Hjelpe til hjemme

[AnonymBruker]

Hvor gamle var barna da de begynte å hjelpe til hjemme? Har en 4 1/5 åring, å rydde det han selv har rotet er alsåå så vanskelig, men andre ting kan være gøy, hadde det vært en ide å gi han noen faste oppgaver? Hva eventuelt?

Anonymkode: 1900c...a49

[AnonymBruker]

Kan han f.eks. rydde ut bestikket i oppvaskmaskinen mens dere tømmer resten? Brette kluter? Hjelpe med å dekke eller rydde av bordet? Kaste søppel?

Anonymkode: c7c08...bcd

[AnonymBruker]

Sånn er min 5åring og, rydde rommet er gørrkjedelig, men å vaske, støvsuge, skure, rydde ut av oppvaskmaskinen, klippe gresset, alt sånt er kjempegøy 😄

Anonymkode: 8692e...26c

[AnonymBruker]

Det du trenger er dette: https://webshop.sjarmtroll.no/products/stjernedryss

Perfekt i den alderen!

 

Ingen omtaler forresten barn som 4 1/5-åring. Da sier man heller 4-åring. Seriøst.

Anonymkode: d4363...dff

[AnonymBruker]

Vår, nå 2,5, har hjulpet til fra før han kunne gå. Han begynte med å hjelpe å stappe klær i vaskemaskinen, dra dem ut når de var rene og stappe i trommelen. "Hjelper" å henge opp, noe som tar laaang tid.. 

Ta ut av oppvasken har han gjort fra han kunne gå. Dekke bordet lige så.

Nå vasker han opp, hjelper å lage mat, smører skivene sine selv, skreller egg, rydder, støvsuger med lillestøvsugeren, vanner blomster, vanner i hagen, koster plattingen, sorterer rene klær og legger i skuffene, osv. 

Anonymkode: 5cd9c...1b0

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Det du trenger er dette: https://webshop.sjarmtroll.no/products/stjernedryss

Perfekt i den alderen!

 

Ingen omtaler forresten barn som 4 1/5-åring. Da sier man heller 4-åring. Seriøst.

Anonymkode: d4363...dff

Sorry, altså, men da har ikke du møtt mange 4 1/2 åringer! 😂🙈 ALLE 4 1/2 åringer er petimetre på å få med det halve året. 
 

Jeg har en som er 5 år og 360 dager, og jeg skal bare love deg at man er 5 1/2 helt til det sekundet man bikker 6 år. 
 

Så hvis du undres på at vi foreldre omtaler ungene med halvåret inkludert, så skulle du bare prøve å droppe det. Hell hath no fury. 😂 Det blir en vane! 

Anonymkode: 5507f...1b1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sorry, altså, men da har ikke du møtt mange 4 1/2 åringer! 😂🙈 ALLE 4 1/2 åringer er petimetre på å få med det halve året. 
 

Jeg har en som er 5 år og 360 dager, og jeg skal bare love deg at man er 5 1/2 helt til det sekundet man bikker 6 år. 
 

Så hvis du undres på at vi foreldre omtaler ungene med halvåret inkludert, så skulle du bare prøve å droppe det. Hell hath no fury. 😂 Det blir en vane! 

Anonymkode: 5507f...1b1

Forskjell på å snakke om en 4 1/2 åring og en 4 1/5 åring da, som TS gjør...

Anonymkode: 3b91b...8af

[AnonymBruker]

On 5/20/2020 at 6:27 AM, AnonymBruker said:

Jeg følger reglene. 

Men det virker som om veldig mange tror reglene er mye strengere enn de er. Jeg har både vært på helgetur, flydd mellom norske byer, hatt besøk, er på kontoret innimellom, vært ute og spist mange ganger, tatt et-par glass på byen, vært i butikker. 

Man kan leve ganske normalt innenfor de retningslinjene som nå gjelder. 

Anonymkode: d3714...ca6

 

On 7/20/2020 at 8:21 AM, AnonymBruker said:

Føler venner bare forsvinner mer og mer nå som jeg ikke kan fly alle veier. Har vært aktiv med å ta kontakt, ringe, snappe si ifra når jeg er i traktene. 

Er også nøye på å ikke prate om unger og hjem annet enn når det blir naturlig når en blir spurt 

Følelsen av å være grei å ha når jeg kunne være mer spontan blir sterk. Og jeg kjenner jeg blir så lei meg. Jeg føler jeg ikke er verdt anstrengelse. Ikke at vennskap skal være noe tvang på noe måte, og om disse forsvinner så er det kanskje meningen på et vis. 

