.

[Gjest anonymkg2020]

.

 

Endret 28. juli 2020 av anonymkg2020

[AnonymBruker]

Så utrolig trist historie! ❤️ Ingen skulle vært nødt til å oppleve dette (hverken å miste noen en er glad i, eller terror).

Jeg har egentlig ikke en trist historie fra denne dagen. Jeg var innlagt på sykehus etter å ha vært nær døden pga alvorlig sykdom. Jeg husker jeg så disse nyhetene på et utrolig dårlig nett på sykehussenga. Min første tanke var om det var 3. verdenskrig, for da hadde jeg vært sikker på at jeg ville dødd, krisetankene gikk til at sykehusene ville bli okkupert, og da ville jeg vært ferdig. 

Dagen var også første gangen eksen min var utro mot meg, han var for opptatt med å pule enn å besøke meg på sykehuset. Jeg fortalte eksen hvor redd og engstelig jeg var etter å ha hørt nyhetene, men nei, det betød ingenting. Et familiemedlem besøkte meg den dagen, fortalte meg at hen håpet at jeg ikke ville bli bedre og ville dø av sykdommen. Ble også kalt stygge ting.

Selv hadde jeg flere jeg kjente som var medlem av AUF, to av disse hadde planlagt turen til Utøya denne dagen. Jeg husker jeg sendte melding til de jeg kjente om de var på øya og om det gikk bra. Heldigvis var ikke de der. Spesielt den ene ble sterkt preget av terroren. Hen fikk skyldfølelse av å ikke dra. Denne personen mistet 13 av sine venner denne dagen, hen ble psykisk nedbrutt, selvmordstanker/forsøk, og ble avhengig av narkotika for å klare og overleve skyldfølelsen.

Anonymkode: 2568e...bd5

[Gjest anonymkg2020]

På 27.7.2020 den 0.44, AnonymBruker skrev:

Så utrolig trist historie! ❤️ Ingen skulle vært nødt til å oppleve dette (hverken å miste noen en er glad i, eller terror).

Jeg har egentlig ikke en trist historie fra denne dagen. Jeg var innlagt på sykehus etter å ha vært nær døden pga alvorlig sykdom. Jeg husker jeg så disse nyhetene på et utrolig dårlig nett på sykehussenga. Min første tanke var om det var 3. verdenskrig, for da hadde jeg vært sikker på at jeg ville dødd, krisetankene gikk til at sykehusene ville bli okkupert, og da ville jeg vært ferdig. 

Dagen var også første gangen eksen min var utro mot meg, han var for opptatt med å pule enn å besøke meg på sykehuset. Jeg fortalte eksen hvor redd og engstelig jeg var etter å ha hørt nyhetene, men nei, det betød ingenting. Et familiemedlem besøkte meg den dagen, fortalte meg at hen håpet at jeg ikke ville bli bedre og ville dø av sykdommen. Ble også kalt stygge ting.

Selv hadde jeg flere jeg kjente som var medlem av AUF, to av disse hadde planlagt turen til Utøya denne dagen. Jeg husker jeg sendte melding til de jeg kjente om de var på øya og om det gikk bra. Heldigvis var ikke de der. Spesielt den ene ble sterkt preget av terroren. Hen fikk skyldfølelse av å ikke dra. Denne personen mistet 13 av sine venner denne dagen, hen ble psykisk nedbrutt, selvmordstanker/forsøk, og ble avhengig av narkotika for å klare og overleve skyldfølelsen.

Anonymkode: 2568e...bd5

.

Endret 28. juli 2020 av anonymkg2020

[AnonymBruker]

Bor i nærheten av Utøya, og kjente en person som ble drept der. Husker hvor redde vi var og tenkte på krig, føltes surrealistisk det som foregikk. Sjokket over å se nyhetene og det grusomme som skjedde på Utøya. Det var i dagene etterpå stor aktivitet i nærmiljøet og folk brydde seg. Mange ville stille opp og hjelpe, og vi så et samhold vi ikke har sett før. Utrolig trist å lese historien din Ts, håper det går bra med deg nå. Savnet vil alltid være der❤️

Anonymkode: 835bf...82d

[AnonymBruker]

