Hvor har dere bosatt dere (En av deres hjemplass, eller et nytt sted?

[AnonymBruker]

1. Er du kvinne/mann?

2. Har dere bosatt dere på ditt hjemsted, eller den andres hjemsted? Eller et annet sted?

3. Hvorfor bor dere der dere bor? Var begge enige? trives begge?

 

 

Vi er et gift par, og skal snart flytte. Har bodd i 10 år på hannes hjemplass (her vi møttes), men har blitt enige om å flytte sørover (til andre siden av landet) i en by 45 min unna min hjemplass. Både pga været (nå bor i laaaaaangt nord), jobbmuligheter, sentralt og nærme min slekt/mamma. Hadde aldri flyttet dit om ikke begge ville det, men jeg er så redd han ikke skal trives, føle seg ensom etter en stund osv. Håper han stortrives og finnes seg venner (han har venner i oslo, som er 20 min unna, så håper dette går bra) Jeg gleder meg, for da kan vi snart tenke på barn som begge ønsker seg veldig (jeg vil få barn i nærheten av mamma) og begge er enig i dette, da ingen av oss har et særlig bra forhold til svigermor, og han ikke hadde vært komfertabel med å la henne passe barn etc. Men når man får barn blir man jo litt låst, hadde ikke vært aktuelt å flytte igjen med barn (stabilitet, nærme besteforeldre etc) . Prøver å snakke med han om dette men han er så sikker på at det vil bli bra og at han vil trives.

 

Men likevel er det jo en stor avgjørelse. Jeg trives nok uansett for jeg kjeder meg så og si aldri, og har ikke et stort sosialt behov. har jeg mannen og mamma i nærheten går alt fint. Men jeg er redd han ettervært kommer til å savne å ha barndomskompisene i nærheten, selv om de kun møtes annenhver mnd. Han sier det går bra og at de snakker han jo med hver uke via gaming, og at han kan møte de når jeg er der oppe et par ganer i året å besøker familie/venner.  Føler kanskje litt på det at det er "min skyld" hvis han ikke trives der, og er redd for dette. Noen andre med lik erfaring?
 

Anonymkode: a1ad9...ebf

[AnonymBruker]

Bosatt på min hjemplass, og jeg er kvinne. Grunnen til  at det ble her var at det er i Oslo og det er her det er mest relevante jobber for oss begge, og det er praktisk med mormor i nærheten. Vi er enige og trives nå, men det var en prosess. 

Anonymkode: 8a940...74e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bosatt på min hjemplass, og jeg er kvinne. Grunnen til  at det ble her var at det er i Oslo og det er her det er mest relevante jobber for oss begge, og det er praktisk med mormor i nærheten. Vi er enige og trives nå, men det var en prosess. 

Anonymkode: 8a940...74e

flyttet dere fra en annen plass? Hvordan tok mannen det i starten?

Anonymkode: a1ad9...ebf

[AnonymBruker]

Er kvinne. Vi flyttet til nytt sted, vekk fra begge familiene, et valg begge to tok basert på tilgjengeligheten til jobb, boligpriser, natur og nærhet til to byer. Trives veldig godt ☺️ Det er mange tilflyttere her vi bor. 

Anonymkode: d129e...f11

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Er du kvinne/mann?

2. Har dere bosatt dere på ditt hjemsted, eller den andres hjemsted? Eller et annet sted?

3. Hvorfor bor dere der dere bor? Var begge enige? trives begge?

 

 

 

Anonymkode: a1ad9...ebf

Jeg er kvinne, bosatt på mannens hjemsted, og vi bor her fordi det er det stedet som passer oss best.

Jeg hadde alltid flyttet mye inntil jeg møtte mannen min, og hadde ikke noe sted jeg så på som "hjemme".  Jeg følte behov for å slå meg til ro på ett sted, og da var det greit å gjøre det på et sted hvor han hadde tilknytning, slekt og familie, og som heller ikke var så langt unna min familie.

Anonymkode: 5fbe6...f83

[AnonymBruker]

Bor på min hjemplass da jeg har barn fra før med familie her. Min samboer har bodd her i 4 år. Det var nok tøft for han i starten, han er vant til stor familie og masse venner rundt seg. Men etterhvert som han fikk seg jobb og venner her så gikk det kjempe bra. Vi har nå et barn sammen og drar på besøk til hans hjemplass noen ganger i året. Dette blir prioritert da jeg vil at svigers skal få se barna. Etterhvert som eldste blir større og flytter ut av redet har jeg sagt at vi kan flytte nordover, men må vente til det. Jeg trives også kjempe godt på hans hjemplass, men kommer nok til å savne mine og klima. 

Anonymkode: 49fe6...cb4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kvinne, bosatt på mannens hjemsted, og vi bor her fordi det er det stedet som passer oss best.

