AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #1 Skrevet 26. juli 2020 Jeg har ei venninne som er veldig ulik meg. Hun er veldig uttrykksfull, masse energi og veldig ekstrovert. I tillegg er hun ekstremt sensitiv. Jeg er motsatt, introvert, tar ikke så stor plass, rolig av natur. Hver gang vi prater, eller chatter på sosiale medier så kan jeg svare henne og med engang er piggene ute for hennes del. Da er jeg enten frekk fordi jeg skrev på en måte som var dårlig eller ikke sendte nok emojier. Jeg er ikke typen som sender så mye emojis og kan godt skrive noe uten en emoji ved siden av. Et annet eksempel er, jeg gav henne et kompliment om håret hennes, synes det var veldig fint, men hun hadde ettervekst og var ikke enig i det. Endte med at hun nesten begynte å gråte, det ble veldig dårlig stemning. Jeg gav henne et oppriktig kompliment??? Jeg føler ikke at vi har en ordentlig vennskap lenger, det er slitsomt å være med henne fordi jeg må passe på ordene jeg veldig og må være litt ekstra "fake" og entusiastisk uten at det føles naturlig for meg. Føler ikke jeg kan være meg selv, men at jeg må være mer som henne for at det skal være bra nok. Vil gjerne ta det opp med henne, men vet ikke hvordan jeg skal si det fordi hun er veldig på defensiven og kan være veldig frekk. Så hun vil nok ikke ta det i mot på måten jeg ønsker. Derfor har jeg unngått henne litt i det siste, føler ikke jeg kan være ærlig, må bare late som alt er fint. Sannheten er den at jeg er dritlei og vil heller henge med andre. Det er mer behagelig, er glad i henne og vil hennes beste. Noen ganger kan det bli litt mye.. Jeg vil ikke ha noe drama, men føler virkelig at ikke noe skal til. Tips til hvordan vi kan snakke om dette uten at hun tar det i verste mening? Jeg ønsker jo at vennskapet skal fungere.... Anonymkode: b59ac...8a3
Nightcrawler00 Skrevet 26. juli 2020 #2 Skrevet 26. juli 2020 (endret) Har ei sånn ei, jeg og... Savner henne, men orket ikke mer. Har ikke sett henne på over ett år. Eskalerte veldig da hun besøkte meg sist. Jeg prøvde å gi henne noen motiverende tips da hun var langt nede, syntes hun stresset så mye med å bli bedre (gikk i terapi og jobbet hardt), ba henne roe seg litt ned og sa ordrett: "Jeg synes det er bra at du står sånn på for å bli bedre, det er supert at du jobber så hardt med deg selv, du er på en god vei, jeg sier bare at du kan... (så meg rundt, vi var på Mc Donald's) ta deg en milkshake på veien!" Og hvis du er litt oppegående skjønner du at det var en METAFOR for å ta seg noen pauser her i livet, og lukte litt på blomstene. Sa vel også at kanskje det kunne vært hyggelig å gå på et bakeri en dag og bare sitte og slappe av og se på folkene og ta seg ei bolle (hun jobbet konstant og var veldig stressa). En måned seinere ringte jeg henne og spurte hvordan det gikk. Da sa hun at hun hadde vært ganske sinna i det siste, og at mye av sinnet var rettet mot meg. Mot meg? spurte jeg. Ja. Hun hadde jo spiseforstyrrelser, noe jeg visste, og hun hadde tatt til seg rådene mine, noe hun ÅPENBART ikke skulle gjort, for nå hadde hun overspist og blitt syk igjen. Jeg skjønte ingenting. Du sa jo det om milkshake og boller, sa hun. Så nå har jeg overspist fordi du ba meg om det. ... Ja. Sånt går jo ikke... Endret 26. juli 2020 av Nightcrawler00 3 1
