Gå til innhold

Misunnelse, sjalusi og familiemedlemmer som ikke ønsker hverandre alt godt


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kommer fra en familie der det å komme seg opp og frem i livet er selve essensen av tilværelsen. «Alle» har fine hus, gode jobber, høy lønn og flotte biler, men det er liksom ikke nok. Man skal ha den nyeste bilen, den fineste hytta og selvsagt må barna stå i stil til det man har, så ungene er noen vandrende statussymboler de også. Dette gjelder alle mine søsken, kusiner og annen slekt.
 

Det er utrolig slitsomt å leve med den gjengen der,  alle samtaler på samtlige sammenkomster handler om penger, hvem som kom best ut av hus  og andre investeringer. Hvem har de mest suksessfulle barna? Hvem har tjener mest osv? 
 

Det jeg sliter mest med er at man heller ikke ønsker hverandre noe godt. Når vi kjøpte oss vår andre hytte så kom min bror med «små stikk» hele tiden. Det var rett og slett misunnelse. Da skulle han påpeke alt som var feil med hytta. Det til tross for at han selv hadde to hytter, men han likte ikke at noen andre i familien nå hadde det samme som han. Og sånn har det bestandig vært. 
 

Selv barna blir sammenlignet og målt opp mot hverandre. Det er stadig en usynlig konkurranse om hvem som har de mest «suksessfulle barna». Jeg har opplevd at man godter seg når det går dårlig med et familiemedlem, at det blir ett tema som man kollektivt snakker ned om i lag. Dette merket jeg i helga, da vi var i 50- årslag til en familien, «alle» snakket ned kusine som hadde blitt ufør etter flere år med psykisk sykdom. Det var ikke måte på hvor lite lur kusine hadde vært, hvor dårlige valg hun hadde tatt i livet osv. Ikke ett snev av omsorg og forståelse noe sted.

 Jeg ble rett og slett trist på vegne av meg selv og resten av gjengen. Går det an å være så fæl? Det verste er at de er kollektiv enighet om å være sånn. Hvordan takler dere sånne familiemedlemmer? Er det flere som har en slik familie?

Anonymkode: 21175...225

  • Liker 5
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hvis familien gjør henne syk ville det være lurt å kutte dem ut. Ei venninne fikk det rådet av sin psykolog og idag blomstrer hun til familiens store ergrelse. 

Anonymkode: 65658...a15

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Uff, det hørtes ikke noe hyggelig ut. Jeg pleier melde meg ut av samtaler hvor det snakkes nedsettende om andre, eller man snakker om penger og økonomi (ifht hva man har av materielle ting, synes det er spennende å diskutere samfunnsøkonomi og investeringer). Så er jeg ihvertfall ikke med å bidra til den type snakk.

Anonymkode: 3e8b8...15e

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hva skal man med 2 hytter? Har man tid til å være på begge hyttene da? 

Anonymkode: cc57b...4b2

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet

Sånn kan familien min også være, men heg holder meg unna dem. De jeg fungerer med holder jeg kontakt med. 

Anonymkode: 62098...415

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor ikke stå for det du synes, og uttrykke det til dem? Trenger ikke være så dramatisk, pleier ofte å kontre den slags med noen forsiktig nyanserende ord om personen som rakkes ned på. Ofte blir de som er med på det mildt utilpasse, og først stiller de gjerne noen mildt indignerte spørsmål om ikke de har rett i det de sier. Tar det som mulighet til å forklare videre hva jeg mener og samtidig stadfeste mitt standpunkt i diskusjonen.

Anonymkode: 7ef2f...1d2

  • Liker 6
Skrevet
58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal man med 2 hytter? Har man tid til å være på begge hyttene da? 

Anonymkode: cc57b...4b2

Hytte ved sjøen om sommeren og på fjellet på vinteren sannsynligvis.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan syns du det er å fostre opp barn i en sånn familie...? Stakkars barn. 

Anonymkode: 3c7b8...076

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal man med 2 hytter? Har man tid til å være på begge hyttene da? 

Anonymkode: cc57b...4b2

Vi arvet en hytte på fjellet for mange år siden og så kjøpte vi en hytte ved sjøen. Vi er på fjellet i vinterhalvåret og sjøen sommerhalvåret, vi foretrekker det fremfor ferie i utlandet.

Anonymkode: 21175...225

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan syns du det er å fostre opp barn i en sånn familie...? Stakkars barn. 

