Hvorfor hadde foreldre bedre tid og mer overskudd før?

[AnonymBruker]

Dagens foreldre er slitne. De har behov for avlastning fra barna sine, og helst endel egentid. Hvorfor har det blitt sånn? Hva er det som sliter folk ut? Jeg har en teori om at man kanskje samarbeider for dårlig, og er for lite strukturerte. Men det kan jo være andre ting som spiller inn. Alt er hvertfall veldig forskjellig fra da jeg vokste opp 🙄

Jeg er født på 60-tallet. Begge foreldre i full jobb. 3 mnd fødselspermisjon. Ingen av dem hadde tung fysisk jobb. Begge jobbet på kontor. Fritid var familietid. På ukedagene etter jobb samarbeidet de om å få unna det som skulle gjøres ute og inne, slik at begge kunne ha litt fri sammen. Det var faste dager for oppgaver. F.eks alltid husvask torsdager. Hørte aldri noe krangling om hvem som skulle gjøre hva. I helgene hadde de fri sammen med oss barna. Så fra fredag ettermiddag var det familietid. Masse helgeturer og uteliv. Begge prioriterte det, siden de satt på kontor hele uka. Og vi var ofte på tur med andre familier, så det kan ikke ha vært bare hos oss at man brukte helgene til hyggelige ting. De aller fleste kvinnene i omgangskretsen var i full jobb, så det handlet absolutt ikke om at en var hjemmeværende. 

Jeg klarte ikke å få til dette da jeg fikk barn. Prøvde, men har ikke hatt en mann som var interessert i å samarbeide så godt/ha faste rutiner. Helgene gikk alt for ofte med til å få unna ting vi ikke rakk på hverdagene. 

Er det mange av dere som klarer å sette av helgene til bare familiekos? Har inntrykk av at folk var flinkere før, men kanskje jeg tar feil? 

Anonymkode: 7c85c...c41

[exictence]

Tror du tar feil. Mange som var slitne eller ikke fikk det til, den gangen og.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dagens foreldre er slitne. De har behov for avlastning fra barna sine, og helst endel egentid. Hvorfor har det blitt sånn? Hva er det som sliter folk ut? Jeg har en teori om at man kanskje samarbeider for dårlig, og er for lite strukturerte. Men det kan jo være andre ting som spiller inn. Alt er hvertfall veldig forskjellig fra da jeg vokste opp 🙄

Jeg er født på 60-tallet. Begge foreldre i full jobb. 3 mnd fødselspermisjon. Ingen av dem hadde tung fysisk jobb. Begge jobbet på kontor. Fritid var familietid. På ukedagene etter jobb samarbeidet de om å få unna det som skulle gjøres ute og inne, slik at begge kunne ha litt fri sammen. Det var faste dager for oppgaver. F.eks alltid husvask torsdager. Hørte aldri noe krangling om hvem som skulle gjøre hva. I helgene hadde de fri sammen med oss barna. Så fra fredag ettermiddag var det familietid. Masse helgeturer og uteliv. Begge prioriterte det, siden de satt på kontor hele uka. Og vi var ofte på tur med andre familier, så det kan ikke ha vært bare hos oss at man brukte helgene til hyggelige ting. De aller fleste kvinnene i omgangskretsen var i full jobb, så det handlet absolutt ikke om at en var hjemmeværende. 

Jeg klarte ikke å få til dette da jeg fikk barn. Prøvde, men har ikke hatt en mann som var interessert i å samarbeide så godt/ha faste rutiner. Helgene gikk alt for ofte med til å få unna ting vi ikke rakk på hverdagene. 

Er det mange av dere som klarer å sette av helgene til bare familiekos? Har inntrykk av at folk var flinkere før, men kanskje jeg tar feil? 

Anonymkode: 7c85c...c41

Hvor ble barnet av når begge begynte å jobbe igjen etter tre måneder..? 

