Få barn alene

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år gammel og barnløs. Har et stort ønske om barn, gjerne flere. Skulle ideelt sett hatt både mann og barn i fremtiden min, men jeg føler ikke egentlig på et behov for noen mann i livet mitt lenger, så har helt gitt opp den biten. Tenker en del frem og tilbake angående dette, forstår at det er mest baksider ved å skulle være helt alene om barn, både for egen del og barnets del. Tenker på ting som hva jeg må ha av nettverk rundt meg, hvordan få logistikken til å gå opp, hvordan det vil være for barnet å ikke ha en far, mannlige forbilder osv. Er det dårlig gjort ovenfor et barn?

Er det noen her som har fått barn alene eller som vurderer det, som vil dele litt tanker og utfordringer med meg? 

Anonymkode: 35440...4a3

[AnonymBruker]

Du er bare 28 år, plutselig møter du drømmemannen, ville ha ventet på det 🤪 

Anonymkode: 37181...884

[AnonymBruker]

Helt tullete tanke når du kun er 28 år. 

Anonymkode: 5fdad...30e

[AnonymBruker]

Har en venninne som i slutten av tyveårene fikk beskjed av legen at hun måtte være rask om hun skulle få barn pga ett eller annet med livmoren. Hun dro til Danmark, og har en nydelig datter. Ville heller gjort det sånn enn å få barn med en man i desperasjon blir sammen med bare for at man skal være to... Har du brødre, en far, gode kompiser? Unger har andre rollemodeller enn bare foreldre... 

Anonymkode: dfd96...294

[AnonymBruker]

Ville heller aktivt sett etter en partner, kom deg på Tinder eller noe slikt. Fordelen med å være to med foreldreansvar kontra en er så mye større, selv om det skulle bli slutt en dag. Hadde du vært 35+ skjønner jeg at man kan bli stressa, men syns det er litt tidlig å resignere på datingfronten enda! 

Anonymkode: fdc22...199

[AnonymBruker]

Har du økonomi til å ta deg av et barn alene uten at det blir bidrag og overgangsstønad fra felleskassa? 

Anonymkode: 3863a...29b

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt tullete tanke når du kun er 28 år. 

Anonymkode: 5fdad...30e

Tulletanke? Bare 28 år? 
Da jeg var 29 fikk vi vite at jeg hadde 4-5 år på oss til å få barn. Vi rakk å få 1...

Anonymkode: 7b197...c61

[AnonymBruker]

Det er ikke tulletanke. Du kan treffe din drømmemann etter at du har fått ditt barn som du ønsker. 

Jeg er 32 år og sliter med å få barn. Angrer på at jeg ikke fikk barn da jeg var yngre. Hvert år teller.

Anonymkode: f70ef...d9f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som satte seg som grense at om hun ikke hadde møtt noen innen hun fylte 30 år, så skulle hun starte prosessen med å få barn alene  
 

Har selv partner og et barn, og det er slitsomt.. faktisk ubeskrivelig slitsomt noen ganger. Og det er med en partner som stiller opp og virkelig tar sin del av arbeidet! Skal du ha barn alene så håper jeg du har et godt nettverk som kan avlaste deg. Du vet aldri hva slags barn du får! 
 

Samtidig så vet jeg at jeg hadde tenkt akkurat det samme som deg, da mitt ønske om barn var utrolig stort. Jeg hadde vært villig til å gjøre det alene (men jeg hadde jo ikke visst på forhånd hvor utrolig krevende det er). 

Anonymkode: e094a...af8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tulletanke? Bare 28 år? 
Da jeg var 29 fikk vi vite at jeg hadde 4-5 år på oss til å få barn. Vi rakk å få 1...

Anonymkode: 7b197...c61

Hvordan er det relevant for ts? 