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #3 Skrevet 26. juli 2020 25 minutter siden, Nightcrawler00 skrev: Har ei sånn ei, jeg og... Savner henne, men orket ikke mer. Har ikke sett henne på over ett år. Eskalerte veldig da hun besøkte meg sist. Jeg prøvde å gi henne noen motiverende tips da hun var langt nede, syntes hun stresset så mye med å bli bedre (gikk i terapi og jobbet hardt), ba henne roe seg litt ned og sa ordrett: "Jeg synes det er bra at du står sånn på for å bli bedre, det er supert at du jobber så hardt med deg selv, du er på en god vei, jeg sier bare at du kan... (så meg rundt, vi var på Mc Donald's) ta deg en milkshake på veien!" Og hvis du er litt oppegående skjønner du at det var en METAFOR for å ta seg noen pauser her i livet, og lukte litt på blomstene. Sa vel også at kanskje det kunne vært hyggelig å gå på et bakeri en dag og bare sitte og slappe av og se på folkene og ta seg ei bolle (hun jobbet konstant og var veldig stressa). En måned seinere ringte jeg henne og spurte hvordan det gikk. Da sa hun at hun hadde vært ganske sinna i det siste, og at mye av sinnet var rettet mot meg. Mot meg? spurte jeg. Ja. Hun hadde jo spiseforstyrrelser, noe jeg visste, og hun hadde tatt til seg rådene mine, noe hun ÅPENBART ikke skulle gjort, for nå hadde hun overspist og blitt syk igjen. Jeg skjønte ingenting. Du sa jo det om milkshake og boller, sa hun. Så nå har jeg overspist fordi du ba meg om det. ... Ja. Sånt går jo ikke... Hoff! Det er ganske slitsomt. Føler alltid at slike mennesker retter alle feil mot deg og ikke innrømmer at de også tar feil. Er så lei av å være den som alltid legger meg flat og sier unnskyld, uten å få det samme tilbake. Mange ganger har jeg sagt unnskyld for ting jeg ikke har gjort! ts Anonymkode: b59ac...8a3 3 1
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #4 Skrevet 26. juli 2020 32 minutter siden, Nightcrawler00 skrev: Har ei sånn ei, jeg og... Savner henne, men orket ikke mer. Har ikke sett henne på over ett år. Eskalerte veldig da hun besøkte meg sist. Jeg prøvde å gi henne noen motiverende tips da hun var langt nede, syntes hun stresset så mye med å bli bedre (gikk i terapi og jobbet hardt), ba henne roe seg litt ned og sa ordrett: "Jeg synes det er bra at du står sånn på for å bli bedre, det er supert at du jobber så hardt med deg selv, du er på en god vei, jeg sier bare at du kan... (så meg rundt, vi var på Mc Donald's) ta deg en milkshake på veien!" Og hvis du er litt oppegående skjønner du at det var en METAFOR for å ta seg noen pauser her i livet, og lukte litt på blomstene. Sa vel også at kanskje det kunne vært hyggelig å gå på et bakeri en dag og bare sitte og slappe av og se på folkene og ta seg ei bolle (hun jobbet konstant og var veldig stressa). En måned seinere ringte jeg henne og spurte hvordan det gikk. Da sa hun at hun hadde vært ganske sinna i det siste, og at mye av sinnet var rettet mot meg. Mot meg? spurte jeg. Ja. Hun hadde jo spiseforstyrrelser, noe jeg visste, og hun hadde tatt til seg rådene mine, noe hun ÅPENBART ikke skulle gjort, for nå hadde hun overspist og blitt syk igjen. Jeg skjønte ingenting. Du sa jo det om milkshake og boller, sa hun. Så nå har jeg overspist fordi du ba meg om det. ... Ja. Sånt går jo ikke... Akkurat denne her var jo en bommert da. Jeg skjønner at det er veldig slitsomt å gå på tå hev og må passe på ordene sine hele tiden, men når det gjelder noen med spiseforstyrrelser ville jeg ha unngått matprat med mindre det er initiert av den andre parten. Det samme med annen sykdom eller personlige utfordringer. Generelt bør man ikke komme med tips og råd uoppfordret til noen som er i behandling for sykdom eller går gjennom noe vanskelig, uansett for velmenende det er. Det hadde vært noe annet om du ikke visste noe om det. Men helt fair at du ikke orker mer av det. Det er jo veldig slitsomt å få slike reaksjoner hele tiden man er med noen. Anonymkode: e81c7...d8d 3
