9åring som er opphengt/ redd for brann

[AnonymBruker]

Hei ! 

9.åringene min har det siste året blitt helt opphengt i brann , altså redd for det. Hun lager seg fantasier om at det brenner/ kan begynne å brenne overalt..

Hvis hun f.eks ser noe som er bråtebrann et stykke unna kan hun insistere på at det brenner i et hus eller bil og at det er mange som dør. Jeg prøver å forlate og trygge , men det hjelper ikke,  fordi hun har hengt seg helt opp. Det ender med at jeg må kjøre ditt sammen men henne og vise henne.

Om natta våkner hun flere ganger og roper på meg,  fordi hun er redd for at det skal brenne og drømmer om det. Jeg har en under året som jeg også står opp med mye om natta,  så kjenner at tålmodigheten min om natta ikke er den beste.. Og at jeg nesten blir litt irritert. 

Hun vil også Google brann og hvor det har brent i Norge hver dag...

Det har ikke brent hos oss, eller noen vi kjenner. Vi ser ikke på nyheter eller annet når hun er våken sånn at hun kan ha sett det på TV. Så skjønner ikke hvor det kommer fra. Jeg prøver å forklare,  si hva hun skal gjøre dersom det er brann- for å trygge,  si at det er svært sjeldent det brenner,  sier til henne hva vi gjør for at det ikke skal bli brann osv. Men ingenting hjelper.. 

Det er vel ikke vanlig å bli så opphengt?

Noen som har opplevd noe lignende,  eller har noen råd? 

Anonymkode: c1f71...a4b

[Gjest Tamsi]

Kanskje dere kan få snakke med noen på en lokal brannstasjon eller få en liten omvisning om du sender en mail? Vet ikke om de gjør sånt eller har tid, men det skader vel ikke å prøve. Så kan hun få betryggende ord fra noen som definitivt kan litt om brann, og se litt "backstage" hva slags hjelpemidler de har. 

[Scoops]

Jeg hadde samme problemet her når min var ca samme alder ,veldig slitsomt både for meg og han når det holdt på,men etter noen måneder gikk det over av seg selv. Vi snakket mye om det,hadde litt brannøvelser hjemme og vurderte tilslutt og kontakte brannvesenet men da roet det seg av seg selv

[Blingblingtahei]

Kjør brannøvelser hjemme hvor dere viser hvor hun skal komme seg ut og ha en møteplass hvor dere skal møtes i tilfellet brann. Forklar at hun ikke skal vike fra møteplassen slik at dere finner henne. Også gjør dere litt sport ut av det, la henne være på rommet også utløs brannalarmen mens en er på rommet med henne og tar tiden på henne hvor lang tid hun bruker på å komme seg ut, evt dropp å utløs brannalarmen sånn at dere ikke skremmer vett av babyen 😅 men eldste bør ha hørt en brannalarm før slik at hun vet hva hun skal reagere på. Kjør øvelsen flere ganger slik at hun blir helt trygg på hva hun skal gjøre. Det var eneste som funket på min sønn, han har i tillegg en far som er brannmann men eneste som hjalp var øvelser. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei ! 

9.åringene min har det siste året blitt helt opphengt i brann , altså redd for det. Hun lager seg fantasier om at det brenner/ kan begynne å brenne overalt..

Hvis hun f.eks ser noe som er bråtebrann et stykke unna kan hun insistere på at det brenner i et hus eller bil og at det er mange som dør. Jeg prøver å forlate og trygge , men det hjelper ikke,  fordi hun har hengt seg helt opp. Det ender med at jeg må kjøre ditt sammen men henne og vise henne.

Om natta våkner hun flere ganger og roper på meg,  fordi hun er redd for at det skal brenne og drømmer om det. Jeg har en under året som jeg også står opp med mye om natta,  så kjenner at tålmodigheten min om natta ikke er den beste.. Og at jeg nesten blir litt irritert. 

Hun vil også Google brann og hvor det har brent i Norge hver dag...

