Umulig å feriere med lillebrors familie!

[AnonymBruker]

Lillebroren min og jeg er hverandres eneste slekt. Mor og far døde tidlig. De hadde av diverse årsaker lite med familien sin å gjøre, så jeg har ingenting med resten av slekta å gjøre. Jeg har alltid vært den ansvarlige av oss. Og nå når vi er blitt voksne med ektefeller og barn har jeg forsøkt å få til at vi møtes, for barnas skyld. Men hver gang, inkludert sommerferien nå, avlyser de i siste liten, kommer 1-3 DAGER etter vi har lagd planer, snylter, lar vær å dele på regninger eller lignende. Lillebror og kona er helt annerledes foreldre enn hva jeg og mannen min er. Ungene deres har omtrent ingen struktur eller regler. Det er mye høylytt kjefting. Jeg har sagt ifra mange ganger. Men siden barna våre er nære slektninger holdt ut. Men nå tror jeg dråpen er nådd (eller hva det nå heter...): Vi er på Norgesferie, med avslutning hos dem, mange timer unna vår by. Og vi er framme hos dem imorgen (avtalt for lenge siden). Og idag sendte de melding for å si fra at de reiser bort rett før vi kommer! Hvorfor gjør man sånt? Ungene kommer til å bli så skuffa. Vi har lagt opp hele rundreisa med at vi skal være hos de en liten stund før vi drar hjem (lang biltur). Det er så sløvt å avlyse i siste liten!

Anonymkode: 8850b...aec

[powerpuffen]

Antakeligvis så har det vel kanskje sammenheng med at han er vandt med å ikke tilbringe så mye tid med familie fra barndommen av? 

Når dette er sagt så synes jeg det er dårlig gjort. Han har ingen grunn til å ødelegge familiebåndene dere har imellom dere. Jeg hadde nok tatt avstand fra dette - kanskje mest for å slippe at barna dine blir påvirket av dette. Jeg synes også det er flott at du fokuserer på å være en god forelder og et godt forbilde for dine egne barn. 

Endret 26. juli 2020 av duftlyset

[AnonymBruker]

17 hours ago, duftlyset said:

Antakeligvis så har det vel kanskje sammenheng med at han er vandt med å ikke tilbringe så mye tid med familie fra barndommen av? 

Når dette er sagt så synes jeg det er dårlig gjort. Han har ingen grunn til å ødelegge familiebåndene dere har imellom dere. Jeg hadde nok tatt avstand fra dette - kanskje mest for å slippe at barna dine blir påvirket av dette. Jeg synes også det er flott at du fokuserer på å være en god forelder og et godt forbilde for dine egne barn. 

Jeg blir forbanna på vegne av barna. De skal ikke venne seg til at voksne er upålitelige!

Anonymkode: 8850b...aec

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt ts. Hater det selv når folk ikke holder avtaler. Hadde sagt OK, reist hjem og ikke tatt kontakt før de tar kontakt. Forklart skuffelsen hvis de lurer og ikke avtalt noe med de igjen. 

Anonymkode: a90e0...d91

[AnonymBruker]

Har du prøvd å si ifra? Ikke nødvendigvis på en anklgende måte ala "dere er noen upålitlige duster!" 

Men ved å forklare hvor viktig du synes det er å ha kontakt med ham og spurt hva han tenker om deres kontakt og relasjon, samt relasjonen mellom barna.

Anonymkode: fdbc3...6fe

[powerpuffen]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir forbanna på vegne av barna. De skal ikke venne seg til at voksne er upålitelige!

Anonymkode: 8850b...aec

Ja nettopp!

[Aristoteles]

Her virker det som om enten broren din, kona hans, eller begge ikke er interesserte. men for veike til å si at de egentlig ikke ønsker sommerbesøk.