Anonymkode: 8880b...d8d

[AnonymBruker]

Leste for en stund siden en forskningsartikkel som sa at dagens foreldre i Norge bruker mer tid på barna sine enn tidligere foreldregenerasjoner. Mye på grunn av alle hjelpemidler vi har, som frigjør tid. Om jeg ikke husker feil.

Skal se om jeg finner den og linke 

Anonymkode: d8ea9...b8e

[AnonymBruker]

En vesentlig forskjell er det; man hadde ikke maset med sosiale medier, maset med å være tilgjengelig hele tiden, handle døgbet rundt, kese nyheter på mobil hele ettermiddagen, strebe etter å følge serier på Netflix etc.... I tillegg hadde ikke barne 2-3 aktiviteter etter jobb og skole, og det var heller ikke så mye krav til å stille opp på alt mulig. Dette psykiske stresser gjør at mange vlir trøtte og slitne - spesielt kvinner som legger seg for å prøve å sove med hodet fullt av tanker,  mens vi "skal bare" på mobilen. Ut over det, lever en enorm stor andel med brutte familiehjem, hvor barn og voksne skal omstille seg hver ukemed mine, dine og våre barn, mine, dine og våre besteforeldre, mine, dine og våre svigerforeldre osv osv. Skolene krever også mee, det er mer oppfølgning på alt. 

Jeg har ingen problem med å forstå dette

Anonymkode: e1c56...3a9

[AnonymBruker]

Min teori er at det i dag skjer mye mer både på og utenfor arbeidsplassen, vi blir bombaderte med inntrykk som må bearbeides, og at vi blir mer mentalt slitne enn fysisk slitne.

På 60- og 70-tallet var det ikke slik. Da ble folk mer fysisk slitne på grunn av hardere kroppsarbeid, men ble ikke mentalt slitne på samme måte, fordi det ikke var så mange visuelle og audiative inntrykk som måtte bearbeides.

Anonymkode: dc2b9...3d5

[AnonymBruker]

Du glorifiserer "gamle dager". Var enda værre før, da måtte kvinner ta hovedansvaret for det meste. De gjør jo det fortsatt da, mtp på at de fleste jobber + tar hovedansvaret for esteparten hjemme (organisering, det emosjonelle ansvaret, planlegging, smårydding, strukturering etc)

+ en del menn er (i min mening) litt vel for egoistiske med krav til tid til "guttetid" osv.

å få unger ER slitsomt, men heldigvis er det frivillig. Vi har fått en, og hadde mer enn nok med han når han var ung. Kona er kjempeflink, og jeg prøver å være like flink (selv om jeg er litt dårligere på det meste enn henne). Men prøver å gjøre opp med å trå til ekstra på ting jeg er god på.

Anonymkode: 42791...cf4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Min teori er at det i dag skjer mye mer både på og utenfor arbeidsplassen, vi blir bombaderte med inntrykk som må bearbeides, og at vi blir mer mentalt slitne enn fysisk slitne.

På 60- og 70-tallet var det ikke slik. Da ble folk mer fysisk slitne på grunn av hardere kroppsarbeid, men ble ikke mentalt slitne på samme måte, fordi det ikke var så mange visuelle og audiative inntrykk som måtte bearbeides.

Anonymkode: dc2b9...3d5

Enig! Og den formen for "slitenhet" var sunn Det er verre med det psykiske stresset som er nå

Anonymkode: e1c56...3a9

[AnonymBruker]

Jeg tror vi putter for mye inn i hverdagen nå. Mange handler hver dag i store mengder og det var langt færre aktiviteter for barn og voksne. Og dersom man som barn skulle noe så måtte man ofte komme seg dit selv. Nå blir barn kjørt på trening mens de voksne sitter og venter. Før måtte det sykles eller gåes. I tillegg tror jeg at ekstrem stillesitting, som mange praktiserer i dag, pga mobil- og datavaner, er veldig ugunstig for både kropp og sinn.

