Hvordan håndterer dere barn som ikke hører?

[AnonymBruker]

Barn som ikke hører! Som maser og bråker når man er ute og spiser, som løper gærne rundt på ferga, som ikke klarer gå lenger enn det hen selv har tenkt, som ikke tar hensyn til at andre har andre behov og som forventer at alt skal skje når hen vil. For eksempel på stranda. Løper til brygga før de andre er klare. Ikke stopper. Ikke kommer opp av vannet ved beskjed osv osv

Noen ganger må man fysisk bære vekk fra farlige situasjoner eller ta barnet vekk fra å for eksempel forstyrre andre folk, vekke søsken eller lignende. Når barnet da hiver seg rundt og får vondt fordi du må bære det. Har man tapt da? Hva søren gjør man? 
 

(Ja, vi har snakket om det også)

Anonymkode: a91c6...e8c

[AnonymBruker]

Dette er forøvrig et barn som stort sett oppfører seg fint hjemme. Ferien ble helt umulig. TS

Anonymkode: a91c6...e8c

[AnonymBruker]

Alder på barnet? 

Anonymkode: 5ded8...89f

[Prelunia]

Hvis barnet ikke hører når det er vann i nærheten har jeg dratt hjem etter en advarsel. Dette fordi det handler om sikkerhet i tillegg. Begynte med det da barnet var 3.år. 

Har blitt skriking,  men sånn får det nesten bare bli. Har bært,  men som oftest har hun fulgt etter skrikende. 

[Lillfrid]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barn som ikke hører! Som maser og bråker når man er ute og spiser, som løper gærne rundt på ferga, som ikke klarer gå lenger enn det hen selv har tenkt, som ikke tar hensyn til at andre har andre behov og som forventer at alt skal skje når hen vil. For eksempel på stranda. Løper til brygga før de andre er klare. Ikke stopper. Ikke kommer opp av vannet ved beskjed osv osv

Noen ganger må man fysisk bære vekk fra farlige situasjoner eller ta barnet vekk fra å for eksempel forstyrre andre folk, vekke søsken eller lignende. Når barnet da hiver seg rundt og får vondt fordi du må bære det. Har man tapt da? Hva søren gjør man? 
 

(Ja, vi har snakket om det også)

Anonymkode: a91c6...e8c

Først ville jeg prøvd å finne årsaken til at barnet har endret oppførsel, i stedet for å fokusere på symptomene.

Har det skjedd noe spesielt de siste månedene? Blir det sett og hørt? Får h*n for lite kvalitetstid med dere foreldre? Får h*n for lite positiv oppmerksomhet? Har barnet venner på skolen/bhg og ok selvtillit? Kanskje barnet rett og slett er avhengig av rutiner og at når de forsvinner i ferien, sklir alt helt ut. 

Dersom du har utelukket alvorlige årsaker til oppførselen, må du nok bare være litt strengere i tiden fremover. Pass på at barnet får nok søvn og regelmessig mat, slik at det er opplagt selv om det er ferie. Gå gjennom planen for dagen ved frokostbordet. La barnet være med å velge noen små ting, slik at det føler seg lyttet til. Før hver aktivitet så informerer du om hvilke forventninger du har til barna (pass på å ikke legge det fram som kritikk/trussel, bare som en påminnelse). Vær superkonsekvent dersom barnet utagerer. H*n får én advarsel, deretter gjennomføres en naturlig konsekvens. Det innebærer ikke masse kjefting osv, men at du viser hvor lista ligger. De første gangene går nok barnet så langt at du må gjennomføre konsekvensene, men etterhvert vil det forstå at du mener alvor. 

Konkrete eksempler:

Bråker når dere spiser ute:

- Gi beskjed om hvilken oppførsel dere forventer når dere spiser ute. (sitte rolig ved plassen, spise maten, snakke med vanlig volum++) Hvis barnet ikke klarer å justere seg etter advarsel, forlater en av dere voksne restauranten straks sammen med barnet det gjelder. Barnet (og den voksne) må spise nista dere smurte hjemme utenfor restauranten istedet. Kjipt ja, men barnet gjør det kanskje ikke neste gang. 

 

Ferga:

- "Her er det mange mennesker som vi må ta hensyn til. Vi må gå rolig bort til plassene våre. Ingen løping/hoing i gangene." Ta med en kortstokk/tegneserier, evt ta barnet ut på dekk dersom det blir rastløst. Den som ikke hører etter på fergen, må sitte mellom mamma og pappa under hele turen. Ignorer eventuelle blikk dersom det blir en scene. Hvis det er lov, går dere med barnet ned til bilen. 

