hode/hjerte konflikt

[Gjest ureg.]

Har møtt en mann, har helt spesiell kontakt, gjensidig. Annerledes fra alle tidligere intense forelskelser, jeg elsker ham virkelig. Men han har samboer! Er veldig imot utroskap og vil jo på ingen måte utsette hans samboer for noe vondt. Det har altså bare vært samtaler mellom oss og ikke noe som helst fysisk, men det er samtaler av veldig privat og intim sort. Vi kommuniserer så fint, er veldig like på mange områder og koser oss glugg ihjel sammen. Han ønsker å ta det videre, men jeg vil ikke, selv om han er drømmemannen. Og dette har han respektert uten å mukke, og beklaget seg for å ha luftet tanken. Vet at han respekterer meg, og han er utrolig snill og tolerant, tvers igjennom god. Brukte mye tid i starten på å bli trygg på ham, vi kjenner hverandre godt og jeg (som er veldig forsiktig og skeptisk) er nå trygg på ham, jeg tror virkelig ikke han er/mener noe annet enn han utgir seg for. Føler meg råtten i forhold til hans samboer, men klarer ikke ta meg sammen. Han har mye dårlig samvittighet selv, såklart. Vi har pratet om å kutte kontakten, men får det ikke til. Jeg er absolutt ikke en spesielt romantisk anlagt person, og trodde ikke dette jeg opplever nå, var mulig. Totalt ukjente følelser, altoppslukende. Selv om vi kun prater med hverandre, vet jeg ikke hva jeg skal kalle det. Innerst inne vet jeg det er en form for utroskap men jeg lager vel unnskyldninger for meg selv og for ham. Han har det greit nok hjemme, men det er etter hva han forteller mye opp og ned, han er sliten, hun er sliten. Jeg kjenner ikke henne, aldri møtt henne. Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, vil vel bare få ut tankene et sted. Kanskje noen som kjenner seg igjen og kan komme med noen hjelpende linjer.

[MorningStar]

Hvis han elsker sin samboer virkelig høyt så ville han sparket deg rett ut uten å nøle. Men det gjør han ikke og dermed betyr det at forholdet til samboern sin er svakt i utgangspunktet.

Men som du sier. Det er forelskelse. Forelskelse er bare hormonrush. Kjærlighet er fornuft - man skal bruke huet sitt der faktisk. Så ikke bland de to tingene sammen. Hva tror du kommer til å skje etter forelskelsen? Du er vel ikke så naiv og tror at det kommer til å bli sweet mellom dere til evig tid? Hva selv om du får ham? Det kommer en dag hvor forelskelse er borte og bare "kjærlighet" er igjen.

Men intet vinner om du ikke satser noe. Så det er opp til deg selv. Enten får du en virkelig god mann for livet eller du har kalkulert helt feil og er i en skikkelig klissete suppe-situasjon om en stund.

[Gjest lilletroll]

Han har det greit nok hjemme, men det er etter hva han forteller mye opp og ned, han er sliten, hun er sliten.

←

Selvfølgelig er det opp og ned, det er det i alle forhold, og er han sliten nå når han bor sammen med henne vil han være det når han bor sammen med deg også. Enten får han flytte fra henne han bor sammen med og så satse for fullt på deg (men gresset er jo som kjent ikke alltid grønner på den andre siden) Ellers må dere bare kutte kontaktetn og så får han satse på henne han har. Flere løsninger er det dessverre ikke siden dere ikke er "bare" venner!

[Gjest *Fiona*]

jeg tror virkelig ikke han er/mener noe annet enn han utgir seg for

Det tror sikkert ikke samboeren hans heller...

Dette er jogammelt som alle haugene. Det burde fortelle deg noe at det er mulig for ham å bryte ut følelsesmessig og backe opp med en annen når han har problemer i forholdet sitt. Jeg betviler ikke det du sier du oppfatter ham som eller at det oppleves reelt for deg. Men du blander deg inn i andres forhold, og det at HAN vil ta det videre mens DU er usikker sier i grunnen litt om både han og deg.

Konflikten mellom hode og hjerte er vel velkjent for de fleste av oss - forskjellen på oss er vel måten å takle det på.