Og dette med tidsklemme, og ikke mulighet for å være like fri skjer jo. Det er jo et faktum. Men av og til hadde det vært godt med et spørsmål tilbake når jeg sjekker hvordan det går med dem. 

Samtidig så renner dørene ned av middagsbesøk av kompiser av mannen. Det går aldri mange dagene uten at vi er noen ekstra rundt bordet, og de blir lenge, og det er så koselig. Disse er avslappa,tar seg til rette og det finnes ikke anstrengende å ha de her. Disse har også blitt mine venner, og vi kan sitte å skravle mens mannen plutselig blir borte. Det er helst mine venninner som var veldig nære før som bare forsvinner. 

Dette ble veldig mye sutring og megmegmeg. Ser det. Akkurat nå føles det sånn. Og jeg holder på å bli sprø. Men det gjør likevel vondt at jeg ikke lenger vet hvem som skal være forlover i bryllupet osv. 

Har en fantastisk familie, og føler vi er en god gjeng her hjemme, men det er så viktig med venner,og ikke glemme at det finnes en verden utenfor også. Og det er viktig for meg at barna mine ser hvordan vennskap kan være.

Flere som opplever dette? At venninner bare blir avvisende og litt sånn fremmed? 

Anonymkode: b94c9...0e3

 

On 7/20/2020 at 8:32 AM, Ava+, said:

Jeg er dessverre en av disse vennene som tar avstand fra venner med barn. Grunnen er rett og slett at det er ubehagelig og kjipt å gå på besøk etter de får barn. 

Jeg var på middag hos et vennepar med et barn på ca ett år. Jeg fikk omtrent ikke snakket med de fordi de styrte sånn på med å fôre en sint og grinete unge. Jeg måtte "overleve" hyling og protester og følte meg bare ukomfortabel og ville bare komme meg bort snarest mulig.

Jeg kan gjerne invitere folk med barn til meg, men UTEN ungen (jeg sier ikke det direkte, men de skjønner på opplegget av de må få den andre til å passe ungen. Feks ved at jeg inviterer på fest).

Helt flott at venner får unger, men jeg gidder ikke bli involvert i barneprat, skriking, hyling og barn som bryter inn i de voksnes samtaler.

 

On 7/20/2020 at 9:37 AM, AnonymBruker said:

Jeg har ryddet opp i vennelisten, og har kutta all kontakt med venner som har fått barn. De er blitt så overfladiske og så sære at det går rett og slett ikke ann å snakke med de eller inviterer til en gang kaffekopp. For de oppfører seg slik at det er mer viktigere å fortelle om bleieskift og hvor mange ganger barnet deres har gulpet  og spydd så er ikke akkurat det som er av min interesse. Så nå har jeg to gode venner (som fortsatt ikke har barn) og vi har god kontakt ( i allefall foreløpig)ø.

Oppfordrer flere til å gjøre det samme...

 

Anonymkode: 4a141...625

 

On 7/20/2020 at 9:42 PM, Sessan_ said:

Flere andre her har kommentert ting jeg kjenner meg godt igjen i. Vi har valgt å ikke få barn, og hver gang jeg treffer venner med barn, så får jeg bare bekreftet hvor rett den avgjørelsen er for oss.

Vennene vil nok helt sikkert omtale sine barn som snille og høflige, men vår opplevelse er at de er høylytte, masete og krever hundre prosent oppmerksomhet hele tiden. Alt skal handle om dem. Å forsøke å føre en samtale med mor/far samtidig som ungen skriker «mammamammamammamammamamma» uten stopp, det suger all energi ut av meg. Og at ikke mor eller far faktisk kan si ifra til en 3-5åring om at «nå snakker mamma med gjestene, så da må du vente», det er bare merkelig.

Det er noen som sier at man utvikler en evne til å filtrere ut denne typen støy når man får barn, og det tror jeg gjerne på. Det må jo så absolutt være en form for overlevelsesmekanisme. Men vi som ikke har barn, har ikke denne evnen til selektiv hørsel. Vi hører alt. Og når iPaden spiller Paw patrol, tv-en viser NRK Super og radioen spiller Klatremus, samtidig som ungene skriker og roper...da tilbringer jeg heller tid et annet sted. All ære til de som orker det, men det gjør ikke jeg. 

Edit: Kan forøvrig legge til at vi veldig gjerne treffer våre venner uten barna tilstede. Men vår opplevelse er som regel at det er de selv som dropper å bli med på ting, eller alternativt tar med seg ungene i sammenhenger som er upassende. Når en av oss barnløse skal feire sin egen bursdag, med venner og alkohol, så tar du ikke med en barnehageunge som både bråker og tror at hele selskapet handler om seg selv. 

