Arveoppgjør - sameie

[Gjest Gjest nå]

Etter et dødsfall i den nærmeste famile, står vi plutselig i den situasjonen at en større arv skal deles. Dette innbefatter hus, hytte og en til dels stor "aksje/pengepost". I tillegg er det selvfølgelig en del innbo. Innboet har nok større affeksjonsverdi enn reell vedi. Vi er mange søsken og alle unntatt en har sagt at oppgjøret har vi lyst til å skyve fram i tid, for mentalt er vi vel ikke helt på plass etter dødsfallet enda. Vi har likevel et ønske om å beholde eiendommen innen familien som et feriested, men det viser seg at eldstemann ønsker særfordeler i et slik oppgjør. (bakrunn er at han synes han har tatt seg mer av foreldrene enn oss andre) Vi andre har et heller anstrengt forhold til han og vet nå ikke hvordan vi skal forholde oss til dette, det blir bla vanskelig å bruke stedet hvis vedkommende skal bo der permanent. Har noen av Kvinneguidens brukere med juridisk bakgrunn gi noen gode råd mht å sette opp en sameieavtale?

Akkurat nå har jeg mest lyst til å stille meg utenfor alt å si at jeg ikke vil ha noe av det fordi jeg ønsker ikke krangel om arv. Synes dete r meget uverdig i forhold til den som er gått bort og som ønsket å gjøre det beste for oss alle, bortsett fra at han aldri fikk skrevet noe testamente. Har noen tid/ kunnskap å svare meg i sommervarmen?

[sixx]

Jeg vil bare komme med et par råd:

Se på fordelingen av arven og følelsene for de som har gått bort som to helt separate forhold (ref. uverdig med krangling av respekt for de som har gått bort).

Så lenge det ikke finnes noe testamente er dere likestilte...uansett om noen har tatt seg mer av de avdøde enn andre.

Jeg tror kanskje det er smart hvis dere kontakter en advokat som har arv som spesialområde så fort som mulig. Her kan du søke etter en.

Lykke til.

[Gjest gjest1]

Nå har jeg ingen juridisk bakgrunn, men kan jo likevel fortelle om en måte å løse dette på. Hvis vedkommende har planer/ønsker om å bo på eiendommen permanent råder jeg dere til å selge til han fremfor sameie. En slik salgsavtale bør inneholde forbehold om videresalg der dere får forkjøpsrett til takst. Salgssummen i utgangspkt. bør være takst for å unngå uenighet i ettertid. Sameie er ikke noe jeg råder siden det ofte oppstår uenighet i forhold til bruk og fordeling av utgifter til vedlikehold og oppussing! For ikke å snakke om arbeidet! Hvis eiendommen er stor kan dere også vurdere å skille ut hyttetomt e.l. til de som ønsker dette.

Uansett råder jeg dere til å bruke advokat for å sikre at oppgjøret blir juridisk riktig. Lykke til:)

[Gjest 23+7]

Det er lett å miste hodet i en slik situasjon. Mange har erfart det.

Din bror har ingen krav på særfordeler. Hvis det var meningen, så burde han vert tilgodesett i testamentet etter sin innsats.

For at alle skal bli enig om avtale eks.på sommerhus, så kan dere spleise på en advokat. Da kan ingen komme i ettertid...

[Bree]

Synes Onyx kommer med gode betraktninger!

Din eldste bror har ingen særfordeler juridisk sett, men moralsk fortjener han noe ekstra dersom det stemmer at det er han som har tatt seg av foreldrene på deres eldre dager. Det kan være en stor byrde å bære (også mentalt), og bør påskjønnes deretter i et senere arveoppgjør.

En advokat jeg kjenner som jobber med arverett, ga meg en gang følgende tips; Innkall alle arvinger til møte om arveoppgjøret, med detaljerte lister. Møtet bør holdes et nøytralt sted, dvs ikke i avdødes hus el. Arvingenes ektefeller/samboere skal IKKE være tilstede, kun arvingene selv (det blir mindre krangling om sånt).

Møtet åpnes med å påpeke at dette møtet kun er om arveoppgjøret, og at dere etter møtet kan snakke om avdøde, dele sorg osv. Deretter skisseres mulige advokatutgifter dersom dere ikke klarer å oppnå enighet (lett flere hundre tusener).

