Flere som misliker å ha overnattingsgjester?

[AnonymBruker]

Jeg får det bare ikke helt til. Med unntak av nææær familie og mannens (godt forhold til dem) så skuffer jeg meg selv hver gang noen kommer på overnatting, eller bare når de foreslår det egentlig. Har nesten alltid lyst til å si nei, men føler overhodet ikke at jeg kan det når venner tross alt kjører i noen timer for å treffe meg, og vi har jo en madrass og et ekstra rom. Men ellers er ikke leiligheten så stor, og man blir gående oppå hverandre. Tingen er at jeg ikke skjønner hvorfor ikke 1 natt er nok. Jeg synes alltid det begynner å bli mer og mer krevende den andre dagen, og føler at det er mye bedre å skilles når ting er på topp. Ikke at jeg er noen kranglefant, tvert imot, anstrenger meg for å få gjesten til å føle seg hjemme, men synes vel at noen av dem føler seg litt vel hjemme. Det pleier å bli sånn her:

Den første kvelden er jeg litt sliten for jeg har mest sannsynlig vasket og ryddet og kjøpt inn frokost og middag. Men den første kvelden er alltid den kjekkeste. Da får man et par timer sammen med litt god mat, man har ikke sett hverandre på en stund og har litt å prate om. Føler alltid stemningen er god. Legger meg og har det greit nok.

Morgenen etter begynner det å forandre seg litt; jeg er ikke så glad i å være sosial om morgenen (er mye syk med smerter, og alltid verst om morgenen), men føler jo jeg må være hyggelig. Er flink til å si ifra hvis jeg ikke er i form, men får meg heller ikke til å slenge meg i sofaen i morgenkåpa og se på det JEG vil se på på TV slik jeg vanligvis ville gjort i en slik situasjon. Det ligger ikke i min natur å "fokusere på meg selv/gi faen" i de situasjonene. Utpå dagen vil de jo alltid noe jeg hater. De vil bli guidet rundt i byen eller dra på fergetur eller gå i skogen. Jeg føler veldig på at jeg vil at de skal trives, og blir stort sett med, men sier ifra hvis jeg er veldig syk og ikke får det til. Denne dagen synes jeg uansett timene går seint, men hvis jeg visste at de skulle dra om noen timer ville jeg taklet dette fint! Tingen er at jeg vet at de skal bli enda en natt, til enda en middag og enda en frokost, og tenk hvis de spør om de kan bli enda en natt, fordi de har det så kjekt?

Nå høres det ut som at problemet er at jeg styrer for mye, og at jeg ville kost meg hvis jeg ikke gjorde dette, men nei. Jeg liker å ha det rent, og har ikke noe imot å lage litt mat og kjøpe inn litt ekstra. Liker å få folk til å trives. Jeg bare liker ikke å ha folk så tett på i flere dager, selv om de er ok folk. Jeg liker å opprettholde den illusjonen man har med mange i livet sitt; det inntrykket man får av dem på kafe og kortere møter, hvor de fremstår som ålreite folk det er gøy å henge med. Men når man skal være sammen i flere døgn, spise alt sammen, se på tv sammen (stressende å finne noe begge vil se, begge vil spise, begge vil gjøre), så ser man andre sider av den personen, som at hen egentlig er veldig rotete/har ekle vaner på kjøkkenet, eller glemmer å skylle ned på doen, eller blir fornærmet hvis jeg legger meg "for tidlig"  eller blir litt kort i svarene når jeg ikke orket den skogsturen... Ja, ting man ikke ser ellers. Og gjesten min merker jo sikkert på meg at jeg ikke er i så godt humør heller. Skjuler det GODT, men det synes sikkert likevel. Skjønt, jeg får alltid beskjed i ettertid om at de hadde det såå koselig, og de vil gjerne booke neste overnatting. Kanskje jeg skjuler misnøyen litt for godt egentlig...

