Jeg har blitt utestengt etter jeg fikk barn

[AnonymBruker]

Hei! Jeg håper jeg kan få noen synspunkter og tips her, for det er noe jeg har tenkt på og vært lei meg for en god stund nå. Jeg fikk baby for 8 mnd siden. Vi er en vennegjeng på fire hvor jeg er den eneste som nå har barn (og for så vidt er i nærheten av å få det). Jeg har alltid vært en VELDIG naturlig del av denne gjengen og egentlig den som har tatt mest initiativ og på mange måter blitt mest satt pris på, hvis det gir mening. 
 

De er veldig begeistret for babyen min og glad på mine vegne, men: plutselig har de begynt å ikke invitere meg med på ting. Dette være kvelder ut eller ferieturer. Jeg har nevnt det for de en gang tidligere, og da ble det framet som at de ville «skåne» meg eller at de følte seg dum for å spørre fordi jeg «selvfølgelig ikke kan». Jeg synes det er ekstremt kjipt at dette valget skal bli tatt for meg, og synes det å bli invitert og måtte si nei er 1000 ganger bedre enn å ikke bli inkludert fra starten av. Jeg har vært mye med selv om jeg har fått baby, var ute og spise middag med de første gang når baby var 6 uker og jeg er egentlig så og si med på alt (jeg blir invitert til og tar initiativ til selv) - men drar gjerne litt tidligere hjem. 
 

Som nevnt har jeg tidligere tatt det litt opp med de, men det ble da tolket som om at jeg ikke ville at de skulle være sammen uten meg - noe som over hodet ikke er tilfellet. 
 

Så hva skal jeg gjøre? Ta det opp med de igjen? Bare stå i det og bli med på det jeg blir invitert til? Finne meg nye venner? 
 

Håper på noen gode råd og synspunkt her.

Anonymkode: 91434...a4d

[AnonymBruker]

Kan det være du snakker litt for mye om babyen din? Det er nok ikke særlig interessant for så mange andre enn deg selv i lengden. Vi i gjengen vår har ei som har fått barn - hun har ikke snakket om annet siden. Kjenner jeg har blitt lei alle bildene og alt snakket om den.. Selvom verden hennes har endret seg har jo ikke vår det. Kan det være du snakker for mye om babyen din..? Håper uansett det ordner seg!

Anonymkode: dd406...202

[AnonymBruker]

Ja, en del ganger inviterer enkelte i gjengen ikke de med barn/dyr (og noen ganger ikke før alt annet er avtalt med resten). I de tilfellene orker jeg ikke forholde meg til at de kanskje vil si ja og dermed krever alt plutselig mer planlegging i stedet for at vi kan slenge oss rundt for noe spontant når som helst på dagen. Noen ganger går det også på automatikk å ikke invitere fordi jeg vet at det uansett blir et nei da jeg vet hva personen gjør den dagen. F.eks. Vil møtes om 20 min og personen bor 1t borte, det er sent på kvelden, ingen barnepass, skal på "voksen" hyttetur, og det passer ikke med barn. osv. 

Skjønner at du vil bli invitert, men det er jo ikke gjort av ondskap at de ikke inviterer på visse greier. Om du har en baby er jo du enda i fasen hvor det trengst mer oppfølging, og det er ikke noe særlig å ha med noen med baby på slep på det du nevner som er ferieturer og kvelder ut. Spesielt når de andre ikke har barn. Når babyfasen er ordentlig over er det noe helt annet siden de fleste er langt friere. Fortsetter dere jevnt kontakt utenom går det seg nok til om du også holder initiativ (både med og uten barn) oppe. Å være først ute som mor er ikke alltid det letteste. 

Anonymkode: 6c705...edc

[AnonymBruker]

Jeg tror du må innse at dette ikke kommer til å bli så mye bedre. Barn er uforutsigbare. Det kan oppstå noe akutt og du "kan ikke likevel". Eller at det er så mye annet som må tilrettelegges ("kan vi møtes når jr er opptatt med... istedet?"). De andre har ikke barn og de syns barn er upraktisk og masete. (Til de får dem selv.) For ikke å snakke om alt babysnakket, om bæsjing, soving, gulping og annet uinteressant. 

Hvorfor er dette aldri et problem for menn? 

Anonymkode: 3fb2b...f63

[AnonymBruker]

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Been there, done that. Noe av det verste, er når du oppdager via sosiale medier at de har møtt hverandre uten at du ble invitert. Det er sårt. Barnet ditt virker veldig lite fortsatt.

 

Et hett tips fra meg: Vær på offensiven, når barnehagen kommer til å ha påskelunsj, julefrokost, felles foreldremøter og så videre. Da MÅ du for din egen del være på offensiven sosialt sett, for å få det bedre i hverdagen, sosialt sett. Nå er du i en epoke i livet der du trenger venner med like forutsetninger som deg. Lykke til! ❤️   (Og om barnet ditt ikke har begynt i barnehage enda, så husk på dette til da.)

Anonymkode: 4bb4f...c1e

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen! For å presisere så prater jeg liiite om babyen, dette har jeg barselgruppen min til. Jeg vet det er lite interessant for andre i en helt annen situasjon, og jeg syneS også det er ubehagelig fordi de selv er så langt unna å få barn. I tillegg er det aldri snakk om å ta med baby på disse tingene. Jeg hadde aldri tatt han med på drinker eller middag med venner, da sover han hjemme mens papsen passer på.

Det jeg synes er så frustrerende og trist er at jeg ikke får anledning til å si nei fordi de tar valget på mine vegne. Og jeg skjønner ikke hvorfor. Og jeg blir skikkelig lei meg for det!

Anonymkode: 91434...a4d

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Been there, done that. Noe av det verste, er når du oppdager via sosiale medier at de har møtt hverandre uten at du ble invitert. Det er sårt. Barnet ditt virker veldig lite fortsatt.

 

Et hett tips fra meg: Vær på offensiven, når barnehagen kommer til å ha påskelunsj, julefrokost, felles foreldremøter og så videre. Da MÅ du for din egen del være på offensiven sosialt sett, for å få det bedre i hverdagen, sosialt sett. Nå er du i en epoke i livet der du trenger venner med like forutsetninger som deg. Lykke til! ❤️   (Og om barnet ditt ikke har begynt i barnehage enda, så husk på dette til da.)

Anonymkode: 4bb4f...c1e

Tusen takk for tips, jeg har også tenkt på dette at når jeg får flere arenaer hvor jeg kan treffe nye venner som er i samme situasjon så vil ting bedres for meg. Nå bor jeg i sentrum med så og si bare single venner. Både barnehage og når vi kjøper hus litt utenfor byen er milepæler jeg ser frem til mht dette!

Anonymkode: 91434...a4d

[AnonymBruker]

Du skal kunne si nei 1000 ganger og fortsatt forventer du bli invitert...det er ikke sånn ting fungerer, ingen gidder det særlig lenge.

Du kan vel si ja og la faren ha ansvaret, la ham være far for ungen.....?

Anonymkode: b0e0b...f37

[AnonymBruker]

Det florerer med sånne "vennene forsvant da jeg fikk barn tråder" i forumet, bare å søke så dukker det opp flere. Gjengangereårsaker;

- dere flytter vekk

- dere kan ikke gjøre noe uten barn

- barnet tar all oppmerksomhet så samtalen ikke eksisterer

- barnet bråker så mye at samtale er umulig

- du snakker kun om barn, bleier, amming og legging, selv om du ikke tror det

- spontanitet er ikke lenger mulig

- du takker nei til å så mye at folk ikke lenger gidder å invitere

Anonymkode: f60d1...fe1

[AnonymBruker]

Uansett om årsaken er barn, hund, kjæreste, sykdom eller jobb: Sier du nei gang på gang, vil folk slutte å spørre. Avvisning er slitsomt, og 'kanskje' er håpløst å forholde seg til i lengden. Etterhvert vil du falle helt utenfor om du holder på slik.

Skal du snu dette rundt, må du selv bli den som inviterer, og så faktisk stille opp (ikke plutselig avlyse pga. barn). Etter en tid vil de kanskje begynne å invitere deg igjen.

Anonymkode: af05d...88e

[AnonymBruker]

Jeg takker ikke mye nei heller... som nevnt i HI er jeg med på ganske mye, jeg er heldig med en samboer som mer enn gjerne sitter hjemme med baby og en baby som er likegyldig til om det er jeg eller pappaen som er der.

Mulig jeg ikke lengre eier selvinnsikt, men føler virkelig ikke at sjekker av på noen av de punktene. Jeg prater kun om baby når de spør og jeg tar bare med meg baby hvis de foreslår det. 

Føler jeg har gjort så mye for at vennedynamikken skal forbli uendret, men likevel så skjer dette... Og det jeg lurer mest på er egentlig: hva bør jeg gjøre for å få det bedre? Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: 91434...a4d

[AnonymBruker]

Kanskje de synes du e er blitt uinterressant etter du fikk barn?

Anonymkode: 4273b...9b4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uansett om årsaken er barn, hund, kjæreste, sykdom eller jobb: Sier du nei gang på gang, vil folk slutte å spørre. Avvisning er slitsomt, og 'kanskje' er håpløst å forholde seg til i lengden. Etterhvert vil du falle helt utenfor om du holder på slik.

Skal du snu dette rundt, må du selv bli den som inviterer, og så faktisk stille opp (ikke plutselig avlyse pga. barn). Etter en tid vil de kanskje begynne å invitere deg igjen.

