Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi bestemte oss for å vente et år før vi begynner å prøve. Vi er begge to 26, har hus og mannen er i full jobb. 

Problemet er at jeg ikke tenker på annet enn å bli gravid og få en baby. Blir helt gal! Mannen vil også at vi ikke snakker så mye om baby og graviditet fordi det blir nok av tid til det når vi prøver og nå kan vi fokusere på andre ting. Jeg er egentlig enig, men klarer ikke tenke på noe annet. Alt føles tomt og meningsløst og jeg er så klar for å starte.. Hva skal jeg gjøre? Hvordan legge det vekk? 

Anonymkode: 13be3...da5

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

hvis du ikke føler noen mening med livet uten barn - er du ikke klar for barn. Elsk livet ditt og fokuser på forholdet. Ikke driv han unna med å jatte om det her hele tiden

Anonymkode: 7b528...da8

  • Liker 22
AnonymBruker
Skrevet

Tenk på all søvnen du får nå! Sov så mye du kan det neste året. Når du får barn, aner du ikke hvor mye/lite søvn det kan bli på dere. Noen får ikke en hel natts søvn på årevis. Jeg, for eksempel. 

Foreta en reise som ikke er så lett med barn nå, holdt jeg på å foreslå, men det er vel ikke akkurat et godt råd i disse koronatider 😆

Anonymkode: d18a2...ab9

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

hvis du ikke føler noen mening med livet uten barn - er du ikke klar for barn. Elsk livet ditt og fokuser på forholdet. Ikke driv han unna med å jatte om det her hele tiden

Anonymkode: 7b528...da8

Jeg har mye mening i livet. Har masse hobbyer, har akkurat fullført en mastergrad og har mye familie og venner. Men jeg har fokusert på disse aspektene av livet i 8 år.. er klar for noe nytt nå. 

Anonymkode: 13be3...da5

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker du bør roe deg veldig ned. Jeg hadde ikke turt å få barn med noen som var så enspora.

Anonymkode: 8a2e1...784

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har mye mening i livet. Har masse hobbyer, har akkurat fullført en mastergrad og har mye familie og venner. Men jeg har fokusert på disse aspektene av livet i 8 år.. er klar for noe nytt nå. 

Anonymkode: 13be3...da5

Skal du ikke jobbe minst et år før dere begynner prøvingen? 

Anonymkode: 1a280...3a1

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker du bør roe deg veldig ned. Jeg hadde ikke turt å få barn med noen som var så enspora.

Anonymkode: 8a2e1...784

Men du ser jo hva jeg srkiver? jeg er ikke ensporet og skal ikke ha en baby fordi jeg kjeder meg.. Er bare på et sted der jeg syns det er lenge å vente et helt år før vi i det hele tatt starter prøvingen.

Anonymkode: 13be3...da5

AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal du ikke jobbe minst et år før dere begynner prøvingen? 

Anonymkode: 1a280...3a1

Har fått jobb og begynner nå snart

Anonymkode: 13be3...da5

AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men du ser jo hva jeg srkiver? jeg er ikke ensporet og skal ikke ha en baby fordi jeg kjeder meg.. Er bare på et sted der jeg syns det er lenge å vente et helt år før vi i det hele tatt starter prøvingen.

Anonymkode: 13be3...da5

Det er veldig vanlig å ha vært i full jobb i minst et år før man prøver. Hvordan skal du ellers tjene opp til permisjonen? Du bør ha jobbet i minst 6 måneder først. 

Anonymkode: 1a280...3a1

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har fått jobb og begynner nå snart

Anonymkode: 13be3...da5

Så svaret nå. OK, det er bra at jobben er på plass. 

Anonymkode: 1a280...3a1

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du ser jo hva jeg srkiver? jeg er ikke ensporet og skal ikke ha en baby fordi jeg kjeder meg.. Er bare på et sted der jeg syns det er lenge å vente et helt år før vi i det hele tatt starter prøvingen.

Anonymkode: 13be3...da5

Du skriver jo at du ikke tenker på annet?

