren når du får barnet men du må forholde deg til ham for dere får automatisk felles foreldreansvar... Hvorfor er han hos deg og hjelper deg? Hadde en man lyvet om slikt hadde han ikke fått legge en fot innenfor dørstokken min.... Anonymkode: ba3a1...eb9
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2020 #27 Skrevet 27. juli 2020 1 minutt siden, AnonymBruker said: Du må jo ikke bo med barnefaren når du får barnet men du må forholde deg til ham for dere får automatisk felles foreldreansvar... Hvorfor er han hos deg og hjelper deg? Hadde en man lyvet om slikt hadde han ikke fått legge en fot innenfor dørstokken min.... Anonymkode: ba3a1...eb9 Nei det er nok jeg som er dum og tror vi kan prøve få det til å være greit og til nær barnet kommer. Men jeg tar feil gang på gang. Anonymkode: d0f64...23f
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2020 #28 Skrevet 27. juli 2020 25 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er det deg med mannen som ikke kom hjem etter en fest, og ikke har telefon? Anonymkode: f7c70...eba Nei, det er hun med mannen som bor med svigerinna hennes fordi hun ikke ville bo med han selv Anonymkode: 349da...afd
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2020 #29 Skrevet 27. juli 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei det er nok jeg som er dum og tror vi kan prøve få det til å være greit og til nær barnet kommer. Men jeg tar feil gang på gang. Anonymkode: d0f64...23f Hva dere kan få til vet jeg ikke. Men du bør lære å sette grenser for hva som er greit... Anonymkode: ba3a1...eb9
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2020 #30 Skrevet 27. juli 2020 2 timer siden, tussi84 skrev: Å ta abort så sent i svangerskapet med mindre det er feil med fosteret/mor er så syk at det er fare for liv, er etter min mening alt for sent. Det er en liten baby, og argumentene med at du har funnet ut at det ikke passer holder ikke lenger etter min mening. Du hadde god tid før uke 12 til å bestemme deg. Du kan søke nemd om å få innvilget abort, men siden det er såpass sent i svangerskapet må du antagelig føde fosteret dødt vaginalt om du skulle få det innvilget. Kanskje du heller hadde trengt noen å snakke med vedr dine følelser i graviditeten, og for å få en behandling mot depresjonen. Hvor setter du grensen for hva som er en baby da? Hvorfor er det en baby nå, men ikke i uke 12? Det er fremdeles ikke levedyktig utenfor livmor. Eneste forskjellen fra uke 12 er at sjansen for SA er svært liten. Og noen poengterer utseendet på fosteret, men det kan åpenbart ikke være et argument. i Storbritannia forholder de seg til levedyktighet utenfor livmor som er etter 24 uker og før dette kan man ta abort. Abort er et ekstremt komplisert spørsmål. Men vi kan ikke føle hva som er riktig når det gjelder et så viktig spørsmål, vi må forsøke å forholde oss til vitenskapen. Men til TS: Jeg syns du skal snakke med noen profesjonelle og få hjelp der. Hvis du er i tvil om abort er det kanskje ikke riktig? Du kan ende opp med å angre på det valget lenge. Men dersom du skulle velge abort er det også helt ok og ikke føl noe skam av den grunn. Anonymkode: 8f166...7e1 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2020 #31 Skrevet 27. juli 2020 Enig med den som skrev at du bør få behandlet depresjonen - ikke ta abort Søk hjelp hos lege eller krisepsykiatri så snart som mulig. Lykke til! Anonymkode: f6c3d...6ac 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå