Erfaring med å bo landlig med barn? Alt av venner og aktiviteter krever bil

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med å bo landlig med barn? Det kan være fint og idyllisk i seg selv, med stor hage og tumleplass og mulighet for dyr.

Samtidig krever alt av vennebesøk, aktiviteter og skole kjøring til/fra. Avstandene er ikke så store, men det er landevei uten fortau og ikke trygt for barn å ferdes alene. De andre barna bor i typisk boligstrøk i gåavstand til skole. Jeg er redd barna er dømt til å havne utenfor sosialt, mens mannen har et forhold til denne eiendommen og ser bare fordeler med å bo landlig. 

Noen med erfaringer å dele? Opplever dere at fordelene med god plass og landlige omgivelser oppveie ulempene med å måtte kjøre overalt og sosiale utfordringer? 

 

Anonymkode: 21123...642

[Sizz-]

Alt er bedre med å bo på landet om man prioriterer barnas oppvekst og trygghet fremfor venner og bylivet. Jeg har bare gode erfaringer med det og hadde flyttet tilbake tvert om jeg kunne

[AnonymBruker]

Det krever mye av dere foreldre! Vi bor landlig sånn som du beskriver og jeg kjører mye for at barnet skal være med venner, fotball, ballbingen osv. Jeg er vokst opp sånn selv og visste at jeg måtte legge inn et ekstra gir for å passe på at barna ikke falt utenfor. Vi skal snart flytte og da blir det i boligfelt, fordi barna har behov for det! Dog et det jo fordeler med å bo sånn, men også ulemper...

Anonymkode: 124f1...c11

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp slik og havnet litt utenfor sosialt. Men hadde egentlig alltid venner på skolen da. Husker somrene kunne bli ensomme og det var gøy å besøke søskenbarna som bodde i boligfelt. Jeg har selv valgt å bo i en gate med masse barn etter jeg selv ble mamma og ser hvor mye barna koser seg med vennene her. 

Anonymkode: 4d60e...3d2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sizz- skrev:

Alt er bedre med å bo på landet om man prioriterer barnas oppvekst og trygghet fremfor venner og bylivet. Jeg har bare gode erfaringer med det og hadde flyttet tilbake tvert om jeg kunne

Det er trygt her i gata vi bor. Barnefamilier på rekke og rad. Vi bor heller ikke i byen.

Anonymkode: 4d60e...3d2

[AnonymBruker]

Går fint, man trenger ikke mange venner eller delta på alt. Man får jo venner på skolen man henger med på fritiden av og til  Som man igjen ser hver dag man-fredag. Så null problem.

Bare unngå å bli den som skal delta på alt, noen er helt ekstreme der. Sliter seg ut.

Lære seg å gjøre ingenting er viktig.

Anonymkode: 84191...34b

[AnonymBruker]

Vi har bodd sånn, men opplevde at ungene på fritiden falt litt utenfor sosialt. De har organiserte aktiviteter, men det å sykle på besøk, få venner på besøk, leke ute i gata, spontane aktiviteter osv. gikk de glipp av. Alt måtte avtales og planlegges. Så vi flytta nærmere bygda og skolen. 

Anonymkode: 4d20e...df0

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst på småbruk, med 3 km grusvei uten trafikk til alle venner. Vil ikke anbefale det, da andre leker sammen tilfeldig i gata mens jeg måtte ha en avtale for å leke med noen, da ingen gadd å risikere 6 km bomtur dersom jeg ikke var hjemme/ikke kunne leke. 
 

Det bodde noen barn litt lenger borte, der det ikke var utrafikkert grusvei men kun vei uten gangfelt og med mye trafikk, og «ingen» lekte med de... Det ble for mye styr da vi alle var gamle nok til å organisere lek selv, men å leke med disse innebar å spørre foreldre om kjøring osv. Så jeg ville absolutt ikke anbefalt det!

Anonymkode: 3967b...2aa

[Gjest Forumhei]

Vi bor landlig med butikken, skolen, idrettshallen, alt ligger 2 min unna, fortau hele veien , så ungene fikser seg selv mens pappa trener💪, eller koser seg litt ekstra med mamma😉

[AnonymBruker]

Vi bor ca 8 km fra nærmeste barnefamilie, men de har mye eldre barn enn oss, og ca 25 km fra barnehage og der det bor jevnaldrende barn. Vi har bare ett barn nå, men prøver allerede på nummer to for å forhåpentligvis få to tette slik at de har noen å leke med. 

Anonymkode: bc666...489

[AnonymBruker]

Vokste opp landlig med bussreise til skoeln. Falt utenfor det sosiale, absolutt. Foreldrene til de andre barna orket ikke å kjøre/hente hos oss. Det var visst for langt i hverdagen🤷🏻‍♀️

Anonymkode: d705c...3d6

[Dupers]

Det er jo perfekt! 

Jeg vokste opp på bygda. I lange oppoverbakker uansett hvilken retning jeg skulle. Ja det va litt kjøring på foreldrene mine de første åra, men fra jeg var 7 sykla jeg til vennene mine som bodde opp til 5km unna. Det var ikke fortau, og vi lærte oss å respektere trafikken (noe vennene mine som er vokst opp i by absolutt ikke gjør!) vi hadde også felleskap i klasse og nabolag. Vi var ikke bare venner med de som var +- like gamle, men alle kjente hverandre og jeg kunne spille fotball med nermeste nabo som var 5 år eldre enn meg, og hoppe på trampoline til de med barn som var 3 år yngre enn meg. Bygda har et eget fellesskap, og det eneste som kan føre til at barna faller utenfor er om du ikke engasjerer deg i grenda der dere bor. 

[AnonymBruker]

Deilig og fredelig, frisk luft og andre aktiviteter. Mye lettere å velge vekk uheldige omgangsvenner for barna. Ungene kan ikke "henge" i sentrum fra ung alder.

Anonymkode: c760a...4f7

[AnonymBruker]

Vi bor slik, og skal på visning på et hus som ligger litt mer sentralt neste uke. Det er delvis fordi både mannen og jeg har vokst opp på steder hvor det bare var å gå ut i nabolaget og møte venner på samme alder, og ønsker at barna også skal ha det slik (samt at det blir mer lettvint for oss når det er lettvint for dem å være sosiale med jevnaldrende). Og delvis fordi det er høy fartsgrense, uoversiktlig og ingen gang- og sykkelsti på veien som går forbi oss. 

Det eldste barnet vårt er 2,5, så vi har ikke så mye erfaring med å bo landlig med barn enda. Men allerede nå kjenner vi at ulempene blir større enn fordelene for vår del. Hadde det ikke vært for veien, hadde vi imidlertid vært en del mer positive til å bli boende. 

Anonymkode: 34d69...e19

[AnonymBruker]

Kjøp sykkel til ungene. Fåes kjøpt rimelig på loppis, Finn eller på auksjon. 

Anonymkode: 71c25...057

[AnonymBruker]

Det spørs nok hvor landlig det er. Jeg har vokst opp på landet, men skole, venner og alt annet var i sykkelavstand, så jeg sykla mye. (Bodde på boligfelt) Måtte krysse hovedvei for å komme frem til gang/sykkelsti, men sykla ikke de første årene på barneskolen da. Og flere av vennene bodde langs små grusveier som ikke var særlig trafikkerte. Vi bor i boligfelt nå og, landlig og trygt område, med mange barnefamilier som nærmeste naboer, og en fin lekeplass rett ved. Passer ypperlig for barnet vårt på 5. Den dagen han skal sykle til skolen så er det gangvei helt frem og trenger ikke krysse bilvei. 
 

Har slektninger som bor enda mer landlig, og der er det mer utrygt igjen syns jeg. De må nok være mer sjåfører, da det ikke fins gangstier, og det ikke bor flere akkurat der de bor. 80-sone like ved, så barnet kan ikke sykle alene til skolen langs den veien. 

Anonymkode: aa2d6...68c

[AnonymBruker]

Vi bor på småbruk, et par km fra by og boligfelt, trafikkert vei og ikke gang/sykkelvei. 

Klart ungene iblant savner muligheten til å gå på/få besøk spontant eller sykle til skolen, men opplever absolutt ikke at de faller utenfor.

Vi har alltid hatt åpne dører og alle barnas venner er mye her. Nå som de er større avtaler de jo selv. Skal sies at vi alltid har vært på tilbudssiden i fht å svippe dem hit og dit, og hente og kjøre hjem andres barn også, samt overnatting.

Er man engasjert i foreldregruppa og snakker sammen er det ofte også muligheter for samkjøring til aktiviteter.
Det krever mye logistikk og er travle ettermiddager, men vil heller ha det sånn med mye større hus og eiendom enn dyrere og trangere med naboer på alle kanter.

Og jeg synes det er en fordel å vite hvor ungene er, hvem de er sammen med og unngå at de henger i byen og på senteret. 😁

Anonymkode: bcf8d...df9

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt jævlig å bo på landet på en måte.. Skulle ønske noen fortalte meg det før vi flyttet dit.. Jeg klarte ikke å se for meg hvordan det ville bli med barn der.. Skulle vært noen som sa fra.. Samtidig er det jo godt å ikke ha folk på alle kanter hele tiden. Men gråter inni meg når jeg er på besøk til folk i boligfelt osv. og de forteller om alle barna som leker. 😪 Og mannen vil ikke ha nr to heller, så jeg vet da faen. Er så låst.. Har ikke noe i mot å kjøre, men det er så kjipt at det meste må planlegges.. Er som noen over skrev.. At ingen gidder å kjøre bomtur.. 

Samtidig så gir ab over meg her litt håp da.. Men jeg har mest lyst til å flytte.. Selv om huset er nydelig og lufta er god. 

Anonymkode: ed9a8...50e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har erfaring med å bo landlig med barn? Det kan være fint og idyllisk i seg selv, med stor hage og tumleplass og mulighet for dyr.

Samtidig krever alt av vennebesøk, aktiviteter og skole kjøring til/fra. Avstandene er ikke så store, men det er landevei uten fortau og ikke trygt for barn å ferdes alene. De andre barna bor i typisk boligstrøk i gåavstand til skole. Jeg er redd barna er dømt til å havne utenfor sosialt, mens mannen har et forhold til denne eiendommen og ser bare fordeler med å bo landlig. 

Noen med erfaringer å dele? Opplever dere at fordelene med god plass og landlige omgivelser oppveie ulempene med å måtte kjøre overalt og sosiale utfordringer? 

 

Anonymkode: 21123...642

Vi bor slik, bare fem minutters kjøring til alt av aktiviteter og det går skolebuss frem og tilbake og vi stortrives. Klart, det hadde vært en fordel for barna med venner i nabohuset men vi får så mye igjen for å bo her vi gjør. 

Anonymkode: 02cb3...c57

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi bor slik, bare fem minutters kjøring til alt av aktiviteter og det går skolebuss frem og tilbake og vi stortrives. Klart, det hadde vært en fordel for barna med venner i nabohuset men vi får så mye igjen for å bo her vi gjør. 

Anonymkode: 02cb3...c57

Hva er det dere får igjen da? Hilsen ei som bor på landet.. 

Anonymkode: ed9a8...50e