Anonymkode: 5fdad...30e

[AnonymBruker]

Eg har fått barn åleine, med dansk donor. Det har gått veldig fint så langt, men førebu deg på reaksjonar dersom du vel å gjere det på denne måten; Det er ikkje alle som likar dette. Eg skriv sjeldan om temaet på nett, pga negative kommentarar. Har også opplevd skepsis i bygda. Det er trolig enklare i ein by enn ute i distriktet. Her skil vi oss ut. Vil ikkje anbefale nokon å få barn viss dei ikkje har eit bra nettverk. Det treng ikkje vere mange personar i nettverket, men folk du stoler på som kan trå til ved sjukdom eller kriser. Men dette synes eg er viktig uansett om du er åleine eller har mann. 🙂

Av praktiske ting, så kan det bli utfordrande å rekke å levere og hente innanfor opningstida i barnehagen, når du kjem så langt. Eg jobbar deltid og har gjort avtale med barnehagen om at besteforeldre kan hente ein dag i veka. 

Barnet mitt er 4 no, og saknar ikkje å ha ein far, men dette vil jo trolig endre seg med tida. Sjølv synes eg det er tyngre at barnet trolig ikkje får søsken (om eg da ikkje møter ein mann som har barn fra før). Eg starta prosessen med å prøve å bli gravid med donor da eg var akkurat fylt 30 (hadde tenkt på det lenge i forveien) og brukte ein del år på å bli gravid (IVF). No er det lite sannsynlig at eg kan bli gravid igjen med nr to, så eg har slått meg til ro med at det bare blir oss to. Har heldigvis stor familie i nærleiken, og eit par gode mannlige forbilder som vi har mykje kontakt med. 

Vil ikkje råde deg til verken det eine eller det andre, ts. Foreløbig har vi det veldig fint saman. Utfordringane vil jo bli større når fireåringen blir eldre. Og det er som sagt for tidlig å vite kva jenta mi vil synes om valet eg tok. Har open donor, dvs det skal vere mulig å få vite identiteten når barnet fyller 18, men det kan så klart ikkje samanliknast med å ha ein far. 

Anonymkode: e5ab9...038

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du økonomi til å ta deg av et barn alene uten at det blir bidrag og overgangsstønad fra felleskassa? 

Anonymkode: 3863a...29b

Eg er ikkje ts, men vil rekne det som sannsynlig, sidan ts er 28 og trolig har vore yrkesaktiv ein del år. Tvilar uansett på at det er mange som vurderer å aktivt gå inn for å bli åleine med barn utan å ha det økonomiske på plass 🙂

Anonymkode: e5ab9...038

[AnonymBruker]

Jeg er enslig mor. Far til barnet var involvert de første to årene til barnet. 

Et liv som enslig mor er ikke noe jeg ville anbefalt noen så lenge man har alternativer. Det er slitsomt, tøft og til tider ensomt. Det er innimellom kjempekjipt å scrolle igjennom Instagram og se alle vennene mine finne på fine turer og sammenkomster sammen. Det er ikke tid til dating, livet går i jobb og være hjemme med barnet. I tillegg til den konstante dårlig samvittigheten ovenfor barnet fordi jeg aldri føler jeg strekker tilstrekkelig til. 
 

Men jeg skulle aldri vært forunt barnet mitt. Vi har jo tross alt et fint liv sammen. I perioder vet jeg at barnet mitt har savnet en far. Hun har også hatt mange spørsmål rundt han. Det er godt å ha svarene på det hun lurer på rundt han og hans familie. Hun har i perioder også følt seg annerledes, for alle vennene hennes har en far de har et forhold til. Det har vært vanskelig for henne. Men hun godtar at det bare er oss, og syns nok at det er fint også. Vi har et ganske tett forhold.

Men som sagt, ved alternativer ville jeg ikke gått inn for å være enslig mor. Samtidig har jeg ei venninne som er 42 nå. Hun har hatt flere runder i Danmark, og har i flere år prøvd å bli mor selv om hun er enslig nå. Hun angrer på at hun ikke fikk seg barn tidligere, selv om hun ikke hadde møtt den «rette». 
 

Så det er ikke et lett valg, det kommer vel helt an på situasjonen din. 

Anonymkode: cc2f6...6ad

[AnonymBruker]

Go for it ... jeg dro til Danmark da jeg var 36 år .. jeg fikk 2 på en gang 😉...  kunne ønske jeg hadde fått barn tidligere ... 