Anonymkode: b7595...99a

[Rosa Sitron]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor ble barnet av når begge begynte å jobbe igjen etter tre måneder..? 

Anonymkode: 8880b...d8d

Dagmamma, eller familie. Jeg er født på 80-tallet og hadde dagmamma fra 3 mnd. 

[Rosa Sitron]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Dagens foreldre er slitne. De har behov for avlastning fra barna sine, og helst endel egentid. Hvorfor har det blitt sånn? Hva er det som sliter folk ut? Jeg har en teori om at man kanskje samarbeider for dårlig, og er for lite strukturerte. Men det kan jo være andre ting som spiller inn. Alt er hvertfall veldig forskjellig fra da jeg vokste opp 🙄

Jeg er født på 60-tallet. Begge foreldre i full jobb. 3 mnd fødselspermisjon. Ingen av dem hadde tung fysisk jobb. Begge jobbet på kontor. Fritid var familietid. På ukedagene etter jobb samarbeidet de om å få unna det som skulle gjøres ute og inne, slik at begge kunne ha litt fri sammen. Det var faste dager for oppgaver. F.eks alltid husvask torsdager. Hørte aldri noe krangling om hvem som skulle gjøre hva. I helgene hadde de fri sammen med oss barna. Så fra fredag ettermiddag var det familietid. Masse helgeturer og uteliv. Begge prioriterte det, siden de satt på kontor hele uka. Og vi var ofte på tur med andre familier, så det kan ikke ha vært bare hos oss at man brukte helgene til hyggelige ting. De aller fleste kvinnene i omgangskretsen var i full jobb, så det handlet absolutt ikke om at en var hjemmeværende. 

Jeg klarte ikke å få til dette da jeg fikk barn. Prøvde, men har ikke hatt en mann som var interessert i å samarbeide så godt/ha faste rutiner. Helgene gikk alt for ofte med til å få unna ting vi ikke rakk på hverdagene. 

Er det mange av dere som klarer å sette av helgene til bare familiekos? Har inntrykk av at folk var flinkere før, men kanskje jeg tar feil? 

Anonymkode: 7c85c...c41

Er du sikker på at de ikke fikk avlastning av annen familie? Når jeg snakker med mine besteforeldre(som hadde barn på 60-tallet) er set tydelig at de fikk avlastning av familie og også samarbeidet mer med naboen. Og barna var mye mer alene. Og ingen krangel om husarbeid osv, det var konens jobb.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ble barnet av når begge begynte å jobbe igjen etter tre måneder..? 

Anonymkode: 8880b...d8d

TS her. Der jeg bodde var det vanlig at mødrene jobbet, og det var ikke barnehage der. Så de hadde dagmamma eller hushjelp. Vet at min mor fikk ammepauser fra jobb. Hun bodde veldig nært jobb. 

Anonymkode: 7c85c...c41

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig! Og den formen for "slitenhet" var sunn Det er verre med det psykiske stresset som er nå

Anonymkode: e1c56...3a9

Nettopp.

Jeg kan ta et lite eksempel, oppvask.

I dag har "alle" oppvaskmaskin, mens tidligere var dette en manuell oppgave.

I dag ryddes all oppvask inn i maskinen, den settes på, og frigjør tid til å gjøre andre ting, som for eksempel å sette på robotstøvsugeren, vaskemaskinen, tørketrommelen, mens en selv kan bytte sengetøy, brette sammen klær og rydde bort, rydde bort alle lekene som ligger strødd på barnerommet, tørke støvet som har lagt seg på stuen... kort sagt, være effektiv, få gjort mest mulig på minst mulig tid fordi barna skal kjøres til fotballtrening om 40 minutter.  Effektivt, men stressende!