Jo lengre gjesten blir, jo mer føler jeg meg som et vilt dyr i bur. Føler meg invadert og det blir bare verre av at jeg hele tiden sier til meg selv at jeg må skjerpe meg og være hyggelig og holde det inne. Jeg er veldig glad i å være med folk og høre på dem, men jeg er nok introvert slik at jeg trenger litt tid for meg selv ila dagen bare for å lade batteriene. Det er det lite rom for i en slik situasjon, og nå om sommeren er det myyye besøk. Føler en stor lettelse når de står i ganga med sekken i hånda og skal gå. Føler jeg trenger å lufte dem ut av leiligheten liksom, for det blir intenst for meg.  Trengte nok bare å ventilere litt. 

Men er det noen andre som har det sånn som meg?

Synes du også at 1 natt er hyggelig, men at 2, 3 og 4 blir heavy?

 

Anonymkode: 4b4fd...ed9

[AnonymBruker]

Orker det ikke jeg heller. 

Anonymkode: 3d72e...8b4

[appelsinjuice]

🙋‍♀️
 

Jeg har aldri hatt noen på overnatting siden barndommen, jeg  Vi bor 4 stykker i et rekkehus med 2 soverom, så ingen har heller spurt om å få overnatte 😛 Både vi og hele familien pluss alt av venner bor i Oslo-området (og de som ikke gjør det har familien sin her så de kan sove der 😛) så det har heldigvis aldri vært en problemstilling. 

[Gjest AthenaRavenLuna]

Har det på samme måte, klarer ikke nær familie heller. 

[Aragorn ll Elessar]

Det går men helst ikke mer en 1-3 dager.

[AnonymBruker]

Jeg har stort hus med flere soveplasser  , men syns likevel det er slitsom m et gjester å måtte reie  opp senger , være smilende  og føle meg fremmed i sitt eget hus( selv m nær familie)

Anonymkode: ead7b...281

[AnonymBruker]

Synes det er heilt jækelig med overnattingsbesøk, uansett hvem. 
Ikke kunne gå å legge meg når jeg vil, ekstra vask før folk kommer og når de går, re opp senger, vaske sengetøy og håndkler. Stå opp på morgenen og liste seg rundt. Leke kokk, være sosial hele tiden, ikke kunne daffe rundt i bare truse og T-skjorte. Nei takk, tar veldig gjerne i mot besøk, bare de kjører hjem på kvelden 😅 

Anonymkode: 8dad3...27d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er heilt jækelig med overnattingsbesøk, uansett hvem. 
Ikke kunne gå å legge meg når jeg vil, ekstra vask før folk kommer og når de går, re opp senger, vaske sengetøy og håndkler. Stå opp på morgenen og liste seg rundt. Leke kokk, være sosial hele tiden, ikke kunne daffe rundt i bare truse og T-skjorte. Nei takk, tar veldig gjerne i mot besøk, bare de kjører hjem på kvelden 😅 

Anonymkode: 8dad3...27d

HELT enig. TS

Anonymkode: 4b4fd...ed9

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får det bare ikke helt til. Med unntak av nææær familie og mannens (godt forhold til dem) så skuffer jeg meg selv hver gang noen kommer på overnatting, eller bare når de foreslår det egentlig. Har nesten alltid lyst til å si nei, men føler overhodet ikke at jeg kan det når venner tross alt kjører i noen timer for å treffe meg, og vi har jo en madrass og et ekstra rom. Men ellers er ikke leiligheten så stor, og man blir gående oppå hverandre. Tingen er at jeg ikke skjønner hvorfor ikke 1 natt er nok. Jeg synes alltid det begynner å bli mer og mer krevende den andre dagen, og føler at det er mye bedre å skilles når ting er på topp. Ikke at jeg er noen kranglefant, tvert imot, anstrenger meg for å få gjesten til å føle seg hjemme, men synes vel at noen av dem føler seg litt vel hjemme. Det pleier å bli sånn her:

Den første kvelden er jeg litt sliten for jeg har mest sannsynlig vasket og ryddet og kjøpt inn frokost og middag. Men den første kvelden er alltid den kjekkeste. Da får man et par timer sammen med litt god mat, man har ikke sett hverandre på en stund og har litt å prate om. Føler alltid stemningen er god. Legger meg og har det greit nok.

Morgenen etter begynner det å forandre seg litt; jeg er ikke så glad i å være sosial om morgenen (er mye syk med smerter, og alltid verst om morgenen), men føler jo jeg må være hyggelig. Er flink til å si ifra hvis jeg ikke er i form, men får meg heller ikke til å slenge meg i sofaen i morgenkåpa og se på det JEG vil se på på TV slik jeg vanligvis ville gjort i en slik situasjon. Det ligger ikke i min natur å "fokusere på meg selv/gi faen" i de situasjonene. Utpå dagen vil de jo alltid noe jeg hater. De vil bli guidet rundt i byen eller dra på fergetur eller gå i skogen. Jeg føler veldig på at jeg vil at de skal trives, og blir stort sett med, men sier ifra hvis jeg er veldig syk og ikke får det til. Denne dagen synes jeg uansett timene går seint, men hvis jeg visste at de skulle dra om noen timer ville jeg taklet dette fint! Tingen er at jeg vet at de skal bli enda en natt, til enda en middag og enda en frokost, og tenk hvis de spør om de kan bli enda en natt, fordi de har det så kjekt?

Nå høres det ut som at problemet er at jeg styrer for mye, og at jeg ville kost meg hvis jeg ikke gjorde dette, men nei. Jeg liker å ha det rent, og har ikke noe imot å lage litt mat og kjøpe inn litt ekstra. Liker å få folk til å trives. Jeg bare liker ikke å ha folk så tett på i flere dager, selv om de er ok folk. Jeg liker å opprettholde den illusjonen man har med mange i livet sitt; det inntrykket man får av dem på kafe og kortere møter, hvor de fremstår som ålreite folk det er gøy å henge med. Men når man skal være sammen i flere døgn, spise alt sammen, se på tv sammen (stressende å finne noe begge vil se, begge vil spise, begge vil gjøre), så ser man andre sider av den personen, som at hen egentlig er veldig rotete/har ekle vaner på kjøkkenet, eller glemmer å skylle ned på doen, eller blir fornærmet hvis jeg legger meg "for tidlig"  eller blir litt kort i svarene når jeg ikke orket den skogsturen... Ja, ting man ikke ser ellers. Og gjesten min merker jo sikkert på meg at jeg ikke er i så godt humør heller. Skjuler det GODT, men det synes sikkert likevel. Skjønt, jeg får alltid beskjed i ettertid om at de hadde det såå koselig, og de vil gjerne booke neste overnatting. Kanskje jeg skjuler misnøyen litt for godt egentlig...

Jo lengre gjesten blir, jo mer føler jeg meg som et vilt dyr i bur. Føler meg invadert og det blir bare verre av at jeg hele tiden sier til meg selv at jeg må skjerpe meg og være hyggelig og holde det inne. Jeg er veldig glad i å være med folk og høre på dem, men jeg er nok introvert slik at jeg trenger litt tid for meg selv ila dagen bare for å lade batteriene. Det er det lite rom for i en slik situasjon, og nå om sommeren er det myyye besøk. Føler en stor lettelse når de står i ganga med sekken i hånda og skal gå. Føler jeg trenger å lufte dem ut av leiligheten liksom, for det blir intenst for meg.  Trengte nok bare å ventilere litt. 

Men er det noen andre som har det sånn som meg?

Synes du også at 1 natt er hyggelig, men at 2, 3 og 4 blir heavy?

 

Anonymkode: 4b4fd...ed9

Du skriver bra! Jeg kjenner meg igjen! Det er tryggere å ivareta coolnes i et lite øyeblikk- kontra et par døgn.. I hear ya, sistah! ♥️

Anonymkode: 57aa3...242

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får det bare ikke helt til. Med unntak av nææær familie og mannens (godt forhold til dem) så skuffer jeg meg selv hver gang noen kommer på overnatting, eller bare når de foreslår det egentlig. Har nesten alltid lyst til å si nei, men føler overhodet ikke at jeg kan det når venner tross alt kjører i noen timer for å treffe meg, og vi har jo en madrass og et ekstra rom. Men ellers er ikke leiligheten så stor, og man blir gående oppå hverandre. Tingen er at jeg ikke skjønner hvorfor ikke 1 natt er nok. Jeg synes alltid det begynner å bli mer og mer krevende den andre dagen, og føler at det er mye bedre å skilles når ting er på topp. Ikke at jeg er noen kranglefant, tvert imot, anstrenger meg for å få gjesten til å føle seg hjemme, men synes vel at noen av dem føler seg litt vel hjemme. Det pleier å bli sånn her:

