Snart 2 åring med plutselig separasjonsangst

[AnonymBruker]

Hei. Jeg skriver her for jeg er litt usikker på om dette er en normal utvikling for mitt snart 2 år gamle barn. H*n har vært et trygt og glad barn hele veien. De siste månedene har språket skutt fart, og h*n er flink til å leke selvstendig. 

Men de siste to ukene, har h*n plutselig begynt å reagere voldsomt når jeg forsvinner ut av syne. H*n blir helt tydelig redd/engstelig/lei seg. F.eks hvis jeg skal hente noe i et annet rom og er borte i 10 sek. Jeg sier alltid ifra før jeg går, og det har gått helt fint tidligere. Nå vil h*n helst fotfølge meg hele tiden. Det har ikke vært noen store endringer eller andre episoder i livet til barnet.

Er det normalt? Hva kan jeg gjøre for at h*n igjen stoler på at jeg ikke forlater h*n... 

Anonymkode: 9a79d...062

[AnonymBruker]

For å legge til: jeg har aldri "forlatt" barnet (utenom bhg osv, men det er jo avtalt med barnet).. Tidligere har det gått helt fint at det leker i stua mens jeg lager mat på kjøkkenet. Nå vil h*n være med meg, helst bæres eller stå ved siden av meg på en krakk.. Det er koselig det, men jeg ønsker jo ikke at barner skal gå rundt og være engstelig..

Anonymkode: 9a79d...062

[AnonymBruker]

Helt helt vanlig. Barn blir engstelige i perioder når deres verden brått blir større.  

Min 5.5 er i en slik fase nå, da vi foreldre brått ikke er udødelige lenger. 

Anonymkode: 111a8...af0

[AnonymBruker]

Normalt. Min yngste har akkurat fyllt 2 og det høres ut som verden går i grus hvis jeg går på do, selv om jeg har sagt i fra og pappaen sitter rett ved siden av 😅 

Anonymkode: 08c90...031

[Sunnys]

Helt normalt. Tyder bare på at dere har en god relasjon og At du er super viktig for han. 
når verden blir litt større og han skjønner mer, blir det litt skumlere. 
med fleste barna har noen slike perioder. 
det beste du kan gjøre er å vise trygghet når du drar 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Håper dere har rett. Skal jeg bare ta h*n med meg overalt frem til det gir seg? 

TS

Anonymkode: 9a79d...062

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Håper dere har rett. Skal jeg bare ta h*n med meg overalt frem til det gir seg? 

TS

Anonymkode: 9a79d...062

Min er likedan for øyeblikket. Tar han med meg hvis han virker oppriktig lei seg. Er det "bare" sutring, så får pappaen være god nok. Prøver å være i forkant og forberede hvis jeg skal ut av huset alene, men det er ikke alltid det hjelper 🤷🏻‍♀️.

Anonymkode: 795bc...0be

[våren14]

Helt normalt. Ja bare ta han med så slipper han å bli redd  
Hvis dere er alene. Men er pappan der også så er det bare å henvise til at pappa passer på, selv om det kan bli protester av det også. Noe helt annet enn å bli igjen alene som virkelig kan være skrekken i slike faser. Typisk utviklingstrinn, helt sikkert mye som skjer i den mentale utviklingen. Mine barn har hatt mest separasjonsangst når verden sånn geografisk utvider seg. Spnn da de går fra å bare forstå husets fire vegger, til at vi har et nabolag, fra nabolag til å faktisk forstå veien til barnehagen og da største var sånn 3+ og verden åpnet seg helt til å forstå at pappa hadde kontor et annet sted i byen og at man kunne gå dit etc. Man tenker ikke over at deres verden geografisk åpner seg gradvis og at det kan være skit-skummelt fordi de ikke har kontroll på hvor folk kommer eller går i denne verden. Hun er nå snart 4,5 og hadde en klengete periode før sommeren også. Men nå ser jeg at hun faktisk FORSTÅR at vi har vært i Danmark, et annet land. At vi har kjørt bil til en anne by og båt over havet. Det var fortsatt litt abstrakt tidligere i år, men nå viser hun en helt ny interesse og forståelse av verdenskartet vi har bak spisebordet. Veldig morsomt å følge med på