Vektnedgang og kommentarer, hva svarer du?

[AnonymBruker]

Det er jo helt teit, men dette er noe jeg gruer meg til. Jeg er på vei til en god vektnedgang og jeg kvier meg for kommentarene. Jeg har alltid vært stor og jeg har massemasse å ta av, så det kommer til å synes. Oppmerksomhet rundt vekt synes jeg er utrolig styrete og kleint. 

Kommenterer folk masse? Hva svarer du?

Anonymkode: 2bb32...3eb

[addict]

Jeg har gått ned 30 kilo ca nå, har tatt bukplastikk og kom tilbake på jobb nå fort første gang på 4 mnd pga korona. Ingen har sett meg som normalvektig før, og ihvertfall ikke med flat mage. 

 

Jeg har fått veldig mange kommentarer. Noen sier oi har du slanket deg og da svarer jeg ja det ble noen kilo. Noen sier at jeg ser bra ut og da sier jeg takk. Jeg smiler og er hyggelig og tar imot komplimentene 😊 inviterer ikke til videre diskusjon hvis ingen spør da 😊

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo helt teit, men dette er noe jeg gruer meg til. Jeg er på vei til en god vektnedgang og jeg kvier meg for kommentarene. Jeg har alltid vært stor og jeg har massemasse å ta av, så det kommer til å synes. Oppmerksomhet rundt vekt synes jeg er utrolig styrete og kleint. 

Kommenterer folk masse? Hva svarer du?

Anonymkode: 2bb32...3eb

Jeg var sånn selv ville at det skulle være hemmelig, men har funnet ut at det er faktisk like greit å være åpen om det. 

Jeg har ikke vært veldig overvektig, men gikk ned såppas at alle kommenterte det. Første gangene kleint, jeg hater oppmerksomhet, men så ble det bare å ta til seg og stråle. Si takk. Ble mye fokus på det en stund, hvordan har du gjort det, har du tips, så flink du har vært og så videre. De fleste kommentarer er støttende og beundrende. Hvordan har du klart det, for en viljestyrke og så videre. De fleste vil en godt! 

Det beste, men verste er at nå etter ferien så la jeg på meg igjen noen kilo. Og siden jeg har vært så åpen så lurer folk på hvordan har det gått i ferien da.....? Og det gikk jo dritt, men da har jeg funnet ut at da sier jeg det. "Nei det gikk ikke så bra, blir helt jojo av dette her. Sliter med å stabilisere. Mat er så godt!!" Og så sier jeg at jeg jobber med saken. Og tenk det, de fleste ser ikke ned på meg av den grunn. De ønsker å støtte meg. Jeg stresser jo med at andre kommer til å se at jeg har gått opp igjen også, så får jo på en måte motivasjon til å gå ned igjen. Så nå jobber jeg med å gå ned de kiloene igjen istedet for å vente til det blir 20 kilo jeg må ned. 

Et generelt råd når det gjelder de fleste  utfordringer er at det blir jækla mye lettere når en er åpen om dem. 

Anonymkode: 1b56e...43c

[AnonymBruker]

Og om du absolutt ikke bil snakke om det så si at du ikke ønsker oppmerksomhet rundt det. 

Anonymkode: 1b56e...43c

[AnonymBruker]

Jeg kommenterer aldri vekta til noen, om de har gått opp eller ned. Mange er som meg, så er ikke sikkert du får så mange kommentarer  

Anonymkode: 32f22...596

[AnonymBruker]

Tror du overdriver betydningen. Føler du deg uthvilt er det helt greit. Folk trenger ulik mengde søvn. 

Anonymkode: 93ce8...b8b

[AnonymBruker]

Jeg syns også det var litt kleint i begynnelsen med kommentarene om vektnedgangen min, men nå setter jeg pris på det. Jeg ser at folk jeg ikke har sett på en stund nærmest lyser opp og kommer med et impulsivt kompliment som bare er velment, men gjerne ikke gjennomtenkt. Takker og smiler og snakker om noe annet. 

Anonymkode: ca23a...34f

[AnonymBruker]

Fikk kommentarer på jobb om at jeg så bra ut etter å ha gått ned 9 kg. Var ikke veldig overvektig akkurat, men akkurat nok til at dette gjorde susen

Nå har jeg normalvekt og ønsker å gå ned ytterligere 6 kg for å komme på min ønskevekt. Mamma reagerer veldig negativt på vektnedgangen og prater som om jeg skulle vært syk. Det synes jeg er slitsomt...

Spiser ikke godteri, trener regelmessig og har realistisk mål om å kunne nå målet mitt ila det neste halve året. Har et generelt bra kosthold nå, men ila ferien har det blitt litt vin og kanskje litt for store matporsjoner, slik at jeg kun har opprettholdt vekta og ikke gått mer ned. Så lenge jeg ikke går opp og skjønner hvorfor jeg ikke går ned er det greit for meg Føler jeg har kontroll. Mamma oppfører seg derimot som om jeg skulle ha anoreksi, kun fordi jeg ikke vil ha kake e.l. til hver eneste kaffekopp Er voksen med barn selv, uten spiseforstyrrelser 😄

Anonymkode: 3b4e4...c33