Forholdet vårt til datteren kan ryke pga boligkjøp

[Morpheus]

Hun er voksen og må greie seg selv. Det er deres penger. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, youcancallmejune skrev:

Jeg hadde ikke ofret forholdet til et av barna for å leve drømmelivet på eldre dager. Barna mine er viktigere enn alt annet, og jeg kan ikke tenke meg at den følelsen blir borte bare fordi de blir voksne. Barn er forskjellige og de blir også forskjellige som voksne. Noen trenger mer hjelpe og støtte enn andre for å havne rett i livet, og jeg vil gjerne hjelpe dem til å få det godt hvis jeg kan. Jeg hadde gitt henne forskudd på arv og heller kjøpt noe billigere eller inngått en langtidsleieavtale for deler av året, men etter å ha lest gjennom den første siden med svar her ser det ut til at jeg er alene om det. Jeg tror ærlig alt ikke jeg hadde kunnet nyte sydentilværelsen hvis jeg visste at den hadde kostet meg forholdet til et av barna.

Jeg er faktisk delvis enig med deg. Men det er en balansegang her. Jeg ville ha droppet leilighet og heller gitt noe forskudd på arv. Så hadde vi heller leid i Spania, ikke noe problem det. Ikke søren om barnebarna mine skal lide fordi jeg ikke har oppdratt moren deres på en bra måte!

Anonymkode: ab27c...952

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går mot strømmen her. Hjelp henne, og vær lykkelige. Ingen mor jeg vet om, vil nyte og være lykkelige i Spania når de vet at datter og barnebarn sliter hjemme i Norge. Det er oppskriften på ulykke. 
innvandrerfamilier er i gjennomsnitt mer lykkelige enn norske, fordi de ser på familien som en helhet. Trenger en fetter en oppvaskmaskin, strømmer familien sammen og spleiser. I Norge har en blitt så opptatt av egenrealisering og egne behov at en glemmer det viktigste i livet: familie. Spania høres herlig ut, men tror du at du vil (helt i slutten av livet ) tenke tilbake på sol og strender med varme og glede? Eller vil det være samvær med barn, barnebarn og minner som vil være det sentrale? 

Anonymkode: 9c6e8...615

Så enig! Tenkte faktisk på hvor utrolig glad jeg er for at jeg er gift med en utenlandsk mann, når jeg leser hvor ego nordmenn er. Familien kommer først av alt og det stemmer overens med mine verdier, selv om jeg er norsk.

Anonymkode: c15a1...58e

[AnonymBruker]

Jeg er enig i å selge huset og kjøpe en leilighet i Norge. Men hvorfor kjøpe i Spania? Det er rimelig å leie leilighet der dor noen måneder i slengen. Kan koste fem tusen i måneden og levekostnadene er lave. Vet om flere pensjonister som gjør det slik selv om de lever kun på pensjonen.

Anonymkode: 3f410...768

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke hjulpet denne datteren, rett og slett fordi hun ikke vil se løsninger selv. Jeg bruker ca tre kvarter hver dag for å komme meg på jobb, og det samme hjem igjen. Har barn i barnehagen, og hun har samme reisetid hver dag. Vi bruker buss. Det er virkelig ikke noe problem.
Samtidig så er det jo noe med at man gjerne vil hjelpe barna sine, så det er jo et dilemma. Klarer du å kose deg i Spania når dere vet at datteren deres er skuffet? Man får hjelpe barna sine innenfor rimelighetens grenser, men jeg synes ikke det er rimelig at dere skal hjelpe henne nytt hus når hun er så lite villig til å se løsninger, og det er tydelig at hun har hvilt seg litt på eventuell arv fra dere. 

Anonymkode: e29ed...a5c

[oyv12345]

Forskudd på arv er absolutt ikke noe man skal forvente seg når foreldre selger boligen etc., men noe man skal være utrolig takknemlig for om foreldre faktisk ønsker å bidra. (Helt uventet). 

Her blir jeg litt målløs da datter nærmest forventer at foreldrene skal bidra. Hadde sagt nei. Hva blir det neste om dere gir etter? Blir fort en ny runde om 2-3-4 år. Da skal jeg love at dere vil angre dere, datter trenger på nytt penger. Skal også ta med i betraktning at det finnes en søster/datter nr.2. 

Utsatte områder i Oslo, da er det vel snakk om Groruddalen eller Søndre Nordstrand. Fult mulig å se på Lørenskog, Skedsmo og videre oppover mot OSL. Syd for Oslo så har man Vinterbro, Ski, Nesodden osv. Det vestlige bærumsområde er heller ikke avskrekkende prismessig i forhold til kjøp/leie. Rykkinn, Kolsås, Dønski bla.

