Venninne som maser

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig god venninne som jeg er veldig glad i og hun støtter meg i alt og det gjør jeg tilbake. Hun holder på å gå gjennom et samlivsbrudd og jeg prøver jo å hjelpe henne så godt jeg kan, men samtidig har jeg jo et eget liv og ting som må gjøres i hverdagen og det virker ikke alltid som hun skjønner det.

Etter at bruddet virkelig ble en realitet så maser hun hver eneste dag. Om ikke jeg vil finne på noe, om ikke vi skal ta en kjøretur, om ikke hun kan komme på besøk.. F.eks nå så var vi sammen hele helgen pluss litt til. Ble litt fest og moro i noen dager. Når da mandagen kommer så vil gjerne jeg og min samboer ta det med ro alene hjemme. Men allerede mandags morgen begynner hun å sende meldinger og snap og hun ringer. Jeg har da hatt på lydløs fordi jeg vil ha fred og ro. Og da hadde vi vært sammen søndagen også.

Hun sier selv at hun beklager for at hun maser. Men det hjelper jo ikke det når hun maser like mye dagene etter. Nå har helgen kommet igjen, og vi var sammen i noen timer i går. Rett etter jeg kommer hjem i går begynner hun å mase om hun ikke kan komme på besøk og om ikke vi skal ta en hyttetur til helgen. Jeg har da allerede noen timer før sagt at jeg skal besøke familie i helgen. Ikke hele helgen, men alikevel.. 

Det blir rett og slett litt for mye. Vi er jo venninner og jeg bryr meg virkelig om henne, men samtidig så har jeg jo en samboer som jeg må tilbringe tid med og jeg trives jo hjemme. 

Og det er ikke sånn at jeg sier "kanskje" når hun spør om ting. Jeg sier jo at det ikke passer så godt osv. Men det virker ikke som hun skjønner det for like etter er det nesten som om hun halvveis planlegger at det skal skje.

Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

Anonymkode: 92ec0...4db

[AnonymBruker]

Hvor lenge var venninnen din sammen med sin kjære før det ble slutt?

Ut fra det du forteller så trenger hun profesjonell hjelp. Det virker som at hun leter desperat etter å klamre seg til deg fordi hun er livredd for å være helt alene. 

Man kan ha et utrolig godt å solid vennskap men da skal det være to veis å ikke enveis som det er med din situasjon nå. Du må rett å slett sette deg ned med henne å forklare nøye hvordan grensene skal settes og ikke minst fortelle henne at du er ikke alene i ditt liv, og har en mann som du deler live ditt med som også trenger litt av din tid.

Det er ett typisk og klassisk fall mange gjør når de plutselig blir singel etter år lang forhold. Dermed forventer mange ofte at vennene deres skal droppe alt å gi alt av sin tid og energi kun til dem slik at de kan heale på vennene sine energi å tid. Og når de hat fått det de vil ha og føler seg komplett igjen så er de som har stilt opp som må til slutt søke profesjonell hjelp før få kontakt med seg selv igjen etc.

Anonymkode: 76ff3...699

[AnonymBruker]

Det høres ut som at hun er redd for å være alene, eller ikke takler å være alene. Jeg var mye sosial etter mitt brudd med eksmannen, men jeg var også veldig bevisst på å tilbringe tid alene, og ordne opp selv. Hadde også flere venner å rotere på, og det hjalp. Tok vel en måned eller to før jeg fant roen for meg selv, og det var aldri så ekstremt som det du beskriver.

Ville sagt til henne at det er hyggelig å finne på noe og du er glad for å kunne hjelpe, men det blir litt mye. Du må få tid til å hvile også, og pleie forholdet med samboer. At hun må lære å være alene innimellom også, og øve seg på det. Har forholdet vart lenge har hun kanskje glemt hvordan. 

Du bør nok også være tydelig. "Det passer ikke så godt" gir henne en åpning. "Det passer ikke" er bedre i dette tilfellet. Ha tydelige avtaler, f.eks helga går ikke fordi du skal besøke foreldre og etter det må du ha litt tid med samboer, men mandag kan dere møtes. Så forstår hun forhåpentligvis at det er plass til henne, men at du trenger tid selv også

Anonymkode: 8121b...453

[AnonymBruker]

Venninner i krise... alle har vi da gjort intense eller dumme ting når vi har hatt det vondt. Det hun egentlig trenger, er en venninne som sier: hvordan har du det egentlig? Legger merke til at du gjør alt for å ikke være alene om dagen...

Det handler ikke om deg, vær en venn og få hull på byllen. Oppfordre henne til å snakke med fagfolk om hun ikke vet sine arme råd. Si også til henne at det er helt vanlig å ha faser etter samlivsbrudd der man går fra latter, desperasjon, ensomhet, lykke til den verste depresjon. Stå i det, og hjelp henne å finne aktiviteter hun kan fylle dagene sine med, slik at hun slipper å brenne vennskap i en unntakstilstand. 

Anonymkode: 55582...555

[AnonymBruker]

Ps. Ikke følg råd om å si til henne at det blir for mye. Det siste hun trenger, er følelsen av at ikke engang vennene trenger henne. Hjelp henne heller til å finne meningsfulle aktiviteter som sagt. Besøksvenn, hobby, skolegang, trening, kurs...alt som kan fylle på hos henne, og som ikke nødvendigvis krever at du er med. 

Anonymkode: 55582...555

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Venninner i krise... alle har vi da gjort intense eller dumme ting når vi har hatt det vondt. Det hun egentlig trenger, er en venninne som sier: hvordan har du det egentlig? Legger merke til at du gjør alt for å ikke være alene om dagen...

Det handler ikke om deg, vær en venn og få hull på byllen. Oppfordre henne til å snakke med fagfolk om hun ikke vet sine arme råd. Si også til henne at det er helt vanlig å ha faser etter samlivsbrudd der man går fra latter, desperasjon, ensomhet, lykke til den verste depresjon. Stå i det, og hjelp henne å finne aktiviteter hun kan fylle dagene sine med, slik at hun slipper å brenne vennskap i en unntakstilstand. 

Anonymkode: 55582...555

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ps. Ikke følg råd om å si til henne at det blir for mye. Det siste hun trenger, er følelsen av at ikke engang vennene trenger henne. Hjelp henne heller til å finne meningsfulle aktiviteter som sagt. Besøksvenn, hobby, skolegang, trening, kurs...alt som kan fylle på hos henne, og som ikke nødvendigvis krever at du er med. 

Anonymkode: 55582...555

Unnskyld meg her, men TS er ikke moren hennes. Det er ikke TS sitt ansvar og få venninnen ut av krisen eller sorgen etter ett brudd. Det du nærmeste "liste" opp i svarene dine er helt på vidda av norges kyskant. Det du legger ut om her er mye å kreve av TS som venn, og med at TS allrede har gjort mye å stilt opp mye for venninnen sin, så blir det totalt FEIL og si at hun burde gjøre MER enn det hun har gjort. 

TS har sitt eget liv også. Hun har en samboer som vil nyte sin tid med henne. Da kan ikke folk som deg komme med uoppnåelige "liste" før hva TS skal gjøre å ikke gjør. Jeg er ikke enig med deg at TS skal vie sin tid å liv før få venninnen på rett bane. Om hun skulle gjort som du sa så ville TS selv ende opp i ett samlivsbrudd med sin samboer på bekostning av at hun ikke tar seg tid til han og forholdet deres. 

Så nei, dette ble alt for mye å kreve og forvente at TS skal ta seg av. 

Anonymkode: 76ff3...699

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Unnskyld meg her, men TS er ikke moren hennes. Det er ikke TS sitt ansvar og få venninnen ut av krisen eller sorgen etter ett brudd. Det du nærmeste "liste" opp i svarene dine er helt på vidda av norges kyskant. Det du legger ut om her er mye å kreve av TS som venn, og med at TS allrede har gjort mye å stilt opp mye for venninnen sin, så blir det totalt FEIL og si at hun burde gjøre MER enn det hun har gjort. 

TS har sitt eget liv også. Hun har en samboer som vil nyte sin tid med henne. Da kan ikke folk som deg komme med uoppnåelige "liste" før hva TS skal gjøre å ikke gjør. Jeg er ikke enig med deg at TS skal vie sin tid å liv før få venninnen på rett bane. Om hun skulle gjort som du sa så ville TS selv ende opp i ett samlivsbrudd med sin samboer på bekostning av at hun ikke tar seg tid til han og forholdet deres. 

Så nei, dette ble alt for mye å kreve og forvente at TS skal ta seg av. 

Anonymkode: 76ff3...699

På den måten du beskriver, kan man unngå å bry seg med venner- fordi det er «jo ikke mitt ansvar»...

hvem sitt ansvar er det da? Og hva er en venn egentlig, om den ikke kan hjelpe i dårlige tider? Har hatt venner som deg, kaller dem medgangsvenner. Så fort vinden blåser, er de borte. Heller få ekte, enn mange slike. 

Anonymkode: 55582...555

[AnonymBruker]

Ps. La meg gjette? Aldri hatt det spesielt vondt? 

Anonymkode: 55582...555

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

På den måten du beskriver, kan man unngå å bry seg med venner- fordi det er «jo ikke mitt ansvar»...

hvem sitt ansvar er det da? Og hva er en venn egentlig, om den ikke kan hjelpe i dårlige tider? Har hatt venner som deg, kaller dem medgangsvenner. Så fort vinden blåser, er de borte. Heller få ekte, enn mange slike. 

Anonymkode: 55582...555

Nei det har du ikke. For jeg har ikke nevnt noe som helst hvordan jeg er som venn til mine venner. Så den skal du bare pakke fint bort.

I bunnen av saken så er det ikke TS sitt ansvar. At hun velger å stiller opp for venninnen sin er jo bra. Men at venninnen skal kreve all av tiden til TS fordi hun er i sorg er heller ikke bra. Jeg reagerte på "listen" og kravene du la fram før at TS ikke skulle få en skamfølelse på seg for å ikke ha vært nok til stede før sin venninne. TS sier jo slev i innlegget sitt at hun vil bruke tid på samboeren sin også, men venninnen "akkupere" tiden med å mase å mase. Da er tid å rom for at TS setter seg ned med venninnen å finne en løsning som fungerer for begge to.

Anonymkode: 76ff3...699

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ps. La meg gjette? Aldri hatt det spesielt vondt? 

Anonymkode: 55582...555

Spar deg å se hvor du burde stoppe før du begår personangrep i svarene dine. Tenk deg 2 ganger om før du besvare ett motsvar.

Anonymkode: 76ff3...699

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

Anonymkode: 92ec0...4db

Du får komme på banen og gi mer utfyllende svar til det som har blitt kommentert. Det er tross alt din tråd og du som ber om hjelp.

Anonymkode: 76ff3...699

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det har du ikke. For jeg har ikke nevnt noe som helst hvordan jeg er som venn til mine venner. Så den skal du bare pakke fint bort.

I bunnen av saken så er det ikke TS sitt ansvar. At hun velger å stiller opp for venninnen sin er jo bra. Men at venninnen skal kreve all av tiden til TS fordi hun er i sorg er heller ikke bra. Jeg reagerte på "listen" og kravene du la fram før at TS ikke skulle få en skamfølelse på seg for å ikke ha vært nok til stede før sin venninne. TS sier jo slev i innlegget sitt at hun vil bruke tid på samboeren sin også, men venninnen "akkupere" tiden med å mase å mase. Da er tid å rom for at TS setter seg ned med venninnen å finne en løsning som fungerer for begge to.

Anonymkode: 76ff3...699

Hvilket innlegg har du egentlig lest? Jeg skrev jo overhode ikke at Ts skulle ta alt ansvar..?? Og ihvertfall på bekostning av eget forhold.

Jeg skrev at hun kan hjelpe venninnen å diskutere aktiviteter og gjøremål i en ny tid, som venninnen kan gjøre alene, slik at hun kan fylle tiden med noe annet enn henne. Det er heller ikke for mye for langt i et vennskap at man tar seg tid til en åpenhjertig samtale der man prøver å komme til roten av det egentlig problemet: nemlig at venninnen føler seg alene og kanskje forlatt. Du trekker voldsomme slutninger, og vrenger på det jeg sier. Alt jeg sier, er at man må være en venn. Og det uten å utslette seg selv. Det er ikke sikkert at venninnen er klar over hva hun gjør en gang. Å sette fingeren på problemet, er kanskje det som skal til? 