Neste punkt er å be alle som ønsker, å komme med mulige fordelinger av de mest verdifulle gjenstandene slik det blir mest rettferdig, og diskusjonen er i gang.

Til slutt tas småting som innbo etc.

Dette fungerte veldig bra for vår familie!

Lykke til!

[Gjest Melk]

Vet om flere som har delt innbo i ulike hauger som alle synes er rettferdige og trukket lodd. Evt om ting flere vil ha (slik at alle ender opp med å få noe, ikke at en har flaks og vinner alt).

[Gjest gjest1]

Vet om flere som har delt innbo i ulike hauger som alle synes er rettferdige og trukket lodd. Evt om ting flere vil ha (slik at alle ender opp med å få noe, ikke at en har flaks og vinner alt).

←

Det ble gjort i min familie og fungerte veldig bra. På den måten unngår en krangling og surmuling om hvem som fikk hva.

Og som Bree skrev, det kan nok være veldig fornuftig å holde ett møte om det, og at ektefeller/samboere holdes utenfor. Tror nok endel krangling kan unngås på den måten.

Når det gjelder deling av de faste eiendommene er ikke det enkelt. Det enkleste hadde selvsagt vært å selge alt og dele pengene likt.

Din eldste bror har ingen særfordeler på bakgrunn av at han har tatt mest vare på dine foreldre. På en måte hadde det kanskje vært naturlig at han hadde fått en påskjønnelse for dette, men ett arveoppgjør ville jo bli helt håpløst om en skal se slik på det også. Hvis f.eks. en av dere bor på andre siden av landet og dermed ikke har mulighet til å ha noe daglig omsorg for foreldrene - skal h*n da straffes for det? Det blir jo helt urimelig. Etter min oppfatning så bør verdiene deles så likt som mulig hvis det ikke foreligger ett testament om at en eller flere skal få noe mer enn andre.

Om det er så at han ønsker å få den ene eiendommen for seg selv så skjønner jeg ikke annet enn at han må kjøpe dere ut (hvis verdien av eiendommen overstiger hans andel av arveoppgjøret)

Det høres ut som om det kan bli ett relativt komplisert arveoppgjør dette, men det er jo hvertfall bra at dere er flere på samme side. Jeg vil anbefale dere å ta kontakt med en advokat slik at alt går riktig for seg. Det vil nok kunne forhindre eviglange familiekrangler. Det er så trist når familier bryter opp pga. arv. Noe som dessverre skjer med altfor mange.

[Bree]

Din eldste bror har ingen særfordeler på bakgrunn av at han har tatt mest vare på dine foreldre. På en måte hadde det kanskje vært naturlig at han hadde fått en påskjønnelse for dette, men ett arveoppgjør ville jo bli helt håpløst om en skal se slik på det også. Hvis f.eks. en av dere bor på andre siden av landet og dermed ikke har mulighet til å ha noe daglig omsorg for foreldrene - skal h*n da straffes for det? Det blir jo helt urimelig. Etter min oppfatning så bør verdiene deles så likt som mulig hvis det ikke foreligger ett testament om at en eller flere skal få noe mer enn andre.

Om det er så at han ønsker å få den ene eiendommen for seg selv så skjønner jeg ikke annet enn at han må kjøpe dere ut (hvis verdien av eiendommen overstiger hans andel av arveoppgjøret)

←

Jeg er ganske uenig med deg her. Når du velger å bosette deg i et annet sted i landet, er det vel ikke totalt urimelig at du tilgodeser din bror som har tatt seg av foreldrene dine?!

I vår familie var det en onkel som bodde i samme by som bestemor, og i 20 år etter at morfar døde, var han innom henne hver dag! Han handlet for henne, klippet gress og malte hus og tok seg av alt annet vedlikehold, holdt henne med selskap osv. Hvis det ikke hadde vært for ham, så hadde bestemor vært mutters alene hele året med unntak av jul og sommerferie - og det hadde bare vært helt grusomt!!