Den første kvelden er jeg litt sliten for jeg har mest sannsynlig vasket og ryddet og kjøpt inn frokost og middag. Men den første kvelden er alltid den kjekkeste. Da får man et par timer sammen med litt god mat, man har ikke sett hverandre på en stund og har litt å prate om. Føler alltid stemningen er god. Legger meg og har det greit nok.

Morgenen etter begynner det å forandre seg litt; jeg er ikke så glad i å være sosial om morgenen (er mye syk med smerter, og alltid verst om morgenen), men føler jo jeg må være hyggelig. Er flink til å si ifra hvis jeg ikke er i form, men får meg heller ikke til å slenge meg i sofaen i morgenkåpa og se på det JEG vil se på på TV slik jeg vanligvis ville gjort i en slik situasjon. Det ligger ikke i min natur å "fokusere på meg selv/gi faen" i de situasjonene. Utpå dagen vil de jo alltid noe jeg hater. De vil bli guidet rundt i byen eller dra på fergetur eller gå i skogen. Jeg føler veldig på at jeg vil at de skal trives, og blir stort sett med, men sier ifra hvis jeg er veldig syk og ikke får det til. Denne dagen synes jeg uansett timene går seint, men hvis jeg visste at de skulle dra om noen timer ville jeg taklet dette fint! Tingen er at jeg vet at de skal bli enda en natt, til enda en middag og enda en frokost, og tenk hvis de spør om de kan bli enda en natt, fordi de har det så kjekt?

Nå høres det ut som at problemet er at jeg styrer for mye, og at jeg ville kost meg hvis jeg ikke gjorde dette, men nei. Jeg liker å ha det rent, og har ikke noe imot å lage litt mat og kjøpe inn litt ekstra. Liker å få folk til å trives. Jeg bare liker ikke å ha folk så tett på i flere dager, selv om de er ok folk. Jeg liker å opprettholde den illusjonen man har med mange i livet sitt; det inntrykket man får av dem på kafe og kortere møter, hvor de fremstår som ålreite folk det er gøy å henge med. Men når man skal være sammen i flere døgn, spise alt sammen, se på tv sammen (stressende å finne noe begge vil se, begge vil spise, begge vil gjøre), så ser man andre sider av den personen, som at hen egentlig er veldig rotete/har ekle vaner på kjøkkenet, eller glemmer å skylle ned på doen, eller blir fornærmet hvis jeg legger meg "for tidlig"  eller blir litt kort i svarene når jeg ikke orket den skogsturen... Ja, ting man ikke ser ellers. Og gjesten min merker jo sikkert på meg at jeg ikke er i så godt humør heller. Skjuler det GODT, men det synes sikkert likevel. Skjønt, jeg får alltid beskjed i ettertid om at de hadde det såå koselig, og de vil gjerne booke neste overnatting. Kanskje jeg skjuler misnøyen litt for godt egentlig...

Jo lengre gjesten blir, jo mer føler jeg meg som et vilt dyr i bur. Føler meg invadert og det blir bare verre av at jeg hele tiden sier til meg selv at jeg må skjerpe meg og være hyggelig og holde det inne. Jeg er veldig glad i å være med folk og høre på dem, men jeg er nok introvert slik at jeg trenger litt tid for meg selv ila dagen bare for å lade batteriene. Det er det lite rom for i en slik situasjon, og nå om sommeren er det myyye besøk. Føler en stor lettelse når de står i ganga med sekken i hånda og skal gå. Føler jeg trenger å lufte dem ut av leiligheten liksom, for det blir intenst for meg.  Trengte nok bare å ventilere litt. 

Men er det noen andre som har det sånn som meg?

Synes du også at 1 natt er hyggelig, men at 2, 3 og 4 blir heavy?

 

Anonymkode: 4b4fd...ed9

Har aldri noen på overnatting av samme årsakene som du beskriver. Orker ikke, så sier nei.