Tenk dere nøye igjennom før dere tar et valg!☺️
 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke villet leie i Spania, det å ha sitt eget er noe helt annet. Spesielt siden dere tenker dere skal bo der i perioder . Jeg er ikke 50 ennå, men har hus i Spania, aldri vært noen problemer med husokkupanter, heller ikke hos andre jeg kjenner . Vi leier ikke ut , men er der når barna har fri fra skolen . Ikke i sommer da pga situasjonen, men ellers er vi der hele sommerferien for skolen, og stort sett alle ferier ellers. Jeg jobber hjemmefra så dette blir mitt sted når barna om få år flytter for å studere . Min mamma får bo i huset vårt deler av vinteren her hjemme i Norge og hun storkoser seg, har med seg sin gamle søster. Lev livet mens dere kan , barna må faktisk klare seg selv når de har valgt å skaffe seg barn . Det er ikke våre foreldre sitt ansvar å hverken fordele arv på forskudd eller hjelpe til med bolig . Men kunne nyte livet etter et langt arbeidsliv 

Anonymkode: 2c6b0...c4b

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor kjøpe i Spania?

Vi har ett favorittsted  Spania der vi har lyst til å bo halve året. Der bor også noen av vennene våre og min manns søster. Fordelen med å eie er at vi kan ha tingene våre der, vi kan «etablere» oss og innrede leiligheten slik vi vil. Så kan begge døtrene våre og barnebarn feriere der i skoleferiene. Vi har tenkt å bo der i vinterhalvåret. Der vi har tenkt å kjøpe har mannens søster eid i flere år, aldri hatt problemer med husøkopanter eller noe. 

Anonymkode: c6188...405

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor velger dere ikke å kjøpe en større leilighet i Norge,? På sikt vil vel dette med Spania bli vanskeligere etterhvert som dere blir eldre. Dere vil om dere blir i Norge ha mulighet til å være med barn og barnebarn i mye større grad. 
Jeg ville ha prioritert en bra leilighet her fremfor en leilighet i Spania. Om jeg absolutt ville tilbringe så mye tid langt fra familie, hadde jeg valgt å leie. 
På den måten kan dere jo hjelpe datter litt, kanskje ikke i den graden hun ønsker, men det kan hun heller ikke vente. 

Anonymkode: 5a6b9...d37

Vi har tenkt å kjøpe oss en 3-roms i ett bygg med heis. Det er akkurat passe for oss, da har vi mindre husarbeid og styr med hage, samtidig som vi har ekstra soverom til barnebarn og gjester som vil overnatte  

Anonymkode: c6188...405

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun kan vel uansett klare å finne seg en jobb nærmere ett nytt bosted? Da får ikke barna lengre tid i bhg allikevel. Den mellomste er vel den det er vanskeligst med, i og med der er 50/50. Men jeg vil jo tro at faren også ønsker bedre skolehverdag for barnet sitt.

Mellomste barnet som datter har 50 prosent går i barnehagen nå. Begynner på skole om ett år. Det går an å prate med barnefar om at hun kan flytte 30-40 min ut av Oslo. Så kan barnet gå på skole nærmest min datter. Barnefar der er ganske fleksibel. Han bor nå på den andre siden av byen, og har litt reisevei allerede. Hvis Jeh husker riktig er han fremdeles på leiemarkedet så der går det jo an å finne en løsning. Dette har jeg bedt min datter om å gjøre flere ganger, men hun ser ikke på det å flytte ut av Oslo som et alternativ  

Anonymkode: c6188...405

[Miss-Grey]

1 time siden, youcancallmejune skrev:

Jeg hadde ikke ofret forholdet til et av barna for å leve drømmelivet på eldre dager. Barna mine er viktigere enn alt annet, og jeg kan ikke tenke meg at den følelsen blir borte bare fordi de blir voksne. Barn er forskjellige og de blir også forskjellige som voksne. Noen trenger mer hjelpe og støtte enn andre for å havne rett i livet, og jeg vil gjerne hjelpe dem til å få det godt hvis jeg kan. Jeg hadde gitt henne forskudd på arv og heller kjøpt noe billigere eller inngått en langtidsleieavtale for deler av året, men etter å ha lest gjennom den første siden med svar her ser det ut til at jeg er alene om det. Jeg tror ærlig alt ikke jeg hadde kunnet nyte sydentilværelsen hvis jeg visste at den hadde kostet meg forholdet til et av barna.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er faktisk delvis enig med deg. Men det er en balansegang her. Jeg ville ha droppet leilighet og heller gitt noe forskudd på arv. Så hadde vi heller leid i Spania, ikke noe problem det. Ikke søren om barnebarna mine skal lide fordi jeg ikke har oppdratt moren deres på en bra måte!

