Særkullsbarn med ulik økonomisk «klasse». Søskensjalusi?

[AnonymBruker]

Hvordan løser vi det? Min mann har et barn fra før. Barnets mor er svært velstående og kommer fra en rik familie. Jeg og min mann har gjennomsnittlig økonomi og kommer fra gjennomsnittlige familier. Vi har to barn sammen. Særkullsbarnet er heldigvis ikke bortskjemt, det er ikke slik at hen får alt hen peker på av mor. Hen får heller ikke svært dyre gaver, og er en helt normal og godt oppdratt unge. Mor lever et nøkternt liv til tross for sin svært gode økonomi. 

Men det som har begynt å bekymre meg er fremtiden når ungene blir større. Når eldste barnet får hjelp til bolig feks og vi ikke har mulighet til å gjøre det samme for våre to barn. Når ett av søsknene kanskje får hjelp til bil, og ikke de to andre. Mor har sagt at hun skal sørge for at barnet deres får kjøpt bolig når hen flytter ut feks. Mens våre barn må leie som andre gjennomsnittlige ungdommer. Særkullsbarnet har også en heftig sparekonto i mors navn, og har dermed en sikkerhet våre barn ikke vil få.. Hvordan forberede og forklare dette til barna? Ønsker ikke at sånne ting skal ødelegge søskenforholdet, men en tenåring er kanskje ikke i stand til å forstå annet enn at dette er blodig urettferdig? Er så redd for krig i familien, kommer selv fra en krigsherjet familie ødelagt av arv 😟😟 Noen som har vært i samme situasjon som har råd?

Anonymkode: d2e77...90b

[punkyB]

Da tenker jeg at dere må forklare barna at den ene kommer fra en familie med mer penger og at de dermed kan kjøpe mer ting til sin slekt.  Selv om det kan føles urettferdig så er det faktisk slik at der er  forskjell på folk. 

Dere får jo heller lære de viktigheten av å sette pris på det de har og det viktigste er at man har det bra , ikke hvor mange fine og dyre ting man har. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan løser vi det? Min mann har et barn fra før. Barnets mor er svært velstående og kommer fra en rik familie. Jeg og min mann har gjennomsnittlig økonomi og kommer fra gjennomsnittlige familier. Vi har to barn sammen. Særkullsbarnet er heldigvis ikke bortskjemt, det er ikke slik at hen får alt hen peker på av mor. Hen får heller ikke svært dyre gaver, og er en helt normal og godt oppdratt unge. Mor lever et nøkternt liv til tross for sin svært gode økonomi. 

Men det som har begynt å bekymre meg er fremtiden når ungene blir større. Når eldste barnet får hjelp til bolig feks og vi ikke har mulighet til å gjøre det samme for våre to barn. Når ett av søsknene kanskje får hjelp til bil, og ikke de to andre. Mor har sagt at hun skal sørge for at barnet deres får kjøpt bolig når hen flytter ut feks. Mens våre barn må leie som andre gjennomsnittlige ungdommer. Særkullsbarnet har også en heftig sparekonto i mors navn, og har dermed en sikkerhet våre barn ikke vil få.. Hvordan forberede og forklare dette til barna? Ønsker ikke at sånne ting skal ødelegge søskenforholdet, men en tenåring er kanskje ikke i stand til å forstå annet enn at dette er blodig urettferdig? Er så redd for krig i familien, kommer selv fra en krigsherjet familie ødelagt av arv 😟😟 Noen som har vært i samme situasjon som har råd?

Anonymkode: d2e77...90b

Du må nesten skille de to tingene. At stebarnets mor er rik og kan gi barnet sitt mye mer enn dere kan, har ikke noe med ditt barn og deres økonomi å gjøre. Du kan ikke gjøre noe - og dine barn har heller ikke krav på feks mer arv fra faren sin. Du må desverre bare leve med forskjellene. Dere er jo ikke i samme familie, og da kan man jo ikke forvente at godene skal fordeles? Det blir litt som å forvente at den rike naboen skal bidra. 
 

Men ingenting hindrer deg vel i å spare til dine barn? Som alle vi andre må gjøre. 