Tidligere var oppvasken en kjedelig, men dog velkommen, pustepause.  Det var det du gjorde akkurat da, alt annet måtte vente.
Når du er ferdig med oppvasken er vaskemaskinen ferdig.  Da må vasken sentrifugeres, og henges opp.  Det krever også tilstedeværelse, akkurat som oppvasken gjorde. 

 

Anonymkode: dc2b9...3d5

[AnonymBruker]

Kvinnene hadde ikke jobb

mindre fabrikklaaga mat, mer rene rådvarer

mindre late foreldre som kjørte 500 meter til butikken

Anonymkode: 55138...0b3

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En vesentlig forskjell er det; man hadde ikke maset med sosiale medier, maset med å være tilgjengelig hele tiden, handle døgbet rundt, kese nyheter på mobil hele ettermiddagen, strebe etter å følge serier på Netflix etc.... I tillegg hadde ikke barne 2-3 aktiviteter etter jobb og skole, og det var heller ikke så mye krav til å stille opp på alt mulig. Dette psykiske stresser gjør at mange vlir trøtte og slitne - spesielt kvinner som legger seg for å prøve å sove med hodet fullt av tanker,  mens vi "skal bare" på mobilen. Ut over det, lever en enorm stor andel med brutte familiehjem, hvor barn og voksne skal omstille seg hver ukemed mine, dine og våre barn, mine, dine og våre besteforeldre, mine, dine og våre svigerforeldre osv osv. Skolene krever også mee, det er mer oppfølgning på alt. 

Jeg har ingen problem med å forstå dette

Anonymkode: e1c56...3a9

TS her. Ja, ingen tvil om at sosiale media stjeler tid. Jeg hadde mange fritidsaktiviteter, men det var lite krav til foteldre om oppfølging. Dessuten så byttet foreldre i nabolaget mitt på kjøring. En uke hver. Prøvde å få til samkjøring til aktiviteter for mine barn, men ingen ville. Så da lå vi i lang rekke i hver vår bil til fotball etc. 

Anonymkode: 7c85c...c41

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du glorifiserer "gamle dager". Var enda værre før, da måtte kvinner ta hovedansvaret for det meste. De gjør jo det fortsatt da, mtp på at de fleste jobber + tar hovedansvaret for esteparten hjemme (organisering, det emosjonelle ansvaret, planlegging, smårydding, strukturering etc)

+ en del menn er (i min mening) litt vel for egoistiske med krav til tid til "guttetid" osv.

å få unger ER slitsomt, men heldigvis er det frivillig. Vi har fått en, og hadde mer enn nok med han når han var ung. Kona er kjempeflink, og jeg prøver å være like flink (selv om jeg er litt dårligere på det meste enn henne). Men prøver å gjøre opp med å trå til ekstra på ting jeg er god på.

Anonymkode: 42791...cf4

TS her. Det var som sagt ikke sånn i min omgangskrets. Kvinnene jobbet, og man delte på oppgavene om ettermiddagen. De hadde helt vanlige jobber. Kontor, bank, post, sykehjem, lærere, egen forretning.... 

Anonymkode: 7c85c...c41

[AnonymBruker]

Selv om begge foreldrene dine jobbet heltid så var det desidert vanligst at mor enten var hjemmeværende eller jobbet deltid før. 

Anonymkode: 537a7...6de

[Rosa Sitron]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her. Ja, ingen tvil om at sosiale media stjeler tid. Jeg hadde mange fritidsaktiviteter, men det var lite krav til foteldre om oppfølging. Dessuten så byttet foreldre i nabolaget mitt på kjøring. En uke hver. Prøvde å få til samkjøring til aktiviteter for mine barn, men ingen ville. Så da lå vi i lang rekke i hver vår bil til fotball etc. 

Anonymkode: 7c85c...c41

Hadde du dette på 60-tallet? Ingen jeg kjenner født på 60-tallet hadde aktiviteter på samme måte som nå. De var heldige om de hadde 1 aktivitet. Fotball skjedde på løkka, ikke som aktivitet gjennom idretten. Så du må ha levd et annet liv enn de jeg kjenner på den alderen. Ikke at jeg tviler på deg altså, men jeg skjønner det var store forskjeller.