Anonymkode: 8a2e1...784

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men du ser jo hva jeg srkiver? jeg er ikke ensporet og skal ikke ha en baby fordi jeg kjeder meg.. Er bare på et sted der jeg syns det er lenge å vente et helt år før vi i det hele tatt starter prøvingen.

Anonymkode: 13be3...da5

Du skriver jo at du blir gal, bare tenker på baby og føler livet er meningsløst uten. Hvor mye mer ensporet kan man bli?

Anonymkode: fc0ff...7ca

  • Liker 14
AnonymBruker
Skrevet

Jeg var klar til å begynne og prøve før mannen. For meg hjalp det å fokusere på jobb, og jobbe en hel masse. Og plutselig var han klar til å prøve og;) 

Anonymkode: d917d...1d0

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver jo at du ikke tenker på annet?

Anonymkode: 8a2e1...784

Ja jeg vet det. Og syns selv det er et problem og vil ha fokus på det jeg har hatt fokus på de siste 8 årene, men det er ikke like meningsfullt nå som jeg drømmer om en familie. Syns bare det er litt voldsomt å skrive at du ikke ville fått barn med noen som er så ensporet.

Anonymkode: 13be3...da5

  • Liker 2
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har fått jobb og begynner nå snart

Anonymkode: 13be3...da5

Som nyutdannet i første jobb så skal du være himla glad du slipper å være gravid med de plager det fører med seg eller ha småbarn hjemme. Bruk tiden til å komme godt inn i jobben slik at det blir enklere å ta permisjon, og å komme tilbake igjen etter permisjonen. Uhyre dumt å bli gravid med en gang, risikere å bli sykemeldt store deler av svangerskapet og dermed ikke kunne enkelt komme tilbake i jobb uten full opplæring igjen. 
 

(det er fullt lov å bli gravid med en gang, men for din egen del så føles det bedre å gå ut i permisjon og føle at man kan utføre jobben godt når man kommer tilbake).

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

 Hei TS,

For meg høres det ut som du har veldig lyst på barn, men har du tenkt over hva du kan tilby et barn?

Har du tenkt på rettigheter i forhold til permisjonspenger, sykepenger etc? Om du starter i jobben og mistrives hvor lett har du for å få ny jobb? Om det skulle skje noe med arbeidsplassen din mens du er i permisjon har du da lett for å finne en ny jobb? Har du og samboeren din samboer kontrakt? Hvordan stiller du økonomisk om dere skulle gå ifra hverandre? Har du tenkt på hvor god far han vil være for et barn han ikke har lyst på? Hva det vil gjøre med forholdet dere imellom? Har dere snakket om hva slags foreldre dere skal være? Bor dere i et område dere mener er skikket for å få barn? Må dere flytte hvis dere får barn? Har du kontroll på hvor mye mindre dere får i lån hvis du sier til banken at dere har barn?

Å få barn er et kjempe ansvar. Du får ikke barn fordi du synes det er koselig men fordi du mener du har et liv å tilby. Det inkluderer mye praktisk som jeg har prøvd å sette fingeren på over ved spørsmålene stilt der.

Katter og hunder er veldig koselige. Kan du stagnere noe av baby savnet ved et dyr?

Anonymkode: aaed6...8c0

  • Liker 13
AnonymBruker
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg vet det. Og syns selv det er et problem og vil ha fokus på det jeg har hatt fokus på de siste 8 årene, men det er ikke like meningsfullt nå som jeg drømmer om en familie. Syns bare det er litt voldsomt å skrive at du ikke ville fått barn med noen som er så ensporet.

Anonymkode: 13be3...da5

Hvis du har jobbet de siste 8 årene mot å fullføre en utdannelse er du ikke interessert i å få avkastning på investeringen din i form av en spennende og kjekk jobb?

Anonymkode: aaed6...8c0

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Hei TS,

For meg høres det ut som du har veldig lyst på barn, men har du tenkt over hva du kan tilby et barn?