Anonymkode: 82d6c...3cf

[AnonymBruker]

To døgn går fint, men jeg blir sliten etterpå. 

Jeg går i morgenkåpe til etter frokost. TV pleier vi ikke se så mye på. Planlegger stort sett noe vi kan gjøre på dagen. Om kvelden er det middag og vin. 

Jeg liker å dulle litt, lage ekstra god frokost, sette frem vann og sminkefjerningsservietter på nattbordet, legge på håndklær og morgenkåpe på sengene osv. 

Det er helt avgjørende å ha en plan/aktivitet på dagtid. 

Men jeg er ikke syk da. 

Anonymkode: b59ee...0f8

[Cata]

Har det litt på samme måte,  men for meg er 2 overnattinger ideelt hvis jeg først skal ha gjester. Da er det styr med innkvartering første kveld, så har vi neste dag til å ha det hyggelig sammen og så kan jeg skysse dem vennlig ut døra den tredje dagen. Hadde det vært bare en overnatting så føler jeg det hadde blitt mest stress og styr. 

Er introvert så jeg er for det meste glad i å være alene, men har noen venninner som jeg liker å ha på besøk. Vi ses ganske sjelden så noen dager år om annet går fint. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

er mye syk med smerter,

Jeg tenker at dette kanskje hindrer deg mer enn du selv er klar over? Altså at du blir ekstra sliten pga. smertene og også fordi du prøver å late som ingenting. Tror jeg ville vært mer åpen om disse plagene, hvis jeg var deg. Og så gitt gjester husnøkkel og beskjed om hvor de kan finne seg frokost neste dag, og at jeg sover lenge så de får bare dra ut og utforske stedet på egenhånd. Er kanskje lurt å avtale tidspunkt for middag sånn at du slipper å gå sulten og vente. 

Anonymkode: 3bb92...95e

[AnonymBruker]

Kun søsken/foreldre.

Anonymkode: 55ae9...931

[AnonymBruker]

Jeg elsker å ha overnattingsgjester, men hater å være det!  Lar gjestene får gjøre som de vil på dagtid, tilbyr meg ikke å være med rundt omkring, Tenker de også vil ha litt tid for seg selv,

Anonymkode: 708bd...49a

[AnonymBruker]

Hater det! Men liker å overnatte hos andre..

Anonymkode: b7808...e3c

[AnonymBruker]

Nei, overnatting liker jeg ikke. Hverken å ha overnattingsgjester eller være det selv.

Anonymkode: 9fd62...c52

[AnonymBruker]

Kan ha foreldrene mine på overnatting, men ingen andre helst. Vi har heldigvis ett pittelite hus med kun 3 soverom, hvor vi egentlig bruker alle selv. Jeg trenger mye ro rundt meg, grunnet fatigue, så overnatting gjør meg utrolig stressa. Liker heller ikke å sove hos andre.

Anonymkode: 9efd0...662

[Thea82]

En natt er kjempehyggelig, men så blir det litt nok. Så kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Med nære venner og familie går lengre fint, men så er de «selvstendig» nok til å underholde seg selv på dagtid. Synes en natt holder med å være på besøk selv også. 

Men TS, enig i de som skriver at om du er syk og har vondt, så er det lov å gi beskjed og legge seg nedpå. Gjestene dine klarer helt sikkert og se byen på egenhånd, så før du hvilt deg litt/egentid imens  

[SoWhat?]

Jeg har kun nære venner og eventuelt familie på overnatting, og jeg syns der er kjempekoselig å ordne istand senger og gjesterom. 

Men, vi bruker mye tid på hverandre første døgnet, og deretter gjør alle som de vil. Det er noe vi alle er blitt enige om. Så lager og spiser vi måltider sammen. Om noen vil gå tur, så gjør de det. Om noen vil på byen, så går de ut. Jeg trenger ikke å være med.

Så cluet er å stresse ned og slappe av. Være seg selv. På kveldene blir det ofte litt vin og brettspill og quiz. Hvis noen vil legge seg tidlig, så gjør de det uten at andre blir sure. Hvis noen vil sitte oppe til 04, så gjør de det også.