 

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Sorry, altså, men da har ikke du møtt mange 4 1/2 åringer! 😂🙈 ALLE 4 1/2 åringer er petimetre på å få med det halve året. 
 

Jeg har en som er 5 år og 360 dager, og jeg skal bare love deg at man er 5 1/2 helt til det sekundet man bikker 6 år. 
 

Så hvis du undres på at vi foreldre omtaler ungene med halvåret inkludert, så skulle du bare prøve å droppe det. Hell hath no fury. 😂 Det blir en vane! 

Anonymkode: 5507f...1b1

Jeg har barn selv, og har dermed møtt mange, jo! Å kalle dem for 4 1/5-åringer, er helt tullerusk! 

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Forskjell på å snakke om en 4 1/2 åring og en 4 1/5 åring da, som TS gjør...

Anonymkode: 3b91b...8af

Jepp! Du forstår greia! 😄 Takk!

Anonymkode: d4363...dff

[AnonymBruker]

Jeg ser jeg klarte å få med meg noen innlegg fra andre tråder her over. Beklager det! Blir takknemlig hvis moderator eventuelt sletter det. 

Anonymkode: d4363...dff

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det du trenger er dette: https://webshop.sjarmtroll.no/products/stjernedryss

Perfekt i den alderen!

 

Ingen omtaler forresten barn som 4 1/5-åring. Da sier man heller 4-åring. Seriøst.

Anonymkode: d4363...dff

Det var en skrivefeil.

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

 

 

Jeg har barn selv, og har dermed møtt mange, jo! Å kalle dem for 4 1/5-åringer, er helt tullerusk! 

Jepp! Du forstår greia! 😄 Takk!

Anonymkode: d4363...dff

 Han er 4,5 år, og feilen lå nok der at jeg tenkte 1/2 og 4,5, derav 1/5. Antakeligvis skjønte også du dette om du tenker deg om.

Anonymkode: 1900c...a49

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle var barna da de begynte å hjelpe til hjemme? Har en 4 1/5 åring, å rydde det han selv har rotet er alsåå så vanskelig, men andre ting kan være gøy, hadde det vært en ide å gi han noen faste oppgaver? Hva eventuelt?

Anonymkode: 1900c...a49

Mi på 4,5 rydder etter seg, ofte men ikke alltid.
Hun kan ta ut søpla etc. 
På tide å la henne jobbe og tjene penger her tror jeg.
Nautet av en far har nettopp lovet henne en 10'er for å rydde rommet sitt. Det kommer til å ruinere oss. Hun er en smarting, hun kan rydde det flere ganger om dagen. Så vanskelig er det ikke å rydde rommet liksom. Så da alt var ryddig fra i går kveld så brettet hun pysjen sin i morres og la den i skapet og redde opp senga - og ba om en 10'er 😛 Han får rydde opp i problemet kan har skapt. Man skal ikke betales for å holde det ryddig hos seg selv... men det har jeg visst glemt å fortelle mannen 😛 Må ordne opp så vi har noe å pensjonere oss for en dag liksom. 

Ja, det er nok tiden for å gi faste oppgaver. Hittil har vi slitt med å finne ting hun faktisk klarer å fullføre helst selv, og som faktisk trengs å gjøres. Men å ta ut søppel er en god start. Og rydde etter seg selvsagt. Men hva mer... enig i at det ikke er så lett å komme på faktiske oppgaver enda. Som hun mestrer fullt ut. 

Anonymkode: 40c82...829

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle var barna da de begynte å hjelpe til hjemme? Har en 4 1/5 åring, å rydde det han selv har rotet er alsåå så vanskelig, men andre ting kan være gøy, hadde det vært en ide å gi han noen faste oppgaver? Hva eventuelt?

Anonymkode: 1900c...a49

De var vel 2 år da vi gikk i vaskekjelleren og lærte å bruke vaskemaskinen. Så har det bare ballet på seg. I dag er siste barn 18 og vasker badet og tar kjøkkenent regelmessig, for å nevne noe.

Barn vet og kan rydde om de vil. Som regel går det på viljen. Konsekvenser og utholdenhet fra foreldre er stikkord her. I tillegg er det viktig at barnet ikke har for mange leker, clutter og anent som de ikke klarer å holde styr på selv. Voksne må tilrettelegge for at barnet skal klare å rydde selvstendig. Alle ting må ha et hjem og ikke for mange ting. Tenk i rettning minimalisme.

 

Hilsen mann.

 

Anonymkode: 9f1ac...5c6

[Gjest anonymkg2020]

.

Endret 28. juli 2020 av anonymkg2020