Har du tenkt på rettigheter i forhold til permisjonspenger, sykepenger etc? Om du starter i jobben og mistrives hvor lett har du for å få ny jobb? Om det skulle skje noe med arbeidsplassen din mens du er i permisjon har du da lett for å finne en ny jobb? Har du og samboeren din samboer kontrakt? Hvordan stiller du økonomisk om dere skulle gå ifra hverandre? Har du tenkt på hvor god far han vil være for et barn han ikke har lyst på? Hva det vil gjøre med forholdet dere imellom? Har dere snakket om hva slags foreldre dere skal være? Bor dere i et område dere mener er skikket for å få barn? Må dere flytte hvis dere får barn? Har du kontroll på hvor mye mindre dere får i lån hvis du sier til banken at dere har barn?

Å få barn er et kjempe ansvar. Du får ikke barn fordi du synes det er koselig men fordi du mener du har et liv å tilby. Det inkluderer mye praktisk som jeg har prøvd å sette fingeren på over ved spørsmålene stilt der.

Katter og hunder er veldig koselige. Kan du stagnere noe av baby savnet ved et dyr?

Anonymkode: aaed6...8c0

Gode spørsmål. men dette har jeg og samboer vært gjennom mange ganger. Vi har vært sammen i 12 år, bor i et hus som ligger ved siden av barneskole og mange barnehager, vi har begge foreldre som er engasjerte og som bor 10 min unna, far har veldig lyst på barn bare ikke helt enda, vi har veldig like verdier og vet hvordan vi vil oppdra potensielle barn. 

Men jeg er ikke enig i det mange her inne mener og tydeligvis du også om hvorfor man får et barn. Det kan være mange grunner. Jeg skal tilby mitt barn det beste livet jeg kan tilby. Men det er og av egoistiske grunner fordi jeg ønsker et barn. Hadde jeg aldri funnet meg mann og bodd i en liten treroms hadde jeg allikevel forsøkt å skaffe meg barn. For jo, barn er krevende og et stort ansvar, men det er og noe man gjør fordi det er veldig fint og koselig. 

Har hund, hatt det i 8 år. 

Anonymkode: 13be3...da5

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mye mening i livet. Har masse hobbyer, har akkurat fullført en mastergrad og har mye familie og venner. Men jeg har fokusert på disse aspektene av livet i 8 år.. er klar for noe nytt nå. 

Anonymkode: 13be3...da5

Skjønner deg, godt, jeg. Jeg var også nyutdannet og verpesjuk da jeg var 26. Fikk barn da jeg var 27, og har aldri vært så lykkelig. Ikke hør på dem som prøver å fremstille det slik at det er unaturlig at en ung kvinne har et sterkt ønske om barn, det er naturens gang :)

Anonymkode: 37725...016

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gode spørsmål. men dette har jeg og samboer vært gjennom mange ganger. Vi har vært sammen i 12 år, bor i et hus som ligger ved siden av barneskole og mange barnehager, vi har begge foreldre som er engasjerte og som bor 10 min unna, far har veldig lyst på barn bare ikke helt enda, vi har veldig like verdier og vet hvordan vi vil oppdra potensielle barn. 

Men jeg er ikke enig i det mange her inne mener og tydeligvis du også om hvorfor man får et barn. Det kan være mange grunner. Jeg skal tilby mitt barn det beste livet jeg kan tilby. Men det er og av egoistiske grunner fordi jeg ønsker et barn. Hadde jeg aldri funnet meg mann og bodd i en liten treroms hadde jeg allikevel forsøkt å skaffe meg barn. For jo, barn er krevende og et stort ansvar, men det er og noe man gjør fordi det er veldig fint og koselig. 

Har hund, hatt det i 8 år. 

Anonymkode: 13be3...da5

Dette er mye mer betryggende enn hovedinnlegget :) regn på det økonomiske og hvor lenge du må være i jobb for å ha krav på permisjons rettigheter etc. Så får du jobbe litt med mannen ;)

Anonymkode: aaed6...8c0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...