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #5 Skrevet 26. juli 2020 59 minutter siden, AnonymBruker skrev: Akkurat denne her var jo en bommert da. Jeg skjønner at det er veldig slitsomt å gå på tå hev og må passe på ordene sine hele tiden, men når det gjelder noen med spiseforstyrrelser ville jeg ha unngått matprat med mindre det er initiert av den andre parten. Det samme med annen sykdom eller personlige utfordringer. Generelt bør man ikke komme med tips og råd uoppfordret til noen som er i behandling for sykdom eller går gjennom noe vanskelig, uansett for velmenende det er. Det hadde vært noe annet om du ikke visste noe om det. Men helt fair at du ikke orker mer av det. Det er jo veldig slitsomt å få slike reaksjoner hele tiden man er med noen. Anonymkode: e81c7...d8d Det er ikke andres feil hvordan man velger å leve sitt liv. Ikke kom en måned etterpå og skyld på noen andre for at du har problemer. Sier ikke "du har deg selv å takke" elns, psykiske plager er veldig komplekse, men det er helt urimelig å gi venninne skyld for at sykdom har blitt verre på bakgrunn av en velmenende kommentar. Anonymkode: d014a...2d1 4 1
Nightcrawler00 Skrevet 26. juli 2020 #6 Skrevet 26. juli 2020 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Akkurat denne her var jo en bommert da. Jeg skjønner at det er veldig slitsomt å gå på tå hev og må passe på ordene sine hele tiden, men når det gjelder noen med spiseforstyrrelser ville jeg ha unngått matprat med mindre det er initiert av den andre parten. Det samme med annen sykdom eller personlige utfordringer. Generelt bør man ikke komme med tips og råd uoppfordret til noen som er i behandling for sykdom eller går gjennom noe vanskelig, uansett for velmenende det er. Det hadde vært noe annet om du ikke visste noe om det. Men helt fair at du ikke orker mer av det. Det er jo veldig slitsomt å få slike reaksjoner hele tiden man er med noen. Anonymkode: e81c7...d8d Klart at ting kan sies på en bedre måte, og klart at jeg bommer, som de fleste andre. Men når man unnskylder, men likevel blir møtt med anklager ("DU har fått meg til å bli syk") blir det vanskelig å tørre å være rundt den personen, selv om det er en flott person med mange gode kvaliteter. Hvis det aldri er rom for å bomme, selv når man bare prøver å hjelpe, da blir det et tungt vennskap å være i. 3 1
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #7 Skrevet 26. juli 2020 22 minutter siden, Nightcrawler00 skrev: Klart at ting kan sies på en bedre måte, og klart at jeg bommer, som de fleste andre. Men når man unnskylder, men likevel blir møtt med anklager ("DU har fått meg til å bli syk") blir det vanskelig å tørre å være rundt den personen, selv om det er en flott person med mange gode kvaliteter. Hvis det aldri er rom for å bomme, selv når man bare prøver å hjelpe, da blir det et tungt vennskap å være i. Excuse me men følte tråden min ble kuppet nå. Kan noen svare meg som faktisk er trådstarter? ts Anonymkode: b59ac...8a3
Gjest Dævendøtte Skrevet 26. juli 2020 #8 Skrevet 26. juli 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Excuse me men følte tråden min ble kuppet nå. Kan noen svare meg som faktisk er trådstarter? ts Anonymkode: b59ac...8a3 Hmm.... er det egentlig du som er nærtagende og sensitiv eller er det venninna di?