Anonymkode: 3c7b8...076

Det har vært svært vanskelig og slitsomt, oppigjennom oppveksten har barna blott sammenlignet med sine kusiner og fettere. Det er lite forståelse hvis det går galt med barna eller om de er uheldige. Mine to har heldigvis greid seg bra i livet, men en i nær familie har en sønn med ADHD som ikke har greid videregående, hun dukker ikke opp på noen familiesammenkomster mer. Det er for stigmatiserende rett og slett, med alle de slitsomme spørsmålene hun blir stilt.   

Anonymkode: 21175...225

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke stå for det du synes, og uttrykke det til dem?

Jeg prøvde i helga, da de snakket nedsettende om kusine som er ufør, de sa hun hadde løyet på seg en diagnose og snyltet på felleskapet. Jeg sa at psykisk sykdom kan være minst like ille som fysisk og hun har da ikke valgt det selv. Og stakkars barna som vokser opp med en syk mor og dårlig råd. Dette ble avfeid med at hun ikke er syk, men har vondt i viljen og at hun er arbeidssky. Og de godtet seg med å si at hun kommer til å bo i kommunal bolig hele livet og at det skulle bare mangle at hun hadde dårlig råd, når hun ikke gadd å jobbe og valgte å få to unger på statens regning. 

Anonymkode: 21175...225

AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg prøvde i helga, da de snakket nedsettende om kusine som er ufør, de sa hun hadde løyet på seg en diagnose og snyltet på felleskapet. Jeg sa at psykisk sykdom kan være minst like ille som fysisk og hun har da ikke valgt det selv. Og stakkars barna som vokser opp med en syk mor og dårlig råd. Dette ble avfeid med at hun ikke er syk, men har vondt i viljen og at hun er arbeidssky. Og de godtet seg med å si at hun kommer til å bo i kommunal bolig hele livet og at det skulle bare mangle at hun hadde dårlig råd, når hun ikke gadd å jobbe og valgte å få to unger på statens regning. 

Anonymkode: 21175...225

Jeg ble rett og slett uvel av å høre dem snakke så jeg sa ikke mer den kvelden. Men dette er holdningene til familien min. Stakkars kusine valgte å ikke møte opp i 50 årslag og jeg synes faktisk det var riktig av henne å holde seg hjemme. Kusinen min er bare ett eksempel, familien har generelt dårlige holdninger til alt og alle og lite sympati. Hun blir f.eks aldri invitert med på hytter eller i selskaper, men søsteren hennes som sitter godt i det, som oss andre er selvskreven gjest.

TS

Anonymkode: 21175...225

AnonymBruker
Skrevet

Man får bare håpe at de som snakker mest drittprat i den gjengen opplever noe alvorlig over lengre tid selv, jo før jo heller. 

I tillegg hadde jeg glatt holdt meg unna dem. Man skal være sammen med folk som løfter en opp, ikke med folk som drar en ned. Det gjelder også slekt. 

Anonymkode: e205e...64c

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

I tillegg hadde jeg glatt holdt meg unna dem. Man skal være sammen med folk som løfter en opp, ikke med folk som drar en ned. Det gjelder også slekt. 

Prøver å begrense det så mye dom mulig, men ikke lett. Vi har hytter i nærheten av hverandre, ektemenn som er mye sammen. Så det blir ikke mulig å unngå dem. I tillegg er vi invitert på fellesmiddager hos foreldrene våre. 

Anonymkode: 21175...225

AnonymBruker
Skrevet

Hva med å si ifra at du er dritlei av baksnakking og status. Si at du ikke gidder flere middagsselskaper hvis det skal være sånn. Kanskje de blor litt sjokket ut av gamle vaner. 

Anonymkode: b546b...4c0

AnonymBruker
Skrevet

Hvor mange andre steder enn Norge forekommer dette? 
Jeg er så lei av at folk skal gå rundt og leke flotte hele tiden! I min gjeng er det ikke slik. Men noen mennesker er det jo. Fryktelig slitsomt! Far til mine halvsøsken er sykelig opptatt av status. Mamma orker han ikke, men han er ikke fra noen status familie. Far var alkoholiker, moren døde da han var barn. Broren har vært narkoman.

Under hele oppveksten min fikk jeg høre at om jeg fortsatte å ha så dårlige karakterer så kom jeg til å ende som prostituert og toalettvasker. 
 