Vi løste det hele ved å gi ham hytta (verdt 400.000) før vi fordelte resten (hus, innbo og penger) på alle arvingene - dvs at onkel fikk hytta pluss sin del. Det skulle virkelig bare mangle! Mange av verdiene (f.eks hytta og huset) var jo såpass verdifulle nettopp på grunn av alt vedlikeholdsarbeidet onkel hadde gjort!

Bare som en sammeligning til jobb, kan vi si at onkel i gjennomsnitt brukte minimum en time om dagen på bestemor (pluss de store sjauene). Det blir 7300 timer på 20 år, og hvis vi da tenker på hytta verdt 400.000, blir det en timelønn på litt over 50 kr. Skulle vi ha leid inn noen til å hjelpe henne, hadde det kostet mye mer!!!

Jeg synes det er vannvittig smålig av dere å ikke tilgodese og erkjenne hva slags belastning det er for et menneske å ta seg av sine gamle foreldre uten hjelp - å være en støtte for dem og å bli belastet med alle bekymringer og småting hele tiden. Det er oppgave man bare MÅ gjøre og som man aldri ville sagt nei til, men like fullt er det en kjempejobb.

[Gjest Gjest nå -trådstarter]

Her trengs en oppdatering skjønner jeg. Eldste bror som mener han har tatt seg ekstra av foreldre bor utenlands. I to perioder har han sykmeldt seg fordi han var lei jobben (3mnd i slengen i løpet av de 10 siste år) Da bodde han hjemme hos foreldrene våre, og med hånden på hjertet - de var som oss søsken utrygge på han pga meget dominerende atferd) Bror nr 2 har derimot bodd i samme bygd og hatt det daglige ettersynet og småjobber mht til eiendommen + det økonomiske ansvaret. Det har han skjøttet på en slik måte at verdien av arven er doblet for ikke å si tredoblet. Et par andre av oss har også vært relativt mye involvert, men vi har vel ikke vært så synlige med det vi har gjort. Selv har jeg "fått ordre" ved flere anledninger å dra opp til gården for å hjelpe til. Det har jeg gjort etter jobb -tur/retur 5 timers reise, jeg har vært alene med tre mindreårige enne perioden. Har aldri tenkt at det skulle tilgodesees i et arveoppgjør - slik gjør du for familien!

Eldstebror har en meget høy utdanning og burde hatt god økonomi, men hvor han har gjort av midlene sine aner ikke vi - det ser ikke ut som om han har noe iallefall. Slik jeg ser det i dag er det umulig¨å lage et regnskap over hvem som har gjort hva tidligere og hvis deter noen burde iallefall den som har hatt den daglige belastningen vre den som fikk ekstra.

Har noen av dere et forslag på sameiekontrakt som fungerer sånn noenlunde? Tar i mot flere forslag med takk.

[Gjest gjest1]

Huff, det er en vanskelig situasjon som jeg lett kan relatere meg til (ser for meg et like vanskelig arveoppgjør i egen familie snart). Jeg forstår godt at det er umulig å føre regnskap i ettertid på hvem som har gjort hva og hvor ofte. Hvis det er snakk om en gård i drift må dere vel først finne ut av odel etc. Jeg ønsker heller ikke å være negativ, men jeg tilråder ikke sameie. Har sett mange slite med sameie på ferieboliger etc i løpet av årene, og selv i familier der alle i utgangspunktet er enige oppstår det alltid problemer! Spesielt i forhold til utgifter ved vedlikehold og oppussing, men også i forhold til fordeling av ferie etc. Selvfølgelig er det mulig å få til, men det vil kreve innsats fra alle sammen, og kanskje mer enn det er verdt?

Jeg vil fortsatt anbefale at dere selger eiendommen til den av dere som ønsker den mest til en rettferdig pris (takst?). Legg inn klausul på forkjøpsrett til f.eks. takst ved fremtidig salg (med eller uten tidsbegrensning), for å unngå at eiendommen kanskje blir solgt videre med stor fortjeneste til en av arvingene.. Så får de av dere som er interessert i å bruke eiendommen heller lage en avtale med eier?

Lykke til med arveoppgjør, og kontakt advokat! De aller færreste klarer å fordele selv:)

[diddi]

Dersom eiendommen blir solgt til høystbydende av dere, kan jo dere være flere som går sammen om et bud. Slik kan det jo være noen av dere som kan sitte igjen med eiendommen sammen.