Nightcrawler00 Skrevet 26. juli 2020 #9 Skrevet 26. juli 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Excuse me men følte tråden min ble kuppet nå. Kan noen svare meg som faktisk er trådstarter? ts Anonymkode: b59ac...8a3 Det var overhodet ikke meningen, mente det mer som et "du er ikke alene" og litt for å forsvare din rett til å reservere deg mot urimeligheter. Venninnen din høres veldig krevende ut. Det er alltid vanskelig å vite om man skal kutte folk ut eller om de er verdt et forsøk (altså en samtale om problemet), og det er det bare du som vet. Tror du at det finnes en mulighet for at hun ville hørt på deg og kanskje ville vært åpen for å forstå din side av saken? Det er ikke helt vanlig å reagere så kraftig på om du bruker emojis eller ikke, og det er godt gjort å klare å gjøre komplimentet ditt om til et problem. Jeg tenker det sier noe om henne, og om at hun er usikker på seg selv. Folk med veldig lav selvtillit har lett for å reagere negativt på komplimenter, synes jeg, for de er så vare på at noen kommenterer noe som har med dem å gjøre, og tar ting opp i verste mening. Hun gjør det nok ikke med vilje, og vet kanskje ikke heller hvordan hun virker. Kanskje det kunne vært en idé å fortelle henne hvordan det føles for deg? Men hvis bare tanken får det til å vri seg i deg (du skriver jo også at hun blir frekk), så stemmer jeg for å henge med andre folk og kanskje bare gi henne litt tid. Kanskje dere finner tilbake til hverandre senere i livet, eller kanskje det er nok. For min del er jeg åpen for at min veldig sensitive venninne og jeg finner tilbake til hverandre, og at vi kan kommunisere bedre i fremtiden, men det krever jo at begge parter er ordentlig interessert i det. Du skal i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet for å ønske å henge med andre, for det er slitsomt å forholde seg til sånt. 2 1
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 #10 Skrevet 26. juli 2020 5 timer siden, Nightcrawler00 skrev: Har ei sånn ei, jeg og... Savner henne, men orket ikke mer. Har ikke sett henne på over ett år. Eskalerte veldig da hun besøkte meg sist. Jeg prøvde å gi henne noen motiverende tips da hun var langt nede, syntes hun stresset så mye med å bli bedre (gikk i terapi og jobbet hardt), ba henne roe seg litt ned og sa ordrett: "Jeg synes det er bra at du står sånn på for å bli bedre, det er supert at du jobber så hardt med deg selv, du er på en god vei, jeg sier bare at du kan... (så meg rundt, vi var på Mc Donald's) ta deg en milkshake på veien!" Og hvis du er litt oppegående skjønner du at det var en METAFOR for å ta seg noen pauser her i livet, og lukte litt på blomstene. Sa vel også at kanskje det kunne vært hyggelig å gå på et bakeri en dag og bare sitte og slappe av og se på folkene og ta seg ei bolle (hun jobbet konstant og var veldig stressa). En måned seinere ringte jeg henne og spurte hvordan det gikk. Da sa hun at hun hadde vært ganske sinna i det siste, og at mye av sinnet var rettet mot meg. Mot meg? spurte jeg. Ja. Hun hadde jo spiseforstyrrelser, noe jeg visste, og hun hadde tatt til seg rådene mine, noe hun ÅPENBART ikke skulle gjort, for nå hadde hun overspist og blitt syk igjen. Jeg skjønte ingenting. Du sa jo det om milkshake og boller, sa hun. Så nå har jeg overspist fordi du ba meg om det. ... Ja. Sånt går jo ikke... Lukter tung psykiatri dette. Anonymkode: e0348...12f 3
Silva Pluvialis Skrevet 26. juli 2020 #11 Skrevet 26. juli 2020 5 timer siden, Nightcrawler00 skrev: Har ei sånn ei, jeg og... Savner henne, men orket ikke mer. Har ikke sett henne på over ett år. Eskalerte veldig da hun besøkte meg sist. Jeg prøvde å gi henne noen motiverende tips da hun var langt nede, syntes hun stresset så mye med å bli bedre (gikk i terapi og jobbet hardt), ba henne roe seg litt ned og sa ordrett: "Jeg synes det er bra at du står sånn på for å bli bedre, det er supert at du jobber så hardt med deg selv, du er på en god vei, jeg sier bare at du kan... (så meg rundt, vi var på Mc Donald's) ta deg en milkshake på veien!" Og hvis du er litt oppegående skjønner du at det var en METAFOR for å ta seg noen pauser her i livet, og lukte litt på blomstene. Sa vel også at kanskje det kunne vært hyggelig å gå på et bakeri en dag og bare sitte og slappe av og se på folkene og ta seg ei bolle (hun jobbet konstant og var veldig stressa). En måned seinere ringte jeg henne og spurte hvordan det gikk. Da sa hun at hun hadde vært ganske sinna i det