Anonymkode: 44268...17a

[Loff77]

Skjønner ikke att du bekymrer deg for dette, sånn er livet enkelt og greit

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du må nesten skille de to tingene. At stebarnets mor er rik og kan gi barnet sitt mye mer enn dere kan, har ikke noe med ditt barn og deres økonomi å gjøre. Du kan ikke gjøre noe - og dine barn har heller ikke krav på feks mer arv fra faren sin. Du må desverre bare leve med forskjellene. Dere er jo ikke i samme familie, og da kan man jo ikke forvente at godene skal fordeles? Det blir litt som å forvente at den rike naboen skal bidra. 
 

Men ingenting hindrer deg vel i å spare til dine barn? Som alle vi andre må gjøre. 

Anonymkode: 44268...17a

Jeg vet da det? Jeg forventer eller krever ingenting fra barnets mor selvsagt (det har jeg heller ikke skrevet?) - og jeg vet naturligvis at verden er urettferdig og at vi må leve med det vi har. Jeg spør om for ungene sin del kan dette være vanskelig å forstå? 

Vi har ikke råd til å spare i nærheten av samme summer som hun gjør. Vi sparer så klart, men ikke særlig mye pr mnd. JEG vet at sånn er verden og thats life - men vil en 14-åring forstå at søskenet er god for flere hundre tusen mens hen bare har en brøkdel? Hvordan prøve å gjøre det forståelig og forventet, i stedefor et superurettferdig sjokk? Det er det jeg lurer på 😛 

1 minutt siden, Loff77 skrev:

Skjønner ikke att du bekymrer deg for dette, sånn er livet enkelt og greit

Fordi jeg selv kommer fra en familie totalt ødelagt av denne typen problematikk/arv/penger. Ønsker så gjerne å unngå det i min egen.

Anonymkode: d2e77...90b

[AnonymBruker]

Kom på en ting til: det du nevner er bare materielle ting. Men du glemmer at dine barn får det utrolige privilegiet det er å vokse opp med både sin mor og sin far. Mens stebarnet må håndtere en tidligere skilsmisse, pendle mellom de to menneskene han er mest glad i, måtte godta foreldrenes nye partnere og halvsøsken de ikke har bedt om..

fra dette perspektivet, hva tror du stebarnet helst hadde valgt? Rikdom og brutt familie, eller rimelig livsstandard og foreldre som holder sammen og elsker hverandre? Penger er ikke alt. Dine egne barn er uendelig mye rikere og heldige . Prøv å tenke på det.

Anonymkode: 44268...17a

[AnonymBruker]

Ikke rart det blir så mange unge uføre i dag når foreldrene skal skjerme dem fra de minste ting i verden. Når jeg vokste opp hadde jeg flere venner som var fra veldig rike familier, har aldri kjent på sjalusi. Jeg har lært meg at det er forskjell på folk og at ikke alle kan få det samme. 

Anonymkode: 3e3e3...d6a

[AnonymBruker]

Hvis du sørger for å gi dem gode verdier vil dette gå av seg selv. Jeg er oppdratt til å ta grep og styre mitt eget liv, vil jeg oppnå noe må jeg jobbe for det. Halvbroren min er arving til ca. 20 mill, jeg til ingenting. Det har jeg ikke tenkt på på flere år før du minnet meg på det nå. Han har ikke de verdiene jeg og mitt helsøsken har, så jeg er bekymret for at de pengene ikke gjør han noe godt. Så gjerne sørg for at alle tre barna får de samme verdiene. 

Anonymkode: 3c8e6...5e2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet da det? Jeg forventer eller krever ingenting fra barnets mor selvsagt (det har jeg heller ikke skrevet?) - og jeg vet naturligvis at verden er urettferdig og at vi må leve med det vi har. Jeg spør om for ungene sin del kan dette være vanskelig å forstå? 

Vi har ikke råd til å spare i nærheten av samme summer som hun gjør. Vi sparer så klart, men ikke særlig mye pr mnd. JEG vet at sånn er verden og thats life - men vil en 14-åring forstå at søskenet er god for flere hundre tusen mens hen bare har en brøkdel? Hvordan prøve å gjøre det forståelig og forventet, i stedefor et superurettferdig sjokk? Det er det jeg lurer på 😛 

Fordi jeg selv kommer fra en familie totalt ødelagt av denne typen problematikk/arv/penger. Ønsker så gjerne å unngå det i min egen.

Anonymkode: d2e77...90b

Tenker at det ikke bør gjøres så forståelig. Det er nok du, på vegne av dine barn, som sliter med dette— ikke barna. Du trenger ikke å ta det opp som en problemstilling en gang- med mindre de tar det opp selv. Du sa jo selv at arenaene ikke bærer preg av det- da er det vel ikke noe å ta opp? 
om barna spør hvorfor per får lappen, kan man jo kort forklare at det er mor til per som har bestemt det. Men hos dere, er det annerledes. Det aksepterer barn greit. Tror mye av sjalusien mellom stebarn bunner i at det står en stemor i bakgrunn og påpeker negative forskjeller. Slutt med det, så blir dette en ikke-sak.

Anonymkode: 44268...17a

[AnonymBruker]

Arenaene= stebarnet

Anonymkode: 44268...17a

[Loff77]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet da det? Jeg forventer eller krever ingenting fra barnets mor selvsagt (det har jeg heller ikke skrevet?) - og jeg vet naturligvis at verden er urettferdig og at vi må leve med det vi har. Jeg spør om for ungene sin del kan dette være vanskelig å forstå? 

Vi har ikke råd til å spare i nærheten av samme summer som hun gjør. Vi sparer så klart, men ikke særlig mye pr mnd. JEG vet at sånn er verden og thats life - men vil en 14-åring forstå at søskenet er god for flere hundre tusen mens hen bare har en brøkdel? Hvordan prøve å gjøre det forståelig og forventet, i stedefor et superurettferdig sjokk? Det er det jeg lurer på 😛 

Fordi jeg selv kommer fra en familie totalt ødelagt av denne typen problematikk/arv/penger. Ønsker så gjerne å unngå det i min egen.

Anonymkode: d2e77...90b

Men dette er jo ingen sak, når barna blir eldre forstår de att sånn er det bare, hvis ikke de blir oppdratt til å være misunnelige på andre da

[AnonymBruker]

Deres felles barn har en stor fordel i at de har foreldre som bor sammen. Jeg tror det ville opplevdes mye verre om det var du som var velstående, og særkullsbarnet hadde observert at småsøsknene både var en kjernefamilie og hadde vært i en bedre økonomisk situasjon og hadde fått både leilighet og bil etc. 

Du bør lære barna dine å være takknemlig for det de har, og så kan det være en ide når det blir aktuelt at du snakker med stedatteren din om at hun kanskje ikke trenger å snakke så høyt foran småsøsknene om at hun har fått hjelp til å kjøpe leilighet. Bare ikke gjør det til en big deal, og når det kommer opp kan du si at livet ikke alltid er rettferdig, og da også nevne at alt ikke er rettferdig for storesøster heller som har skilte foreldre. Sett ting i perspektiv for dem.

Anonymkode: 83808...19c

[Mr&Ro]

Beklager virkelig å si dette.

Det er overhodet ingenting du kan gjøre utenom å håpe at barna skjønner dette av seg selv. Med erfaring fra min egen slekt forvitrer vennskapet mellom søsknene gradvis og stille etter hvert som den økonomiske forskjellen blir synlig. Er du heldig slutter de bare å ha kontakt seg imellom og holder fred på felles familietreff. Er du uheldig blir det uvennskap.

 

 

[Morten1]

Når barna blir eldre forteller du det som det er, er ikke gitt at barna vil reagere voldsomt på dette, som noen over her skrev, det handler om hvordan man oppdrar. Jeg tenker at dette ikke blir så stort problem da denne rike moren lever normalt selv med penger på bok. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Mr&Ro said:

Beklager virkelig å si dette.

Det er overhodet ingenting du kan gjøre utenom å håpe at barna skjønner dette av seg selv. Med erfaring fra min egen slekt forvitrer vennskapet mellom søsknene gradvis og stille etter hvert som den økonomiske forskjellen blir synlig. Er du heldig slutter de bare å ha kontakt seg imellom og holder fred på felles familietreff. Er du uheldig blir det uvennskap.