Anonymkode: ab27c...952

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så enig! Tenkte faktisk på hvor utrolig glad jeg er for at jeg er gift med en utenlandsk mann, når jeg leser hvor ego nordmenn er. Familien kommer først av alt og det stemmer overens med mine verdier, selv om jeg er norsk.

Anonymkode: c15a1...58e

Det er jo ikke slik at datteren i utgangspunktet er dårlig stilt - hun har leilighet i Oslo! Det er heller ikke slik at barna nødvendigvis «lider» fordi de bor i en av de rimeligere bydelene. Det handler ikke om at datteren til TS er vanskeligstilt, det handler om at hun ikke har skjønt at hun må prioritere. 

Datteren har valgt å få tre barn, og har en samboer som ikke jobber. Jeg sier ikke at hun burde ha valgt bort barna eller samboeren, men at disse valgene fordrer at hun er litt løsningsorientert for hvordan de kan få økonomien til å gå opp.

Én løsning kan være at man blir boende i leiligheten datteren allerede eier, selv om det er snaut med plass. En annen løsning vil være å se på alternative løsninger for at samboeren kan få en egen inntekt. En tredje løsning er å flytte litt lenger ut. De fleste tåler noen minutter på buss, t-bane eller tog. 

Jeg synes at 10-20 minutters pendlertid er en liten ting å forsake for å gi barna sine gode og romslige oppvekstvilkår, og for at datteren kan være sammen med den hun er glad i, til tross for manglende inntekt. Dersom foreldrene må droppe planene de hadde for pensjonisttilværelsen, vil det være en stor forsakelse.

Hvorfor skal foreldrene gjøre store forsakelser for en voksen datter som ikke er villig til å gjøre små tilpasninger for å hjelpe seg selv?

Dessuten er det en datter til, og det blir dyrt dersom man skal gi store summer i forskudd på arv til begge.

Endret 24. juli 2020 av Miss-Grey

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det tenkte jeg også på. Denne Drammensplanen vil ikke gå slik det er nå.

Nå har jeg aldri foreslått at datter skal flytte til Drammen eller Sarpsborg. Det er fine områder rett utenfor Oslo, f.eks Strømmen, Rælingen og Lørenskog. Der kan hun få en fin 4-5 roms for 3,5 millioner kroner, det er 30 min med buss/tog inn til Oslo. Og det kan gå for mellomste barnet som bor 50 prosent hos henne å flytte dit, det går an å prate med barnefar der. Han er en trivelig type, tror han er veldig fleksibel. 

Anonymkode: c6188...405

[AnonymBruker]

Veldig mange andre har valgt å bo utenfor byen og pendle inn for netopp mer hus for pengene og bedre oppvekstmiljø. Det er bra nok for dem. Det hadde bodd flere millioner mer i Oslo om alle kunne ha mulighet til stor nok leilighet i bra bydel og gangavstand til jobben. Jeg er ikke misunnelig på de som har leilighet sentralt i Oslo, for jeg syntes de kaster bort pengene sine og betaler uendelig mye for lite. 

Det er heller ikke riktig å bare forvente å få pengene av dere.

Anonymkode: b8b59...5b8

[AnonymBruker]

Hun har ikke krav på noe som helst. Det er deres penger og deres liv. Hun har tre barn, så antar at hun er voksen og da er det på tide å stå på egne ben. Du skriver at de har tre barn og at de er en familie på fem, så regner med det betyr at hun har mann og ikke er aleneforsørger. Hun har ingen ting å gjøre seg selv til offer for. Hun visste hvor hun bodde og hvordan det stod til økonomisk da hun helt frivillig fikk tre barn. For en gangs skyld synes jeg dere kan få tenke på dere selv med god samvittighet. 
 