Han snakker fremdeles bare om penger. Kjøper masse dyrt til barna sine. Broren min hater alt som heter snobberi. Han VIL ha jobb fordi han vil føle seg nyttig. Søsteren min er motsatt. Krever at pengene skal komme inn uten at hun jobber. Blitt opptatt av merkeklær i en alder av 12. Only, HM osv er ikke nok. Det må være Gucci, Chanel osv. Dette har han ikke gitt etter for da, men han snakket til meg om slik før også. Slike folk er å bli syk av! :( det er så viktig at alle andre synes man ser bra ut og at livet er så flott liksom! 
 

Mens jeg som er i ferd med å bli frisk liker det enkle livet, får bare hørt at jeg er sløv, at jeg må tenke på fremtiden, at jeg en dag er bestemor og skal ha råd til dotten og staten til barnebarn. Nei, hele greia er deprimerende.... statusjegere. 

Anonymkode: 0d4ba...50b

AnonymBruker
Skrevet

Et eller annet ved dette gjør at jeg føler du overdriver eller tillegger familien din mange holdninger.

Hvis de snakker mye om hus og hytter og investeringer i sosialt lag, så er det jo noe familien er opptatt av. Det er min familie også, og det er ikke for å rakke ned på noen, det er bare et emne som snakkes mye om. Noe av dette er jo også videreført til deg, som har investert i to hytter.

Er det mulig at du tolker ting i en ille retning?

Anonymkode: 80bba...321

AnonymBruker
Skrevet
56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et eller annet ved dette gjør at jeg føler du overdriver eller tillegger familien din mange holdninger.

Hvis de snakker mye om hus og hytter og investeringer i sosialt lag, så er det jo noe familien er opptatt av. Det er min familie også, og det er ikke for å rakke ned på noen, det er bare et emne som snakkes mye om. Noe av dette er jo også videreført til deg, som har investert i to hytter.

Er det mulig at du tolker ting i en ille retning?

Anonymkode: 80bba...321

Jeg synes ikke det er noe galt i å investere i hytte eller bolig. Selvsagt har man ett ønske om å bo fint og leve godt, det har de fleste. Men problemet er holdningene til hverandre. Det at man rakker ned på de som ikke har vært så heldige i livet, som f.eks min uføre kusine. Det at man ikke har noe empati, men nesten gjør narr av folk det har gått dårlig med er trist. Jeg sier ikke at det er noe galt i å leve godt eller forvalte pengene sine på en god måten. Jeg sitter jo godt i det selv, men kunne aldri falt meg inn å rakke ned på andre som har vært mindre heldige. 
 

 

Anonymkode: 21175...225

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Har det alltid vært slik? I oppveksten da dere var mindre også? Hvordan er foreldrene deres? 
høres ut som mye bunner i usikkerhet. De tenker at jo mer de har av materielle ting og jo mer de kan vise seg fram utad med flotte ting jo mer vellykket er man. En rakker gjerne ned andre for å føle seg bedre selv. Men på innsiden er ikke lykken like stor. 
vær glad du har oppdaget dette, og ikke ønsker å være en del av det vellykkethet jaget. 
jeg er også opptatt av hus og interiør, men det er en slags hobby greie.. ikke for å vise meg frem. Jeg er hjemmekjær og hjemmet betyr mye for meg. Men har verken hytte eller båt. 
når de snakker nedsettende om andres valg.. prøv å still litt spm tilbake. F eks. Når det gjelder barna..  Det er jo ikke så viktig.. De må jo selv finne ut av hva de liker. Barn er jo ulike. 
har et lite svev av dette i min familie også. Ikke mye men merker det litt. 
var mye mer før. Nå har både jeg og søster hoppet av denne karusellen, og de andre har fulgt etter. 
men når en snakker opp seg selv om valgene en har tatt ang bolig vil en egentlig bare ha en bekreftelse av at en har tatt gode valg 

Anonymkode: f8598...7d8

AnonymBruker
Skrevet

Om du ikke vil kutte ned kontakten av dem for egens skyld så gjør det for barna. Som foreldre bør man ha som førsteprioritet å lære dem gode verdier og oppfostre til god langsiktig psykisk helse (les: ikke sammenligne seg selv med andre, men heller forsøke å forbedre seg selv som person), og det virker ikke som om disse familiemiddagene gjør annet enn å spolere hva enn dere har lært barna deres. Jeg er selv et produkt av en slekt som ikke kan unne hverandre noe godt og selv søskenbarna mine startet i tenårene med å rakke ned på mine bragder for å hevde dem selv. Det er et giftig miljø som går utover selvtilliten. 

Anonymkode: 2564c...e06

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...