For din skyld, og til dels for hans skyld og samboerens, ville jeg kuttet til han hadde ordnet opp der han er nå. Å bygge et forhold på restene av et annet er sjelden et godt utgangspunkt uansett. Hvis dette er noe å samle på, og hvis HAN er noe å samle på, vil et ultimatum fra deg få følgende følger: Han ordner opp på hjemmebane, avslutter det, tar det rolig med deg, og dere kan begynne et forhold på sunne premisser.

Gjør han noe annet, som å trekke seg eller dra det ut i det uendelige, får du vel egentlig et hint om hva som egentlig skjer.

Jeg synes, bare sånn lite sidespor, at å blande seg inn i et forhold som er sårbart, er temmelig råttent... jeg er klar over at han er ansvarlig for sine egne handlinger og alt det der, men alle forhold går opp og ned, alle forhold er "slitne" i perioder. Det blir for dumt å søke andre fordi du er "litt sliten". Jeg ville hvert fall ikke nøyet meg med en som takler konflikter på den måten. Hvordan skulle jeg visst at ikke han gjentar det med meg når vi kommer i en bølgedal? Det du opplever med ham er kanskej annerledes for DEG, der du er nå. Det at du ikke har opplevd det før, betyr ikke at du ikke kommer til å oppleve det igjen, med andre. Det er ikke noe spesielt eller unikt sånn sett; dette skjer mellom folk hver dag, og man går videre eller ikke med ymse konsekvenser avhengig av utgangspunkt.

Du sier selv at du ikke vet hva du ville med innlegget; av og til er det deilig å bare lufte det.

Jeg vil iallfall råde deg til å ikke selge deg selv for billig - og med det mener jeg ikke å si at han bevisst utnytter deg; jeg mener bare, vær forsiktig med å tillegge slike hormonrush en eller annen skjebnebestemt mening, når det som skjer er en typisk mann kvinne-god kjemi greie. Her er det nemlig lett å blande korta - og hvor finner man en mer takknemlig mottaker enn en person i et haltende forhold?? Så får det være opp til samvittigheten din og hvilken standard du velger å sette deg, for resten.

[Gjest Guest]

..oi, oi, oi.. jeg er i samme situasjon.. .. (han er gift i et "dårlig" forhold)... vi har heller ikke gjort noe fysisk "galt", men snakket mye sammen. Jeg er så på tryyyyne forelska og lever i "hormonrusen" nå. Fornuften sier nei, kutt kontakten (du vil vel ikke ha en mann som er gift og oppfører seg slik). Hjertet skriker JAAAA (dette må da være min soulmate)! Og det sliter ut meg å ha det slik! .. bare et lite hjertesukk....

[wok]

Du må be ham om å ta et valg, og ta en pause fra å møte ham til han har bestemt seg. Hvis han føler på samme måte som deg, vil han vel velge deg?

[Gjest Madam Felle]

Hvor fantastisk er virkelig en mann, som er villig til å være utro mot samboeren sin? Kan han gjøre det mot henne, så kan han virkelig gjøre det mot deg senere. Hverdagen kommer hos dere også, og da ønsker han kanskje å friske opp følelsene igjen, med en annen.

[Gjest en som har vært i samme situasjo]

Jeg har opplevd det du er midt opp i , men jeg var den samboeren som ble "sveket". Oppdaget dette litt tilfeldig at min samboer hadde hatt et langvarig "telefon forhold" til sin eks.

Tenk på at dette vil hans samboer en dag finne ut av, hva da?

Ting kan aldri holdes skjult i en evighet. Jeg ble rasende på de begge fordi de hadde gått bak ryggen på meg, og da spesielt han som jeg skal kunne stole på.

Må innrømme at jeg lagde store problemer for henne, og det endte med at de sluttet å ha kontakt fordi jeg ba han velge meg eller henne. For han var det bare som å ha ei venninne han kunne prate med om alt, men jeg klarte ikke å akseptere det, men tilliten min til han er ødelagt og det vil ta lang tid før jeg klarer å opparbeide ny tillit til han igjen, klarer vel heller ikke å tro at de ikke fortsatt har kontakt ennå, selv om han sier at all kontakt med henne er brutt.

Du burde tenke deg om to ganger, dette vil bli oppdaget før eller senere, er du da klar til å ta konsekvensene av det dere gjør og stå for det??