 

Anonymkode: 89890...56a

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Mellomste barnet som datter har 50 prosent går i barnehagen nå. Begynner på skole om ett år. Det går an å prate med barnefar om at hun kan flytte 30-40 min ut av Oslo. Så kan barnet gå på skole nærmest min datter. Barnefar der er ganske fleksibel. Han bor nå på den andre siden av byen, og har litt reisevei allerede. Hvis Jeh husker riktig er han fremdeles på leiemarkedet så der går det jo an å finne en løsning. Dette har jeg bedt min datter om å gjøre flere ganger, men hun ser ikke på det å flytte ut av Oslo som et alternativ  

Anonymkode: c6188...405

Du synes virkelig at det er en god ide å flytte ditt ene barnebarn lengre fra far? Du kan da umulig være seriøs nå? Det går ikke ann å være bestemor å ha så bedritne tanker rundt sitt eget barnebarn!

Anonymkode: ba069...582

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette har vi også foreslått ovenfor henne før. Men hun sier det blir vanskelig med tanke på pendling inn til byen, ett av barna bor 50 prosent med far. Jeg har sagt at det går greit, 30 - 40 minutter i buss hver morgen er ikke det verste. Så får barna bedre plass og gå på en bedre skole. 

Anonymkode: c6188...405

30 - 40 minutter med buss, er helt vanlig her jeg bor. 60 min om man vil inn til Oslo. 

Sånn er det når man får flere barn enn man har råd til. 

Anonymkode: ac50e...675

[Miss-Grey]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du synes virkelig at det er en god ide å flytte ditt ene barnebarn lengre fra far? Du kan da umulig være seriøs nå? Det går ikke ann å være bestemor å ha så bedritne tanker rundt sitt eget barnebarn!

Anonymkode: ba069...582

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og deres barnebarn som bor 50/50 mister nærhet til venner da hun sannsynligvis vil måtte fortsette på samme skole/barnehage hun nå går i. Det er ikke bare å flytte når man har ett barn med 50/50 som samværsløsning.

Personlig ville jeg aldri valgt som dere,og kun tenkt på dere selv når dere har en datter og barnebarn som sitter i en slik situasjon.

Anonymkode: ba069...582

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men selv du må klare å skjønne at din datter ikke bare kan ta med seg barnet med 50/50 samværsordning og flytte!

Anonymkode: ba069...582

Du kan løse mye av problemene ved å flytte litt lenger ut, eller se om det går an å få samboeren din ut i arbeidslivet.

Det er urimelig å forvente at foreldrene dine skal gi slipp på den pensjonstilværelsen de har jobbet for å realisere, fordi du ikke vil inngå noen kompromisser eller gjøre tilpasninger i ditt eget liv. 

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig det handler om her. Ønsker hun kausjonist eller penger? Det er stor forskjell på de to tingene. Jeg synes ikke det er for mye å ønske at sine egne foreldre kausjonerer hvis de har mulighet til det. 

Jeg er delt her. Jeg synes selvfølgelig ikke at man kan forvente arv før den foreligger. Men altså, leilighet i Spania er et dårlig bytte mot et godt forhold til barn og barnebarn.
Hvem kan vel nyte det hvis barn og barnebarn sliter hjemme i Norge. 

Det viktigste i livet er nettopp barn og barnebarn. 

Anonymkode: 5a6b9...d37

[AnonymBruker]

1 hour ago, Miss-Grey said:

Du kan løse mye av problemene ved å flytte litt lenger ut, eller se om det går an å få samboeren din ut i arbeidslivet.

Det er urimelig å forvente at foreldrene dine skal gi slipp på den pensjonstilværelsen de har jobbet for å realisere, fordi du ikke vil inngå noen kompromisser eller gjøre tilpasninger i ditt eget liv. 

Hvorfor svarer du som at jeg er hi's datter?

Jeg mener helt klart at hi er en dårlig bestemor når hun ikke evner å se at man ikke bare kan ta med seg ett barn å flytte når barnet bor 50% hos sin far og 50% hos sin mor.

Anonymkode: ba069...582

[Miss-Grey]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor svarer du som at jeg er hi's datter?

Jeg mener helt klart at hi er en dårlig bestemor når hun ikke evner å se at man ikke bare kan ta med seg ett barn å flytte når barnet bor 50% hos sin far og 50% hos sin mor.

Anonymkode: ba069...582

Har ikke sett at TS har skrevet noe om kjønnet på barnebarnet som har 50/50-samvær. Du skriver «hun» når du omtaler dette barnet. Du virker også veldig sint i måten du uttrykker deg på. Derav min antagelse.

Når man leser innleggene dine, får man inntrykk av at TS foreslår at datteren og barna skal flytte veldig langt, slik at samvær med barnefar blir helt umulig. Det er ikke tilfellet. Det er dessuten mange skilsmissebarn som har foreldre som bor 20-30 minutter unna hverandre uten at det byr på store problemer.