[Nymerïa]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lillebroren min og jeg er hverandres eneste slekt. Mor og far døde tidlig. De hadde av diverse årsaker lite med familien sin å gjøre, så jeg har ingenting med resten av slekta å gjøre. Jeg har alltid vært den ansvarlige av oss. Og nå når vi er blitt voksne med ektefeller og barn har jeg forsøkt å få til at vi møtes, for barnas skyld. Men hver gang, inkludert sommerferien nå, avlyser de i siste liten, kommer 1-3 DAGER etter vi har lagd planer, snylter, lar vær å dele på regninger eller lignende. Lillebror og kona er helt annerledes foreldre enn hva jeg og mannen min er. Ungene deres har omtrent ingen struktur eller regler. Det er mye høylytt kjefting. Jeg har sagt ifra mange ganger. Men siden barna våre er nære slektninger holdt ut. Men nå tror jeg dråpen er nådd (eller hva det nå heter...): Vi er på Norgesferie, med avslutning hos dem, mange timer unna vår by. Og vi er framme hos dem imorgen (avtalt for lenge siden). Og idag sendte de melding for å si fra at de reiser bort rett før vi kommer! Hvorfor gjør man sånt? Ungene kommer til å bli så skuffa. Vi har lagt opp hele rundreisa med at vi skal være hos de en liten stund før vi drar hjem (lang biltur). Det er så sløvt å avlyse i siste liten!

Anonymkode: 8850b...aec

TS, han har ikke lyst. Ut i fra det du skriver så har ikke du så lyst heller, det virker ikke som du liker han eller kona og du gjør dette av prinsipp.

Ja, han burde heller hatt ryggrad til å si "Nei, det passer ikke" men i likhet med svært mange andre mennesker vaser han rundt grøten.

Jeg foreslår at du tar han på alvor og lar dette ligge til han eventuelt tar initiativ. Det er lov å ikke ønske å ha kontakt med familie. Det gjelder dere begge.

[Gjest ti10]

Skjønner godt du er skuffet, men hadde jeg vært deg, hadde jeg nok bare sagt at "Det var synd, både vi og barna hadde gledet oss sånn". Men arrangerer du ofte besøk? Og langvarige besøk? For i så fall kan jeg forstå at det blir litt mye for broren din og familien, spesielt hvis dere egentlig ikke har noe felles bortsett fra å være i slekt. Jeg har alltid hatt slektninger spredd over hele landet, og det er ikke alle jeg har like god kontakt med, selv om vi ikke er uvenner. Man har gjerne nok med sitt og må gjerne prioritere tid med dem man kommer godt overens med. Jeg hadde nok også tenkt at det var slitsomt dersom slektninger jeg ikke har så mye til felles med hadde "mast" om mye kontakt.

Men jeg er enig i at det er ufint å bryte avtaler hele tiden. Uansett, hvis de er frekke og snylter når dere først treffes, virker det jo som at de ikke har respekt for dere eller familierelasjonen og at de ikke verdsetter kontakten mellom dere. 

Så det beste er kanskje å holde kontakten på et minimum og gjerne la dem ta initiativ. Det er vel bedre å ha lite, men "nøytral" kontakt enn å tvinge to helt ulike familier sammen når det likevel bare blir frustrasjon ut av det for begge sider.

 

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

(...) Men hver gang, inkludert sommerferien nå, avlyser de i siste liten, kommer 1-3 DAGER etter vi har lagd planer, snylter, lar vær å dele på regninger eller lignende.

Anonymkode: 8850b...aec

Neste gang det skjer skal du avvise dem. "Beklager, det lar seg ikke gjøre. Vi har andre planer i dag (morgen/neste uke...)."

Du er nødt til å la broren din erfare at det har konsekvenser å avlyse avtaler i siste liten (gjentatte ganger). Hvis du alltid kaster hva du har i hendene for å ta imot ham når han/de kommer, så lærer han aldri. 

Jeg har selv erfaring med familie (uten samme bakgrunnshistorie som din, for øvrig) som trodde de bare kunne dukke opp og annonsere hva de hadde av planer. Så forventet de at jeg/vi skulle kaste hva vi hadde i hendene for å ta imot dem. Jeg sa ifra til mannen min (det var hans familie) men uten suksess. Det varte inntil en dag jeg endelig fikk nok (dråpen ble nådd, du skjønner) og sa føkkings nei til noe som (etter min mening) var helt urimelig. Det var absolutt ikke behagelig å være den som ble skyld i all balladen, men jeg har aldri angret i etterkant at jeg endelig satte foten ned og insisterte på mitt. 

Anonymkode: 20779...7fb