Anonymkode: b2a3f...292

[AnonymBruker]

Jeg har fått to barn med dobbeltdonor. Det er 20 måneder mellom dem. Jeg synes det har vært helt fantastisk. Var 37 da jeg fikk første og 39 da jeg fikk andre. Har aldri angret et sekund! 

Anonymkode: a29fd...6af

[Nymerïa]

Hva slags nettverk har du? Det er det som hadde vært mest avgjørende for meg hvis jeg var i din situasjon. Hvis du har relativt unge friske foreldre som bor i nærheten og som ønsker å stille opp, så sier jeg kjør på. Da fikser du alt. Og for et barn må det være mye mer verdifullt å ha en bra bestefar som rollemodell enn en dårlig far. Men det er en forskjell på om foreldrene dine ønsker å stille opp eller om de gjør det fordi de tenker at de må. Hvis det er det siste så synes jeg det er urimelig av deg å sette deg i en situasjon hvor du er avhengig av andre.

Hvis du ikke har personer rundt deg som ønsker å delta noe nevneverdig, hvordan er jobben din? Har du anledning til å jobbe redusert noen år? For jeg hadde ikke klart heltid da barna var små hvis jeg var alene. Jobbene jeg hadde da var heller ikke sånn at jeg hadde fått hjemmekontor om kvelden heller.

Jeg klarer ikke å se for meg at dette går uten hjelp av andre, de som har prøvd må gjerne korrigere meg hvis jeg tar feil. Hvis min datter hadde vurdert noe sånt hadde jeg gladelig stilt opp.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg tenker på det samme. Anbefaler the_stork_and_I på Instagram. Hun har satt igang en greie der mange solo-mødre forteller nå i juli. Veldig mange interessante tanker og erfaringer. 

Anonymkode: cb7f1...896

[AnonymBruker]

Jeg var "evig singel", og tenkte at jeg skulle vente til jeg var 35. Da skulle jeg heller avgjøre om jeg skulle reise til Danmark eller ei. 

Jeg traff Drømmemannen da jeg var 33, og fikk barn da jeg var 36 og 39. 

Jeg er så ufattelig glad for at jeg ikke fikk barn alene...

Det første året som mamma var helt jævlig. Virkelig. Helt. Forjævlig. Vi fikk "alt" av komplikasjoner, med kolikk, ekstremgulping, store søvnproblemer, klistremerkebaby, store ammeproblemer, lav fødselsvekt og problemer med å få ham opp i vekt, og til slutt fikk jeg fødselsdepresjon.. 

Jeg hadde seriøst tatt livet av meg om jeg var alene med det.. Det var så jævlig at vi egentlig hadde slått fra oss tanken om å få en nr 2, for vi ble helt dårlige av tanken på å gjennom noe sånt igjen. 

Så husk på det.. at det KAN bli helt jævlig, og da er det forferdelig tung å være alene. 

Kan nettverket ditt stille opp om du blir syk, og trenger hjelp midt på natten? Kan de være barnevakt midt på en arbeidsdag, på kort varsel? 

Vi har bare mine foreldre i nærheten som nettverk. Det er ingen andre som kan stille opp for oss. Og de er ofte på reisefot.. 

Anonymkode: 4d681...cc5

[WhiteSwan]

Du er 28 år så du har fortsatt tid på deg. Det du burde burde starte med er å ta en fertilitetssjekk, sjekke ut hvor fruktbar du er. Har du tenkt på sæddonor? I Danmark tilbys det donorer som er åpne for at barn kan kontakte dem i fremtiden og de som ikke vil det. Siden barnet ikke vil ha en far er det en fordel om det er bestefar og onkler til stedet, de blir jo mannlige forbilder  

[WhiteSwan]

På 26.7.2020 den 8.45, NymeriaRhoynar skrev:

Og for et barn må det være mye mer verdifullt å ha en bra bestefar som rollemodell enn en dårlig far. 

Helt enig og det er viktig å huske på.