 

 

I alle dager, hva slags verdier er det slekten din har? Med god oppdragelse og gode verdier i hjemmet så blir ikke dette et problem engang. 

Anonymkode: 83808...19c

[AnonymBruker]

Mitt stebarn har også en velstående mor og besteforeldre på morsiden. Han har også fått en forsikringsutbetaling pga kronisk sykdom, så han sitter fint i det når han blir voksen. Har aldri tenkt tanken på at det er "urettferdig" for mine barn en gang. 

Anonymkode: eada0...d08

[AnonymBruker]

Sånn er det da overalt i mange familier? Min svoger er gift med en dame som har og kommer til å arve eiendommer og verdier for en 40 mill, det betyr at de eneste søskenbarna mine barn har, allerede har større hus, flere hytter, finere bil, båt osv. Ingen er misunnelige, (unntatt jeg litt....). 
Jeg syns det høres ut som du er misunnelig jeg, dette er jo ikke et problem overhodet, tenåringer er opptatt av air pods og jakker, ikke sparepenger i fond, egenkapital til bolig og arv. Ikke med mindre dere snakker om slikt og sammenligner hjemme hos dere. Det er da veldig normalt at noen søsken får god råd som voksne, andre ikke like mye, uten at det ødelegger noe som helst i søskenforholdet? Lønn blir forskjellig. Ekteskap blir forskjellig. Utgifter blir forskjellig. 

Anonymkode: f1c7f...d85

[AnonymBruker]

Det er deres valg som foreldre å sette sammen en mine/dine/våre-familie, regner med dere gjorde dere noen tanker om sånne aspekter da dere ble sammen. Sier seg selv at halvsøsken kommer til å ha ulike forutsetninger på visse områder, og at man ikke vil leve en identisk barndom/ungdomstid. Og man kommer til å arve ulikt. Det får man ikke gjort noe med, halvsøsken og helsøsken er to ulike ting uansett hva illusjonen om "one big happy family" sier. 

Akkurat når det gjelder hva du skal si til barna dine, så er jeg litt uenig med flertallet her i tråden. Jeg mener at det er helt greit å være misunnelig på folk som har masse penger, og at det er feil å fortelle barn at "det er forskjell på folk og det er naturlig". Synes man heller burde anerkjenne at ja, det finnes økonomisk urettferdighet i samfunnet. Det kan dere ikke gjøre noe mer her og nå, men barnet burde i hvert fall få aksept for den følelsen når den oppstår, heller enn å bli indoktrinert med en underdanig holdning hvor de rike alltid "fortjener" å ha det bedre mens arbeidsfolk skal "kjenne sin plass" og ikke ønske seg noe mer.

Det er lov å ønske seg mer rettferdighet, og det er bra å bli obs på klasseulikhet. At noen suser rett inn på boligmarkedet som 18-åring mens andre må jobbe i 15 år for å oppnå det samme er negativ klasseulikhet og urettferdighet. Det er jo politikk som legger til rette for at den ulikheten oppstår og bare øker mer og mer, og om barna våre skal snu den skuta politisk så må vi i det minste kunne snakke ærlig om det. 

Anonymkode: dcade...20b

[AnonymBruker]

2 timer siden, punkyB skrev:

Da tenker jeg at dere må forklare barna at den ene kommer fra en familie med mer penger og at de dermed kan kjøpe mer ting til sin slekt.  Selv om det kan føles urettferdig så er det faktisk slik at der er  forskjell på folk. 

Dere får jo heller lære de viktigheten av å sette pris på det de har og det viktigste er at man har det bra , ikke hvor mange fine og dyre ting man har. 

Nei, jeg synes ikke man skal si sånt til unger. Hvordan skal de greie å forstå det? 

Ta det heller når de blir voksne. 

Anonymkode: 4dfe6...8d5

[Commander]

Enkelt forklart er livet ikke rettferdig. Det er livets realiteter.

Noen får kreft, andre ikke. Noen født rike, andre ikke. Noen er heldige med utseende, andre ikke. Noen søsken trenger briller. Noen lærer lett, andre sliter.

Det kommer de til å oppdage før eller senere. De må bare lære seg å leve med det. 

Trenger ikke å forsøke å dekke over eller kompensere. Bare forklare at sånn er det...