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dagens foreldre er slitne. De har behov for avlastning fra barna sine, og helst endel egentid. Hvorfor har det blitt sånn? Hva er det som sliter folk ut? Jeg har en teori om at man kanskje samarbeider for dårlig, og er for lite strukturerte. Men det kan jo være andre ting som spiller inn. Alt er hvertfall veldig forskjellig fra da jeg vokste opp 🙄

Jeg er født på 60-tallet. Begge foreldre i full jobb. 3 mnd fødselspermisjon. Ingen av dem hadde tung fysisk jobb. Begge jobbet på kontor. Fritid var familietid. På ukedagene etter jobb samarbeidet de om å få unna det som skulle gjøres ute og inne, slik at begge kunne ha litt fri sammen. Det var faste dager for oppgaver. F.eks alltid husvask torsdager. Hørte aldri noe krangling om hvem som skulle gjøre hva. I helgene hadde de fri sammen med oss barna. Så fra fredag ettermiddag var det familietid. Masse helgeturer og uteliv. Begge prioriterte det, siden de satt på kontor hele uka. Og vi var ofte på tur med andre familier, så det kan ikke ha vært bare hos oss at man brukte helgene til hyggelige ting. De aller fleste kvinnene i omgangskretsen var i full jobb, så det handlet absolutt ikke om at en var hjemmeværende. 

Jeg klarte ikke å få til dette da jeg fikk barn. Prøvde, men har ikke hatt en mann som var interessert i å samarbeide så godt/ha faste rutiner. Helgene gikk alt for ofte med til å få unna ting vi ikke rakk på hverdagene. 

Er det mange av dere som klarer å sette av helgene til bare familiekos? Har inntrykk av at folk var flinkere før, men kanskje jeg tar feil? 

Anonymkode: 7c85c...c41

Mitt synspunkt er litt kontroversielt, men jeg tror den generasjonen som får barn nå har hatt en rimelig selvsentrert oppvekst der foreldrene i stir grad har curlet for dem. Livet har vært på deres premisser ( ikke som på 70-tallet da vi fikk en nøkkel rundt halsen ig greide oss selv ). Det har skapt selvsentrerte mennesker som er svært opptatt av egne behov og «egentid». Slik samfunnet er nå er jo alt sentrert rundt barna og skal man være «gode foreldre» så snurrer livet rundt barna. Generasjonen som vokste opp med å være i sentrum, blir rett og slett utmattet når de ikke lenger er i sentrum selv. 

Ellers enig i det med sosiale medier og psykisk stress versus fysisk arbeid. 

Anonymkode: 419a9...b79

[tirben]

Jeg husker det ikke slik.  Jeg er også født på 60 tallet. Mor var  hjemmeværende, far jobbet veldig mye. Mor bakte brød og  lagde all mat fra bunnen. Hun lagde syltetøy på høsten,  lagde egen saft, og kjøpte gjerne inn en hel gris eller lam som alskens retter ble laget av.  Min far både jaktet og fisket, så vi var stort sett selvforsynte på alle vis.  Gensere, luer og votter ble strikket,  og husarbeidet var mer tungvint enn det er i dag. 

Vi barna var mest ute og lekte med andre barn. Skulle vi på fritidsaktiviteter,  måtte vi sykle,  gå eller sparke, vi ble aldri kjørt.  

Kan ikke huske at min far gjorde noe husarbeid. Vi var ikke så mye på tur i helger heller. På søndager ble det laget fin middag,  og da hadde vi alltid dessert. 

I sommerferien reiste vi gjerne på campingferie eller vi besøkte slektninger som bodde i andre deler av landet.  

Endret 25. juli 2020 av tirben