Anonymkode: 55582...555

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får komme på banen og gi mer utfyllende svar til det som har blitt kommentert. Det er tross alt din tråd og du som ber om hjelp.

Anonymkode: 76ff3...699

Så aggressive innlegg. 

Anonymkode: 55582...555

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilket innlegg har du egentlig lest? Jeg skrev jo overhode ikke at Ts skulle ta alt ansvar..?? Og ihvertfall på bekostning av eget forhold.

Jeg skrev at hun kan hjelpe venninnen å diskutere aktiviteter og gjøremål i en ny tid, som venninnen kan gjøre alene, slik at hun kan fylle tiden med noe annet enn henne. Det er heller ikke for mye for langt i et vennskap at man tar seg tid til en åpenhjertig samtale der man prøver å komme til roten av det egentlig problemet: nemlig at venninnen føler seg alene og kanskje forlatt. Du trekker voldsomme slutninger, og vrenger på det jeg sier. Alt jeg sier, er at man må være en venn. Og det uten å utslette seg selv. Det er ikke sikkert at venninnen er klar over hva hun gjør en gang. Å sette fingeren på problemet, er kanskje det som skal til? 

Anonymkode: 55582...555

Jeg har uthevet på dine 2 kommentarer på det jeg reagerte. Det er bare for deg og ta på deg brillene og les gjennom dem.

Anonymkode: 76ff3...699

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så aggressive innlegg. 

Anonymkode: 55582...555

Returnere ordene dine tilbake.

Anonymkode: 76ff3...699

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme. Jeg jobbet, hadde 2 små barn og samboer og ei venninne som gikk gjennom en tøff skilsmisse. Hun tappet meg rett og slett. Jeg holdt ut i noen måneder, men så satt jeg ned foten. Da gikk det opp for henne at hun trengte hjelp. Og fikk hjelp fra en psykolog 

Anonymkode: 8b3cc...15e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Returnere ordene dine tilbake.

Anonymkode: 76ff3...699

Ok.. ønsker deg en god dag. Vi ser tydeligvis helt forskjellig på det å være en venn.

Anonymkode: 55582...555

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok.. ønsker deg en god dag. Vi ser tydeligvis helt forskjellig på det å være en venn.

Anonymkode: 55582...555

Vi ser ikke på noe som helst. Jeg er ikke enig med "listen" din som du kom med. Det er alt!

Anonymkode: 76ff3...699

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd det samme. Jeg jobbet, hadde 2 små barn og samboer og ei venninne som gikk gjennom en tøff skilsmisse. Hun tappet meg rett og slett. Jeg holdt ut i noen måneder, men så satt jeg ned foten. Da gikk det opp for henne at hun trengte hjelp. Og fikk hjelp fra en psykolog 

Anonymkode: 8b3cc...15e

Det er AKKURAT det jeg mener i svarene mine at ts's vennninne gjør mot TS uten at hun er klar over det. Og der med så må TS veilede venninnen sin mot profesjonell hjelp enn bruker seg selv til at hun ikke klare så i sitt eget forhold pga hun ikke har energi til sin samboer.

Anonymkode: 76ff3...699

[AnonymBruker]

Du er bare en venn, venner har ikke ansvar for den andres psykiske helse, og det viktigste er familien din (samboer etc).

 

Man skal såklart støtte, men det er ikke bra for noen at du brukes som hobbypsykolog eller barnevakt. Si noe ala:

"Det virker som du gjør alt for å ikke være alene for tiden? Hvordan har du det egentlig? Jeg støtter deg så mye jeg kan, men må jo prioritere tid på jobb og meg og mine/familien, og føler jeg ikke strekker til når du søker kontakt hele tiden. Har du vurdert å snakke med en psykolog for å få satt litt ord på følelsene dine slik at du får bearbeidet brukket skikkelig? Viktig å ta vare på egen psyke og helse, og ønsker deg virkelig alt godt! Håper du sier ifra hvis det er noe galt"

 

Og ikke ta tlf når du ikke har tid/vil, og vent med å svare på meldinger. Hun må skjønne at hun ikke kan ta over livet ditt kun pga egne behov.

 

Du er en venn, ikke mamman til vedkommende

 

Anonymkode: 19eed...844