Husker lyden av bomben som gikk av i regjerringskvartalet. Bodde rundt 4-5 kilometer i luftlinje fra Regjerringskvartalet, men hørte allikevel smellet veldig godt. Klarte liksom ikke å plassere hva lyden kom seg av for det hørtes litt som ett tordenskrall, men samtidig ikke og så var det jo dessuten bare ett smell og det regnet vel heller ikke ute mener jeg? Det regnet ihvertfall ikke kraftig slik som ved tordenvær. Avskrev det som noe normalt for det var liksom ikke i tankene mine at det kunne være noe verre, jeg tenkte også at det sikkert kom til å bli sagt noe om det på dagsrevyen om det var noe veldig spesielt som hadde skjedd. Fulgte ikke spesielt godt med på nyhetene på den tiden. Kort tid etter begynte det å ule i sirener utenfor blokka mi og da skjønte jeg fort at noe større måtte ha skjedd og begynte å sjekke nyhetene. Vi var mange som var veldig redde den gangen, det var veldig skummelt å bo og være i Oslo i den første tiden etterpå. Kjenner også to som var på Utøya som heldigvis overlevde, og jeg husker hvordan vi gikk og uroet oss for dem.

Leit å høre at moren din gikk bort og at hun gikk bort akkurat den dagen, ikke så god timing mtp måten dere blir minnet på den dagen hun døde gjennom nyhetsbildet hvert eneste år!

Anonymkode: 4c1d0...3dd

[AnonymBruker]

Samtidig er jeg litt usikker på om de to jeg kjenner som var på Utøya faktisk hadde endt opp med å finne hverandre om det ikke hadde vært for at de delte opplevelsen de hadde på øya, tror opplevelsen binder dem sammen på en måte ingen av oss utenforstående kan forstå. 

Anonymkode: 4c1d0...3dd

[Gjest anonymkg2020]

På 27.7.2020 den 5.05, AnonymBruker skrev:

Bor i nærheten av Utøya, og kjente en person som ble drept der. Husker hvor redde vi var og tenkte på krig, føltes surrealistisk det som foregikk. Sjokket over å se nyhetene og det grusomme som skjedde på Utøya. Det var i dagene etterpå stor aktivitet i nærmiljøet og folk brydde seg. Mange ville stille opp og hjelpe, og vi så et samhold vi ikke har sett før. Utrolig trist å lese historien din Ts, håper det går bra med deg nå. Savnet vil alltid være der❤️

Anonymkode: 835bf...82d

.

Endret 28. juli 2020 av anonymkg2020

[Gjest anonymkg2020]

På 27.7.2020 den 6.21, AnonymBruker skrev:

Husker lyden av bomben som gikk av i regjerringskvartalet. Bodde rundt 4-5 kilometer i luftlinje fra Regjerringskvartalet, men hørte allikevel smellet veldig godt. Klarte liksom ikke å plassere hva lyden kom seg av for det hørtes litt som ett tordenskrall, men samtidig ikke og så var det jo dessuten bare ett smell og det regnet vel heller ikke ute mener jeg? Det regnet ihvertfall ikke kraftig slik som ved tordenvær. Avskrev det som noe normalt for det var liksom ikke i tankene mine at det kunne være noe verre, jeg tenkte også at det sikkert kom til å bli sagt noe om det på dagsrevyen om det var noe veldig spesielt som hadde skjedd. Fulgte ikke spesielt godt med på nyhetene på den tiden. Kort tid etter begynte det å ule i sirener utenfor blokka mi og da skjønte jeg fort at noe større måtte ha skjedd og begynte å sjekke nyhetene. Vi var mange som var veldig redde den gangen, det var veldig skummelt å bo og være i Oslo i den første tiden etterpå. Kjenner også to som var på Utøya som heldigvis overlevde, og jeg husker hvordan vi gikk og uroet oss for dem.

Leit å høre at moren din gikk bort og at hun gikk bort akkurat den dagen, ikke så god timing mtp måten dere blir minnet på den dagen hun døde gjennom nyhetsbildet hvert eneste år!

Anonymkode: 4c1d0...3dd

.

Endret 28. juli 2020 av anonymkg2020