Det har ikke brent hos oss, eller noen vi kjenner. Vi ser ikke på nyheter eller annet når hun er våken sånn at hun kan ha sett det på TV. Så skjønner ikke hvor det kommer fra. Jeg prøver å forklare,  si hva hun skal gjøre dersom det er brann- for å trygge,  si at det er svært sjeldent det brenner,  sier til henne hva vi gjør for at det ikke skal bli brann osv. Men ingenting hjelper.. 

Det er vel ikke vanlig å bli så opphengt?

Noen som har opplevd noe lignende,  eller har noen råd? 

Anonymkode: c1f71...a4b

Hørte naboen hadde samme greie med sin på 11 eller deromkring. Så antar det er ganske vanlig med en slik fase jeg.
De gjorde ekstra brannverntiltak, uansett fornuftig. Kjøpt brannstige og viser hvordan man kommer seg ut etc. Lite annet man kan gjøre enn å prøve å gi de kontroll på noe de ikke har kontroll over. Endel kjører brannøvelser på dagtid, så ungene er kjent med lyden, hva de skal gjøre osv. En VELDIG god ide uansett egentlig.

Tror ikke man trenger å plukke det fra tv når man er 9 altså. Man klarer da å koble at ting kan ta fyr, man har fått beskjed fra man var 1 år om hvor farlig det er med varme og ild etc, og når man er så stor kobler man fint at huset kan brenne ned - helt uten å ha sett det på tv. Problemet er at de feilkobler litt pga manglende kunnskap og forståelse. De forstår ikke at ikke hva som helst kan ta fyr når som helst på en måte. At en brann krever både gnist, oksygen og brennbart materiale - det er vel mulig å prøve å forklare - for å vise at det skal litt til for at det blir en brann. Har også hørt at man bør forklare sannsynlighet visuelt for barneskolebarn. Typ med erter, av hunder erter så er kanskje sjansen for at deres hun skal brenne bare 1/2 ert. Slik gjør sannsylighet mye mer håndterlig, iaf når man ligger redd og skal sove om kvelden f.eks. Bilder i hodet er til mye hjelp.

Anonymkode: 9c238...644

[tangent]

Brannøvelser er veldig lurt og kan være med på å gi en følelse av at man har kontroll. Hun må vite hvordan hun kommer seg ut og hvordan hun skal varsle brannvesen. Gi henne også en rolle i å jevnlig sjekke brannvarslere f.eks. Ikke hver uke, men si at dere kan sjekke brannvarslere fire ganger i året eller noe. Vis at dere gjør fornuftige tiltak som å ta ut kontakten til vannkokeren når den ikke er i bruk etc. Mest sannsynlig er det en fase, men hvis det varer veldig lenge kan det være greit å tenke på om hun bør snakke med noen, i tilfelle det er et uttrykk for angst eller noe annet hun strever med. 

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg var livredd for brann i den alderen. Drømte om det, drømte at mamma og pappa døde i brann eller at huset vårt brant ned når vi var på hytta. Var virkelig livredd. Kan tydelig se for meg drømmene enda (37 år nå). 
Hjalp ikke at nabobutikken til der mamma hadde brannskadesalg. 
 

Er nok en fase, men jeg aner ikke hva som kan hjelpe. 

Anonymkode: 3b402...20f

[AnonymBruker]

Jeg var sånn som barn helt fra 6 års alder, pappa var desperat for å få meg til å slutte så han ringte en synsk dame (altså jeg var 6 så kunne vel vært hvem som helst bare jeg ikke kjente personen), som sa at hun lovet at det ikke ville brenne hos meg så lenge jeg passet på at komfyren var slått av før jeg la meg eller dro noe sted. Jeg roet meg etter det og skjekket den så klart. Men i 5 klasse var jeg på skolen og står utenfor skolen med en veninne da d plutselig smeller bak oss, der eksploderer en 4 mannsbolig, rett bak oss og vi står 10 meter unna flammene som ståt ut av alle vinduene, etter det hadde jeg en periode på noen mnd hvor jeg faktisk måtte sove på madrass på gulvet hos mamma og pappa fordi jeg slet med å sovne og hadde mareritt. Men det roet seg etterhvert, men jeg er enda i dag som voksen redd for brann og passer nøye på alt før jeg feks drar hjemme fra, men tenker heldvis ikke på det konstant.

Anonymkode: 0c2c1...9d2