siste, og at mye av sinnet var rettet mot meg. Mot meg? spurte jeg. Ja. Hun hadde jo spiseforstyrrelser, noe jeg visste, og hun hadde tatt til seg rådene mine, noe hun ÅPENBART ikke skulle gjort, for nå hadde hun overspist og blitt syk igjen. Jeg skjønte ingenting. Du sa jo det om milkshake og boller, sa hun. Så nå har jeg overspist fordi du ba meg om det. ... Ja. Sånt går jo ikke... Jeg har stor forståelse for at denne venninnen er syk og kan reagere på kommentarer om mat, men det er jo ikke rettferdig at hun skal gi deg skylden for tilbakefall. Det er jo hun som er syk, og hun kan ikke gi deg ansvaret for det. Kommentaren om mat skulle kanskje vært unngått fordi det er triggende, men du ba jo om unnskyldning. Vanskelig situasjon det der. Forstår godt at det var vondt for deg også. 3 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2020 #12 Skrevet 27. juli 2020 15 timer siden, Dævendøtte skrev: Hmm.... er det egentlig du som er nærtagende og sensitiv eller er det venninna di? Hmm? Var jeg egentlig nærtagen nå? Påpeker bare at jeg skrev denne tråden for å få svar og råd. Ikke for å se andre skrive til hverandre. Anonymkode: b59ac...8a3 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2020 #13 Skrevet 27. juli 2020 15 timer siden, Nightcrawler00 skrev: Det var overhodet ikke meningen, mente det mer som et "du er ikke alene" og litt for å forsvare din rett til å reservere deg mot urimeligheter. Venninnen din høres veldig krevende ut. Det er alltid vanskelig å vite om man skal kutte folk ut eller om de er verdt et forsøk (altså en samtale om problemet), og det er det bare du som vet. Tror du at det finnes en mulighet for at hun ville hørt på deg og kanskje ville vært åpen for å forstå din side av saken? Det er ikke helt vanlig å reagere så kraftig på om du bruker emojis eller ikke, og det er godt gjort å klare å gjøre komplimentet ditt om til et problem. Jeg tenker det sier noe om henne, og om at hun er usikker på seg selv. Folk med veldig lav selvtillit har lett for å reagere negativt på komplimenter, synes jeg, for de er så vare på at noen kommenterer noe som har med dem å gjøre, og tar ting opp i verste mening. Hun gjør det nok ikke med vilje, og vet kanskje ikke heller hvordan hun virker. Kanskje det kunne vært en idé å fortelle henne hvordan det føles for deg? Men hvis bare tanken får det til å vri seg i deg (du skriver jo også at hun blir frekk), så stemmer jeg for å henge med andre folk og kanskje bare gi henne litt tid. Kanskje dere finner tilbake til hverandre senere i livet, eller kanskje det er nok. For min del er jeg åpen for at min veldig sensitive venninne og jeg finner tilbake til hverandre, og at vi kan kommunisere bedre i fremtiden, men det krever jo at begge parter er ordentlig interessert i det. Du skal i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet for å ønske å henge med andre, for det er slitsomt å forholde seg til sånt. Takk, var slike svar jeg håpet på! ☺️ Tror nok det er lurt å ta litt avstand, problemet er at hun ikke kommer til å forstå det! ts Anonymkode: b59ac...8a3 1
Gjest Dævendøtte Skrevet 27. juli 2020 #14 Skrevet 27. juli 2020 41 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hmm? Var jeg egentlig nærtagen nå? Påpeker bare at jeg skrev denne tråden for å få svar og råd. Ikke for å se andre skrive til hverandre. Anonymkode: b59ac...8a3 Tja, både og. Jeg var nok litt sleivete med kjeften (tastaturet) selv, må innrømme det. Samtidig er det også et tegn på hvordan man kan bli oppfattet av andre, og kanskje hvordan andre oppfatter deg. For det er det som er så vanskelig noen ganger, du kan si og mene noe helt annet enn hva mottaker oppfatter det som. Akkurat som med din problemstilling.
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2020 #15 Skrevet 27. juli 2020 Sånne personer trenger nye bekjentskap / aktiviteter / impulser eller lignende for å bryte ut av tankemønsteret. Jeg tror du skal ta et steg tilbake, ikke ta for mye kontakt nå en stund, og hvis du vil; snakk normalt til henne. Reagerer hun på ett eller annet (emojis osv), så forhold deg rolig og svar normalt. Og vær ærlig! Ta en dag av gangen. Ikke kutt ut henne, men kanskje invitere henne med hvor hun kan møte nye folk, kanskje hun blir satt på plass av andre om hun oppfører seg sprøtt, eller det blir plantet en tanke i henne om at hun må forandre seg litt i prat, utrykk, osv. Anonymkode: 10882...df8 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå