Hva gjør jeg? Flytting med barn, delt bosted

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har skilt oss . Vi har 2 barn sammen og jeg har ett barn fra før. Vi har bodd på hans hjemplass og nå sliter dette på meg enormt. Jeg har lite nettverk her og jeg savner familie mm. Forholdet vårt var turbulent og jeg har vært sykemeldt 3 måneder som følge av stresset jeg gjennomgikk. 

Jeg vet ikke om jeg klarer fortsette bo her og være så ensom, jeg sliter. Mitt eldste barn får jeg med meg, men jeg kan stå i fare for å måtte reise fra de to minste med tanke på at vi har delt bosted. Er det noen andre som har gjort det samme? Hvordan løste dere situasjonen? Jeg er helt rådvill og vet ikke hva jeg skal gjøre. 

 

Anonymkode: 5340a...56e

[AnonymBruker]

Er det snakk om store avstander?

Anonymkode: 3dc1f...76c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det snakk om store avstander?

Anonymkode: 3dc1f...76c

Ja. Det er det

Anonymkode: 5340a...56e

[Gjest WhisperingWind]

Du må regne med at barna blir igjen og at du mister kontakten med dem... 

[AnonymBruker]

Tenker at når dere valgte å bosette dere der og få barn så tok dere også valget om å være der til minst vgs-alder for barna om det skulle bli brudd. Vil du flytte nå og begge er kompetente foreldre må du forberede deg på å ha de annenhver helg eller en sjelden helg + ferier. En drar ikke barna ut av miljøet de har det bra i og har vokst opp i. 

Anonymkode: d8e33...7f8

[AnonymBruker]

Jeg ville blitt værende på stedet, og satset på at ting vil føles bedre på sikt når skilsmissen og det emosjonelle kaoset har roet seg. Akkurat nå assosierer du kun stedet med et havarert ekteskap og dårlig forhold, det kan forandre seg. Finn deg et eget, koselig hus/leilighet som du kan forme helt selv, gjerne i grei avstand til eksen, trenger ikke bo kloss oppi hverandre selv om dere er i samme kommune. Lag en hverdag som er din egen.

Jeg skjønner at du savner ditt eget hjemsted, men ting er som de er, og jeg tror du vil oppdage at det er langt verre å være skilt fra sine egne barn enn fra øvrig slekt. Det er barna du skal dele mesteparten av tida med, og ha et bånd til hele ditt liv. La dem beholde både mamma og pappa, uten å bli forlatt eller revet vekk. Så flytter du om noen år. Når alle barna har nådd vgs-alder og er temmelig selvdrevne så er det innafor å flytte på seg.

Anonymkode: df0a0...76a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville blitt værende på stedet, og satset på at ting vil føles bedre på sikt når skilsmissen og det emosjonelle kaoset har roet seg. Akkurat nå assosierer du kun stedet med et havarert ekteskap og dårlig forhold, det kan forandre seg. Finn deg et eget, koselig hus/leilighet som du kan forme helt selv, gjerne i grei avstand til eksen, trenger ikke bo kloss oppi hverandre selv om dere er i samme kommune. Lag en hverdag som er din egen.

Jeg skjønner at du savner ditt eget hjemsted, men ting er som de er, og jeg tror du vil oppdage at det er langt verre å være skilt fra sine egne barn enn fra øvrig slekt. Det er barna du skal dele mesteparten av tida med, og ha et bånd til hele ditt liv. La dem beholde både mamma og pappa, uten å bli forlatt eller revet vekk. Så flytter du om noen år. Når alle barna har nådd vgs-alder og er temmelig selvdrevne så er det innafor å flytte på seg.

Anonymkode: df0a0...76a

Barnet er kun 2 år. 

Anonymkode: 5340a...56e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Barnet er kun 2 år. 

Anonymkode: 5340a...56e

Barna * 

Anonymkode: 5340a...56e

[GammelKaktus]

Da må du bare bli værende, det er det som er ulempen hvis man flytter til den enes hjemsted, da er man stuck om det tar slutt.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Da må du bare bli værende, det er det som er ulempen hvis man flytter til den enes hjemsted, da er man stuck om det tar slutt.

Det er ikke sikkert jeg kan bli boende, uansett om jeg ønsker. 

Anonymkode: 5340a...56e

[GammelKaktus]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sikkert jeg kan bli boende, uansett om jeg ønsker. 

Anonymkode: 5340a...56e

Hvorfor ikke? Ingen andre enn deg som bestemmer det.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er kun 2 år. 

Anonymkode: 5340a...56e

OK. Men hva mener du selv er riktig her da? Flytte fra din egen 2-åring, for å bo nærmere dine gamle foreldre? Vil ikke det flerre opp hjertet hos en mamma? Barna er din nærmeste familie, og du er voksen med stort ansvar. Jeg synes du skal gjøre et realt forsøk på å finne en slags trivsel der du er. Finn deg et nytt hus, finn deg en ny jobb om det hjelper, flytt gjerne en halvtime bort, men hold deg innenfor en radius hvor du ikke mister barna dine.

Anonymkode: df0a0...76a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, FrøkenMånestråle skrev:

Hvorfor ikke? Ingen andre enn deg som bestemmer det.

Av forskjellige grunner jeg ikke utleverer her. 

Anonymkode: 5340a...56e

[GammelKaktus]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Av forskjellige grunner jeg ikke utleverer her. 

Anonymkode: 5340a...56e

Skjønner det. Men vil du reise fra barna dine? For det er vel det du må om du ikke for de med deg, og ikke kan bli av uante årsaker.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

OK. Men hva mener du selv er riktig her da? Flytte fra din egen 2-åring, for å bo nærmere dine gamle foreldre? Vil ikke det flerre opp hjertet hos en mamma? Barna er din nærmeste familie, og du er voksen med stort ansvar. Jeg synes du skal gjøre et realt forsøk på å finne en slags trivsel der du er. Finn deg et nytt hus, finn deg en ny jobb om det hjelper, flytt gjerne en halvtime bort, men hold deg innenfor en radius hvor du ikke mister barna dine.

Anonymkode: df0a0...76a

Hvem har sagt jeg har gamle foreldre? Jeg har en enormt stor familie og unge foreldre. Kan gi barna en mye bedre barndom der enn jeg kan gi de her. Vi har ingen. 

Anonymkode: 5340a...56e

[AnonymBruker]

Er han ikke god / snill type person? Om ikke så hadde jeg faktisk pakka og dratt på ferie til familie. Og så roa ned der..Så ta kampen videre. Han kan flytte etter. Barna trenger at du har det bra, spesielt om far ikke er helt god i nøtta.

Anonymkode: e64ce...af7

[AnonymBruker]

Barnet har far sin familie, så de får nok en fin barndom selv om du prioriterer barnet vekk (Jeg tror ikke du har tvillinger). 

Anonymkode: 90e11...3f5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er han ikke god / snill type person? Om ikke så hadde jeg faktisk pakka og dratt på ferie til familie. Og så roa ned der..Så ta kampen videre. Han kan flytte etter. Barna trenger at du har det bra, spesielt om far ikke er helt god i nøtta.

Anonymkode: e64ce...af7

I følge mor ja. Men, tenk om det faktisk er mor som ikke er helt god i nøtten? 

Anonymkode: 90e11...3f5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Skjønner det. Men vil du reise fra barna dine? For det er vel det du må om du ikke for de med deg, og ikke kan bli av uante årsaker.

synes det virker som faren her ikke er helt bra. Det finnes menn som er emosjonelt misbrukende eller fysisk misbrukende. Kan være det er noe slikt siden TS ikke vil dele!!

Anonymkode: e64ce...af7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Skjønner det. Men vil du reise fra barna dine? For det er vel det du må om du ikke for de med deg, og ikke kan bli av uante årsaker.

Selvsagt vil jeg ikke det,men hva skal jeg gjøre om jeg må? Hva med foreldre som må flytte for å ta utdanning? Skal de ikke gjøre det fordi de må bli værende på hjemplassen til far?

Anonymkode: 5340a...56e