Jeg har fødselsangst og er ikke gravid....

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen planer om barn i nærmeste framtid. Jeg synes det med fødsel virker vanvittig skummelt. Det er sånn at når jeg ser en gravid kvinne tenker jeg inni meg "Gud være med deg - for en skjebne..". Synes det virker forferdelig å skulle ødelegge kroppen sin og aldri få tilbake den flate magen. Aldri få tilbake puppene. Håret blir tynnere. Rynkene kommer pga. mye stress, opp om natta. Strekkmerker.

Vet du hva, jeg klarer faktisk ikke skrive mer om det - jeg sitter og skjelver bare av å tenke tanken .. Likevel har jeg lyst på barn. Jeg har bare ikke lyst til å føde. Og har lyst til at barnet skal ligne på meg. Jeg skulle virkelig ønske jeg var mann..........

Anonymkode: 554b9...67b

[AnonymBruker]

har det helt likens

Anonymkode: 89cad...005

[AnonymBruker]

For noen er det slik, for andre ikke. Se på din mor og bestemor, slikt går delvis i arv (strekkmerker f.eks).

Jeg er vel av de «heldige» med gode gener. Ingen strekkmerker, rynker, håret er tilbake (ja, man mister litt ekstra etter fødsel fordi man mister lite under graviditeten). Begge fødslene var selvfølgelig vonde, men de tok seks timer hver og jeg revnet knapt (trengte et par pyntesting). Jeg veier det samme som før (56-57 kg), er muligens litt bredere over hoftene. Puppene har aldri vært store (bortsett fra når jeg ammet 😄), men er fortsatt bra nok (litt påvirket av tyngdekraften naturligvis).

Jeg har to barn som begge er en god mix av meg og far. Ungene begynner å vokse til, jeg er over 40, og ser bedre ut enn for 8-10 år siden (mer tid til å ta vare på meg selv). 

Det er sikkert å banne i kirka, men hva med å ta keisersnitt i utlandet (mulig man kan gjøre det privat i Norge)?

Anonymkode: 1e301...9ea

[AnonymBruker]

😅 For en forestilling. 

 

Jeg veier like mye som før svangerskapene (like mye siden jeg var 17 - dette er ideal vekten min), med lit sport har jeg like flat mage - jeg har ammet i flere år, så ja puppene er ikke sånn som med 17 men kanskje alderen hadde gjort det uansett, strekkmerker har jeg ikke fra svangerskapene til må, lit grått hår kommer også med alderen og i min familie blir vi tidlig grått. Trøtthet i småbarnfasen, ja, men når barna sover mer gjennom... 

Å føde opplever jeg som intensiv og klart kroppen trenger lit tid etterpå, det er jo lit som skjer da i både svangerskap, fødsel og barselstid/ammetid. 

 

Det som du beskriver må ikke skjer til deg og kroppen. Jeg fikk i hvertfall mye mer kjærlighet for kroppen min som klarte flere svangerskap og fødsel og amming. En hel annet forhold til kroppen som klarte noe så stort. 

Anonymkode: f9c9b...9fc

[Gjest LaptopPute]

Du må ikke bli gravid. Ikke la samfunnets normer presse deg. Fødselsangst er en reell greie, og kan være så ille at det blir en lidelse. Om du ønsker barn i fremtiden kan du adoptere. Det finnes nok barn i verden fra før av. Vi trenger ikke å lage nye 

[Jasmine9]

På 24.7.2020 den 12.56, AnonymBruker skrev:

Jeg har heller ingen planer om barn i nærmeste framtid. Jeg synes det med fødsel virker vanvittig skummelt. Det er sånn at når jeg ser en gravid kvinne tenker jeg inni meg "Gud være med deg - for en skjebne..". Synes det virker forferdelig å skulle ødelegge kroppen sin og aldri få tilbake den flate magen. Aldri få tilbake puppene. Håret blir tynnere. Rynkene kommer pga. mye stress, opp om natta. Strekkmerker.

Vet du hva, jeg klarer faktisk ikke skrive mer om det - jeg sitter og skjelver bare av å tenke tanken .. Likevel har jeg lyst på barn. Jeg har bare ikke lyst til å føde. Og har lyst til at barnet skal ligne på meg. Jeg skulle virkelig ønske jeg var mann..........

Anonymkode: 554b9...67b

Føler akkurat det samme. Har bestemt meg for å fostre eller prøve å adoptere. Det er et godt kompromiss. Viktigste er at barnet får et godt liv, ikke hvordan det ser ut.

[AnonymBruker]

Samme her, men nå har vi tatt steget og begynt å prøve, da jeg ikke akkurat blir noe yngre. Så får jeg ta én dag av gangen i samarbeid med en jordmor om jeg skulle bli gravid, og håpe at jeg kommer meg gjennom en fødsel uten traumer. 

Anonymkode: 7dc4e...e60

[AnonymBruker]

Jeg var livredd for det samme. Nesten sånn at jeg ikke ønsket barn på grunn av det. Ble gravid ved et uhell og valgte å beholde - og da var det bare å stå i det.

Fødsel gikk kjempefint. Det var den kuleste og vondeste opplevelsen jeg har hatt - og nå tenker jeg kun på at "dette må jeg få oppleve en gang til!". Helt sykt.

Svangerskapet gikk som en drøm. Viser seg at man sjelden hører om de som ikke er plaget til døden med bekkenløsning og hormoner, men vi finnes og det er mange av oss. Vi roper bare ikke så høyt.

Grudde meg sikkelig til hver eneste strekkmerke og forandret underliv - men vet du hva? Du kommer til å være så stolt over kroppen din etter å ha født et barn at du kommer til å vise fram strekkmerkene dine med glede og bryr deg ikke om hele verden ser det. Underlivet gror sammen igjen. Revning var ikke så ille som jeg trodde. 8 uker etter fødsel nå og underlivet begynner å bli seg selv.

Ikke hør på alle skrekkhistoriene! Kroppen din fikser dette. Du kommer til å forandre deg så mye mentalt at utseende er det siste du tenker på.

 

Anonymkode: f081d...a7a

[AnonymBruker]

Fødselsangst er helt reelt og fryktelig for de som har det.

Å kalle frykt for for å ikke få tilbake den flate magen for fødselsangst må være en fornærmelse mot de som faktisk har fødselsangst.

Anonymkode: 817f6...f9b

[AnonymBruker]

Ikke bli gravid da. Og ikke ta sorgene på forskudd

Anonymkode: 08183...a97

[AnonymBruker]

Har fødselsangst og er gravid i første trimester.

Jeg tror jeg ville savnet egne barn. Og jeg er litt sånn "hopp i det". Kroppene våre kommer til å bli gamle og rynkete uansett. 

Men jeg er livredd for å få permanente skader (da mener jeg ikke kosmetiske). Strekkmerker, posemage og tomme ballongpupper er kjipt, men det kan i større eller mindre grad fikses. 

Anonymkode: 3499f...eea