Anonymkode: af05d...88e

Jeg har aldri sagt at jeg sier mye nei, jeg har heldigvis mulighet til å si ja til det meste. I tillegg tar jeg, som nevnt i HI, MYE initiativ.

Anonymkode: 91434...a4d

[AnonymBruker]

Hei!
Før jeg leste resten av det du skriver (utenom åpningsinnlegget), hadde jeg tenkt å foreslå "møt opp UTEN babyen din", og "IKKE snakk utelukkende om babyen din", men jeg ser jo nå at du passer på å unngå mye babysnakk og at du møter vennene dine uten å ta med ungen.
For mange mammaer er helt uforstående til at det er kjedelig at baby er med på venninnetreff, og skjønner slett ikke at de har snakka om baby når det i virkeligheten er det eneste de har prata om de siste 3 timene. Men det virker jo ikke som at du er sånn!

Jeg har vel egentlig bare et råd å gi, og det er å fortsette å ta initiativ til aktiviteter uten at mann og barn er med, og prøve å være "den gode gamle" i de stundene du er sammen med venninnene dine. Kanskje de er litt redde for at du har forandret deg også, uten at du egentlig har det. Det er mye fordommer mot folk med barn blant de barnløse, men også vice versa. Vi må bli flinkere til å se mennesket som seg selv, ikke bare som en "mor" eller som en "frivillig barnløs".
Skjønner uansett at dette er sårt, men det går alltids an å finne seg nye venner. Det er dessuten helt vanlig gjennom et langt liv.


 

Anonymkode: bd287...dde

[Gjest Gaea]

Hadde tatt en ny samtale/konfrontasjon med venninnene. Burde jo være mulig å kommunisere greit med gode venner man har hatt i årevis. Ser at du har tatt det opp, men jeg hadde tatt det opp igjen, og vært veldig tydelig på at det sårer, at du ikke forstår hvorfor, og at du kan være villig til å endre på noe om det er det som skal til (avhengig av årsak). Hadde ikke avsluttet samtalen før de helt konkret sa hvorfor de gjør slik de gjør - eller fått de til å forstå at det ikke er greit å gjøre sånt, om det ligger tankeløshet eller annet bak (som å tenke at det sikkert ikke passer, derfor ikke spørre). Det er jo bare en kjip og sår situasjon, som kan vare og vare, så jeg tenker det beste er å få en form for avklaring så fort som mulig. 

[AnonymBruker]

Mulig de synes det er ubehagelig at du har barn. Jeg føler iallefall det uten at jeg helt kan forklare hvorfor... 😞

Anonymkode: dd406...202

[AnonymBruker]

Huff. Jeg kjenner godt til dette. Jeg var den første i vennegjengen til å få barn, og de forsto ikke hvor mye planlegging som kreves med en liten baby. En del av de barnløse vennene mine har jeg mistet litt kontakt med. Vi er i helt forskjellige livssituasjoner og har ulike behov. Mitt tips til deg er å spørre dem rett ut, hvorfor du blir så sjeldent invitert. 

Anonymkode: 81799...4bf

[AnonymBruker]

Barn er kjedelig og slitsomt, noen ser jo på det som en trofe som skal vises frem. "SÅÅ stolt mor!!" Også er det gnål om ammetåka og gulping, bæsjing...bla bla.

Så, få deg noen venninner med barn som du kan gnåle med. Ikke forvent at andre skal orke å høre på det.

Anonymkode: 7fcbc...4a1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barn er kjedelig og slitsomt, noen ser jo på det som en trofe som skal vises frem. "SÅÅ stolt mor!!" Også er det gnål om ammetåka og gulping, bæsjing...bla bla.

Så, få deg noen venninner med barn som du kan gnåle med. Ikke forvent at andre skal orke å høre på det.

Anonymkode: 7fcbc...4a1

Vet du hva, jeg forstår godt hva du mener. Men som jeg har nevnt en million ganger nå så snakker jeg ikke om baby med mine babyløse venner med mindre de spør, og jeg tar aldri med baby når jeg er med de med mindre de selv foreslår det. Jeg er fullstendig klar over at det er mindre interessant for de å høre om avføringen til baby som i dag hadde hvite prikker i seg.

Anonymkode: 91434...a4d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff. Jeg kjenner godt til dette. Jeg var den første i vennegjengen til å få barn, og de forsto ikke hvor mye planlegging som kreves med en liten baby. En del av de barnløse vennene mine har jeg mistet litt kontakt med. Vi er i helt forskjellige livssituasjoner og har ulike behov. Mitt tips til deg er å spørre dem rett ut, hvorfor du blir så sjeldent invitert. 

Anonymkode: 81799...4bf

Har du fått noe venner da? Hvilke arena? Jeg elsker (de barnløse) vennene mine, og det sitter virkelig langt inne å kutte de ut eller å gli fra de. Men jeg har det heller ikke noe bra nå, så jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal gå frem...

Anonymkode: 91434...a4d