Alder å starte prøving?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen ønsker å få to-tre barn som ikke er altfor tette, men begge ønsker at jeg skal bli ferdig med studiene mine først og jobbe litt, men det er ganske lenge til. Jeg blir litt småbekymra i tilfelle vi sliter med å få barn. Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men er de normalt å starte i en alder av 30? Eller er det for sent når man ønsker flere? Unnskyld hvis dette virker dumt å spørre om.

Anonymkode: b75f5...c89

[AnonymBruker]

I vår omgangskrets er det vanligst å begynne å prøve etter fylte 30. En del har vært i starten av 30-åra og en del midt i. 

Vi begynte å prøve da jeg var 31, og fikk problemer. Vi har to barn nå, som kom da jeg var 34 og 35. Da fikk vi dem tett fordi vi regnet med det ville ta lang tid å få nr. 2 også. Men vi hadde fruktbarhetsproblemer vi ikke visste om. Det var ikke på grunn av alderen, ved starten av 30-åra er de fleste fortsatt normalt fruktbare. Samtidig, ut i fra vår erfaring, vil jeg råde folk til å vurdere å ikke vente hvis de er sikre på at det er viktig for dem å få barn. Det var bra vi ikke ventet lenger enn vi gjorde, men det var jo heller ikke snakk om å vente lenger enn til 30 for dere. 

Anonymkode: 44714...f6a

[AnonymBruker]

I min gjeng har vi fått barn rundt 27-28 år. Nr 2 rundt 30. Glad jeg ikke var eldre 

Anonymkode: 9b571...66f

[AnonymBruker]

I min gjeng er det bare eg som har fått barn. Fekk første når eg var 31 år. Fleste i min krets er frivillig barnløse og i eit forhold. Eg skal ha eit barn til håper eg, blir snart 33 år og føler eg har dårlig tid.

Anonymkode: 6f9d2...ded

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

I vår omgangskrets er det vanligst å begynne å prøve etter fylte 30. En del har vært i starten av 30-åra og en del midt i. 

Vi begynte å prøve da jeg var 31, og fikk problemer. Vi har to barn nå, som kom da jeg var 34 og 35. Da fikk vi dem tett fordi vi regnet med det ville ta lang tid å få nr. 2 også. Men vi hadde fruktbarhetsproblemer vi ikke visste om. Det var ikke på grunn av alderen, ved starten av 30-åra er de fleste fortsatt normalt fruktbare. Samtidig, ut i fra vår erfaring, vil jeg råde folk til å vurdere å ikke vente hvis de er sikre på at det er viktig for dem å få barn. Det var bra vi ikke ventet lenger enn vi gjorde, men det var jo heller ikke snakk om å vente lenger enn til 30 for dere. 

Anonymkode: 44714...f6a

Det er jo det jeg er bekymret for. Jeg har ingen anelse om vi vil slite eller ikke, men for oss er det svært viktig å få barn.  Jeg vil også ha de når vi er relativt unge (vil ha siste før jeg er 36) bare slik at vi er tryggere på at helsa er på plass for vår del så vi kan stille ordentlig opp for barna våre og være en del av eventuelle barnebarn sitt liv. 

Anonymkode: b75f5...c89

[AnonymBruker]

Hvis dere har lyst på barn nå, vil jeg heller råde dere til å få barn i studietida. Da vil du kunne få gode studentforeninger og ekstra stipend mens du fremdeles er student, for så å ha litt mindre hastverk når du starter i jobb. 

Jeg var ferdigutdannet og jobbet i to år før jeg fikk mitt første barn, men jeg var også bare 26 år da. Hadde jeg nærmet meg 30, hadde jeg satt ønsket om barn fremfor alt det praktiske. Det er alt for mange som strever med å få barn fordi de venter for lenge!

Anonymkode: 2800b...e04

[AnonymBruker]

Dessverre vet man ikke om man er for sent ute før man har prøvd. Man kan vente, men man kan da risikere å kun rekke å få ett barn. Det handler i grunn om hvor mye man er villig til å gamble for tiden jobber mot deg/dere. 

Selv begynte vi prøvingen da jeg var 28 år. Det tok 12 måneder før jeg ble gravid selv om det ikke var noe «feil» med noen av oss. Fikk mitt første barn i en alder 30 år. Venter nå andremann i en alder av snart 33 år. 

Jeg er glad vi startet da jeg var 28 år. Det er    tøft for psyken å se månedene gå uten at man blir gravid. Tror jeg hadde stresset ennå mer hvis jeg hadde passert 30 år i tillegg.

Kan være greit å vite at det kan ta tid å bli gravid, og så skal man faktisk gå gravid i hele 9 måneder. Begynner man prøvingen ved 30 år, så kan man fort rekke å bli 32 år før babyen kommer. For at kroppen skal restituere seg burde man i tillegg vente minst 18 måneder mellom svangerskapene. Med mindre man går aktivt inn for to tette så går det fort 2-3 år før nestemann kommer.

 

Anonymkode: 2a6c4...566

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere har lyst på barn nå, vil jeg heller råde dere til å få barn i studietida. Da vil du kunne få gode studentforeninger og ekstra stipend mens du fremdeles er student, for så å ha litt mindre hastverk når du starter i jobb. 

Jeg var ferdigutdannet og jobbet i to år før jeg fikk mitt første barn, men jeg var også bare 26 år da. Hadde jeg nærmet meg 30, hadde jeg satt ønsket om barn fremfor alt det praktiske. Det er alt for mange som strever med å få barn fordi de venter for lenge!

Anonymkode: 2800b...e04

Takk for svar. Vi ønsker ikke barn helt enda, men ideelt å kanskje begynne prøvingen om 2 år (Jeg er bare 23 år, han er 27 år, vært gift i 2 år, kjærester i 5). Jeg starter ikke med studie før i høst da jeg var syk i tenårene og måtte gå vgs som voksen samtidig som jeg jobbet. Har vært frisk i 4 år og vi føler oss begge klare til å bli foreldre om ikke så altfor lenge. Syns det høres skummelt ut å være studentmamma hehe, men kanskje det ikke er så ille? Hadde selv studentmor og vet hun strevde masse, men hun var også aleneforsørger da. 

Anonymkode: b75f5...c89

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Vi ønsker ikke barn helt enda, men ideelt å kanskje begynne prøvingen om 2 år (Jeg er bare 23 år, han er 27 år, vært gift i 2 år, kjærester i 5). Jeg starter ikke med studie før i høst da jeg var syk i tenårene og måtte gå vgs som voksen samtidig som jeg jobbet. Har vært frisk i 4 år og vi føler oss begge klare til å bli foreldre om ikke så altfor lenge. Syns det høres skummelt ut å være studentmamma hehe, men kanskje det ikke er så ille? Hadde selv studentmor og vet hun strevde masse, men hun var også aleneforsørger da. 

Anonymkode: b75f5...c89

En tilleggsbit, mannen er ferdigutdannet og har en fast stilling der han tjener over gjennomsnittet.

Anonymkode: b75f5...c89

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Vi ønsker ikke barn helt enda, men ideelt å kanskje begynne prøvingen om 2 år (Jeg er bare 23 år, han er 27 år, vært gift i 2 år, kjærester i 5). Jeg starter ikke med studie før i høst da jeg var syk i tenårene og måtte gå vgs som voksen samtidig som jeg jobbet. Har vært frisk i 4 år og vi føler oss begge klare til å bli foreldre om ikke så altfor lenge. Syns det høres skummelt ut å være studentmamma hehe, men kanskje det ikke er så ille? Hadde selv studentmor og vet hun strevde masse, men hun var også aleneforsørger da. 

Anonymkode: b75f5...c89

Det trenger ikke å være styrete i det hele tatt. Men kan jo være greit med en liten økonomisk buffer hvis man har dyre levekostnader. Hvis dere får barn i studietida har dere også valget om at far kan ta hele foreldrepermisjon og at du dermed kan fortsette å studere mens baby er liten. Kjenner en som gjorde dette. Da var det mye hjemmestudier, få inn rutiner, og at far ble med på studiestedet da det var forelesninger for amming. Evt kan du ta et års permisjon i studiet. Da får du stipend/lån som vanlig pluss ekstra foreldrestipend. Det finnes også gode studentbarnehager med fleksible åpningstider og som gjerne tilpasser ekstra bra rundt eksamenstider osv. En liten utfordring kan oppstå om du skal studere et studie med mye praksis, da det ikke er så lett å tilrettelegge praksis. Men man kan alltids utsette det og ta det igjen. Snakk med en rådgiver ved ditt studiested om det blir aktuelt - de er ofte veldig behjelpelige.

Anonymkode: 2800b...e04

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det trenger ikke å være styrete i det hele tatt. Men kan jo være greit med en liten økonomisk buffer hvis man har dyre levekostnader. Hvis dere får barn i studietida har dere også valget om at far kan ta hele foreldrepermisjon og at du dermed kan fortsette å studere mens baby er liten. Kjenner en som gjorde dette. Da var det mye hjemmestudier, få inn rutiner, og at far ble med på studiestedet da det var forelesninger for amming. Evt kan du ta et års permisjon i studiet. Da får du stipend/lån som vanlig pluss ekstra foreldrestipend. Det finnes også gode studentbarnehager med fleksible åpningstider og som gjerne tilpasser ekstra bra rundt eksamenstider osv. En liten utfordring kan oppstå om du skal studere et studie med mye praksis, da det ikke er så lett å tilrettelegge praksis. Men man kan alltids utsette det og ta det igjen. Snakk med en rådgiver ved ditt studiested om det blir aktuelt - de er ofte veldig behjelpelige.

Anonymkode: 2800b...e04

Er en del praksis ja. Rådgiver var et godt tips da, får ta kontakt en etterhvert  Vanskelig dette å ønske seg barn før man er 30 og samtidig måtte utsette skolegang i mange år pga sykdom. 

Anonymkode: b75f5...c89

[AnonymBruker]

Helt normalt å starte når man er 30, men ville startet i 20 årene 

Anonymkode: 6d180...c96