Jeg hadde alltid flyttet mye inntil jeg møtte mannen min, og hadde ikke noe sted jeg så på som "hjemme".  Jeg følte behov for å slå meg til ro på ett sted, og da var det greit å gjøre det på et sted hvor han hadde tilknytning, slekt og familie, og som heller ikke var så langt unna min familie.

Anonymkode: 5fbe6...f83

Det høres bra ut!

problemet her at at det er så langt imellom hver våres hjemplass. Jeg er fra nærheten av oslo, han er fra Troms

Anonymkode: a1ad9...ebf

[AnonymBruker]

Vi bor på mannens hjemsted, etter godt og vel 15 år i Oslo. Flyttet hit pga boligpriser, har fått 100 kvm mer og hage. Svigermor bor også her, samt at flere av mannens kamerater/vennepar med barn i samme alder gjør det enklere å finne på noe sammen. Min mor bor ca 40 min unna med bil, så det er ikke så ille. Jeg ønsket ikke å flytte til min hjemby, da jeg føler meg ganske ferdig med den og skolene der ikke er bra. 

I en ideell verden ville jeg fortsatt bodd i Oslo, men med stort hus og hage og trygt nærmiljø for barna 😅 men kunne ikke få i pose og sekk... Så da ble det dette. Vi så ikke poenget med å flytte et sted hvor ingen av oss hadde tilhørighet eller kjente noen fra før. Jeg savner Oslo veldig, men ser fordelene for barna våre ved å bo her. 

Anonymkode: 5e56f...87d

[AnonymBruker]

Kvinne, akkurat flyttet til mannens hjemsted fra et helt random sted. Ville ha familie nærmere, og hans foreldre er begge pensjonister som kan hjelpe oss ved behov- så da ble det sånn 🥰

Anonymkode: 96240...24a

[AnonymBruker]

Vi er fra samme hjemplass og har bosatt oss langt unna for å ha litt avstand til familie. 

Anonymkode: 682d6...49a

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Er du kvinne/mann?

2. Har dere bosatt dere på ditt hjemsted, eller den andres hjemsted? Eller et annet sted?

3. Hvorfor bor dere der dere bor? Var begge enige? trives begge?

 

 

Vi er et gift par, og skal snart flytte. Har bodd i 10 år på hannes hjemplass (her vi møttes), men har blitt enige om å flytte sørover (til andre siden av landet) i en by 45 min unna min hjemplass. Både pga været (nå bor i laaaaaangt nord), jobbmuligheter, sentralt og nærme min slekt/mamma. Hadde aldri flyttet dit om ikke begge ville det, men jeg er så redd han ikke skal trives, føle seg ensom etter en stund osv. Håper han stortrives og finnes seg venner (han har venner i oslo, som er 20 min unna, så håper dette går bra) Jeg gleder meg, for da kan vi snart tenke på barn som begge ønsker seg veldig (jeg vil få barn i nærheten av mamma) og begge er enig i dette, da ingen av oss har et særlig bra forhold til svigermor, og han ikke hadde vært komfertabel med å la henne passe barn etc. Men når man får barn blir man jo litt låst, hadde ikke vært aktuelt å flytte igjen med barn (stabilitet, nærme besteforeldre etc) . Prøver å snakke med han om dette men han er så sikker på at det vil bli bra og at han vil trives.

 

Men likevel er det jo en stor avgjørelse. Jeg trives nok uansett for jeg kjeder meg så og si aldri, og har ikke et stort sosialt behov. har jeg mannen og mamma i nærheten går alt fint. Men jeg er redd han ettervært kommer til å savne å ha barndomskompisene i nærheten, selv om de kun møtes annenhver mnd. Han sier det går bra og at de snakker han jo med hver uke via gaming, og at han kan møte de når jeg er der oppe et par ganer i året å besøker familie/venner.  Føler kanskje litt på det at det er "min skyld" hvis han ikke trives der, og er redd for dette. Noen andre med lik erfaring?
 

Anonymkode: a1ad9...ebf

Jeg er kvinne, jeg og mannen flyttet til et nytt sted. Vi bor nå på andre siden av landet av begges hjemmplass.

Vi flyttet hit fordi mannen fikk drømmejobben, og jeg kunne gå den skolen jeg ønsket uten lang reisevei.  Det er også generelt mer jobber her, da vi begge kommer fra små plasser. Type alle vet hvem alle er.

Vi trives veldig godt her! Mye bedre vær, mange fler ting å gjøre. Og et mye bedre tilbud for aktiviteter og div for barna.  Barna ble også født her, så vi blir nok boende.  

Angrer ikke, eneste minus er at barna ser besteforeldre og andre slektninger sjeldent.  

Anonymkode: 8c07e...23d

[Hmmmmmm]

Kvinne her, bor på mannens hjemme by. Har nå bodd i dette fylket i 16 år. Boligprisene var alfa omega for oss. Vi hadde ikke mye å rutte med i tidlig 20 årene. Men her kunne vi finne oppussings objekter vi kunne gjøre penger på. Takket være det. Har vi nå en stort hus på et småbruk. 
 

jeg er ikke så veldig sosial av meg, så hadde ikke store problemer med å flytte. Min hjemme by er 1,5 times tid unna. Mine søsken har også flyttet rundt, slik at reise må man om man skal treffes uansett

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, og vi har bosatt oss på min hjemplass. Jeg flytta først inn hos han (før barn) fordi han eide leilighet, men det er bare 30 min kjøring, så jeg pendla til min jobb på mitt hjemsted. Når han fikk tilbud om reisejobb med skift, ble vi enig om å flytte til min hjemplass, siden jeg var gravid og ville være nærmere min familie, og at barna skulle gå i bhg og skole der. Han var litt skeptisk da det er en liten bygd, men nå trivs han godt, og har fått mange venner i bygda. Vi har to barn og har ingen planer om å flytte på oss. 

Anonymkode: eacf9...932

[AnonymBruker]

Jeg bor i et annet land (ikke Norge), som en mannen min sitt hjemland. Vi bor her fordi det var her vi møttes. Vi bor cirka to timer unna hans familie, som han ikke er spesielt nære. Vi har bodd her i over ti år. 
 

Savner familien en god del, spesielt nå under corona, siden vi selvklart ikke kan besøke hverandre. Har søsken som bor i andre land enn Norge også, så vi er virkelig spredd utover men er i kontakt hver dag. Jeg har heldigvis lett for å få meg nye venner og er veldig ekstrovert, så det har aldri vært noe problem. 

Anonymkode: 0138f...062

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, og vi er bosatt på min hjemplass. Grunnen er at hans familie ikke lenger bor på hans hjemplass, men kun 20 min fra min hjemplass. Det er også her vi begge har jobb. Vi trives begge to.

Anonymkode: 3948a...316

[AnonymBruker]

Mitt hjemsted (som i stedet jeg vokste opp), men han bodde her i flere år før vi ble kjærester, da, selv om han opprinnelig er fra et annet sted. 

Anonymkode: 6aa1c...928

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, møtte mannen min i Oslo, ingen av oss er herfra. Kommer ikke til å flytte herfra på veldig lenge, og hvis vi skulle flyttet ville vi ikke flyttet til hjembyene våre på vestlandet. Vi bor her fordi vi stortrives, og fordi det er her vi har et arbeidsmarked. Har litt familie her og litt på Vestlandet, men flest venner her. 
 

Har mange venner som har flyttet med partner til deres hjemplass, og ved skillsmisse sitter de fast et sted de ikke trives eller har familie og nettverk. Kjempetrist. 

Anonymkode: 22b82...474

[Ulrikke]

Bor på et sted ingen av oss er fra, men mor til mine stebarn er fra og hun flyttet tilbake dit etter skilsmissen. 45 minutter unna mitt hjemsted og mine foreldre. Svigerforeldre bor langt unna. En selvfølge at jeg flyttet dit barna var, synes jeg. 

Ikke et sted jeg ville kommet på å flytte til av meg selv tror jeg, men har nå bodd her i over 18 år og trives. 

[Energi-jenta]

On 7/24/2020 at 9:35 AM, AnonymBruker said:

1. Er du kvinne/mann?

2. Har dere bosatt dere på ditt hjemsted, eller den andres hjemsted? Eller et annet sted?

3. Hvorfor bor dere der dere bor? Var begge enige? trives begge?

Anonymkode: a1ad9...ebf

1. Er kvinne

2. Vi møttes under studiene ved mitt hjemsted og bodde der sammen i et par år før vi flyttet. Nå bor vi ved hans hjemsted på andre siden av landet.

3. Jeg foreslo å studere videre på andre siden av landet som var hans hjemsted da det var relevante studier for drømmejobben her. Fikk også drømmejobben her som jeg ikke ville fått der jeg kom fra. Før vi flyttet fortalte jeg mannen at han måtte være åpen for å flytte tilbake igjen dersom jeg ikke skulle trives. Heldigvis trivdes jeg og bor her fortsatt åtte år senere med mann og barn.
Nå skal det også nevnes at han har en fantastisk mor som elsker barn og har en familie som stiller veldig opp i forhold til barnepass og andre ting vi trenger. Mine foreldre er ikke særlig glad i barn, og det var en stor faktor til at jeg var villig til å flytte. Etter å opplevd hvor utrolig viktig det er å ha gode besteforeldre som stiller opp ville jeg gjort det samme om igjen om jeg kunne valgt på nytt. 

Endret 26. juli 2020 av Energi-jenta

[AnonymBruker]

Er kvinne. Vi bodde noen år på hans hjemplass, så noen år på min hjemplass, før vi slo oss ned i Oslo pga jobb. Oslo er 5++ timer unna begge våre hjemsteder, og vi er fra hver vår landsdel. 

Anonymkode: 33657...93e