 

Hensyn til andre, vente på tur:

- Her trengs det kontinuerlig veiledning. Forklar barnet hva andre føler/opplever i de forskjellige situasjonene. Gi barnet et alternativ. Vær litt i forkant av situasjonene. Tål at barnet blir sur, men ikke gi etter. Den som ikke klarer å følge spillereglene, får ikke være med på det som skjer i den aktuelle situasjonen, f.eks stranda. Reis hjem tvert. 

Barn som ikke hører etter, må bare finne seg i at de blir båret vekk fra farlige eller sjenerende situasjoner. Ikke la deg manipulere til å tro at det er "vondt" å bli båret. H*n kan jo velge å gå selv hvis h*n faktisk følger deg. 

Friheten øker i takt med modenhetsnivå/ansvarligheten til barnet. Det vil raskt forstå at det lønner seg å oppføre seg på en måte som vekker tillit hos deg, slik at du slipper å følge h*n som en hauk. Jo mer tillit du har til barnet, desto større frihet får det. 

Lykke til😊

 

[Gjest WhisperingWind]

Du må være streng, bestemt og konsekvent. 

Advarsel, gjennomføre. Veilede og vise, men ikke godta tull. 

Forbered ungen i forkant og vis forståelse for at man kan bli ivrig, men at man må klare å regulere seg og høre på beskjeder. Om ikke så kan vi ikke være her. Forfølge, sett på plass, ros i skyene når han hører. 

[AnonymBruker]

Forberedelse i forkant med tydelige beskjeder. 

Anonymkode: 67107...65d

[AnonymBruker]

Dette kommer jo an på alderen på barnet, men dette funker bra på vår viltre 4 åring: Vi avtaler på forhånd hvilken oppførsel vi forventer og hva som blir konsekvensen hvis han ikke gjør det han skal, f.eks at da må vi dra hjem fra besøk, stranda, osv. Hvis det begynner å gå skeis får han et par advarsler, og beskjed om hva som er den siste advarselen. Hvis det fortsetter da må man jo bare følge opp konsekvensen uansett hvor kjipt det er. Heldigvis skjer det ikke så ofte, nå skjønner han at vi mener alvor og klarer stort sett å regulere seg når han får advarsel. Men det er ikke noe kult å bære med seg en vrælende unge avgårde 😅

Anonymkode: cc508...fbf

[AnonymBruker]

13 timer siden, Prelunia skrev:

Hvis barnet ikke hører når det er vann i nærheten har jeg dratt hjem etter en advarsel. Dette fordi det handler om sikkerhet i tillegg. Begynte med det da barnet var 3.år. 

Har blitt skriking,  men sånn får det nesten bare bli. Har bært,  men som oftest har hun fulgt etter skrikende. 

Men hva når du har flere barn? Og de må være med eller får ødelagt turen fordi det ene barnet Er utagerende? 
 

TS

Anonymkode: a91c6...e8c

[AnonymBruker]

Bare å  ikke akseptere det! Hilsen 3-barnemor.

Anonymkode: a7a8a...128

[Prelunia]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men hva når du har flere barn? Og de må være med eller får ødelagt turen fordi det ene barnet Er utagerende? 
 

TS

Anonymkode: a91c6...e8c

Da tar jeg alle med hvis jeg er alene med de , ja.. Jeg kan ikke dra alene på en strand hvis ikke alle hører. Tenker at da får de andre også se at man skal oppføre seg, og den som ikke oppfører seg føler på det når det ødelegger for alle. Kanskje det føles urettferdig for de andre, men livet er ikke alltid rettferdig.. Og når jeg forklarer hvorfor alle må høre når jeg er alene som voksen , pleier de andre og skjønne det. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva når du har flere barn? Og de må være med eller får ødelagt turen fordi det ene barnet Er utagerende? 
 

TS

Anonymkode: a91c6...e8c

Går fint likevel. Skammen over å ha oppført seg ustyrlig blir enda større når han/hun må tåle søsknenes misnøye over at han/hun ødela for dem alle sammen. Da lærer nok han/hun å ikke ødelegge neste gang. 

Anonymkode: 5ea40...bf6

[AnonymBruker]

13 timer siden, Lillfrid skrev:

Først ville jeg prøvd å finne årsaken til at barnet har endret oppførsel, i stedet for å fokusere på symptomene.

Har det skjedd noe spesielt de siste månedene? Blir det sett og hørt? Får h*n for lite kvalitetstid med dere foreldre? Får h*n for lite positiv oppmerksomhet? Har barnet venner på skolen/bhg og ok selvtillit? Kanskje barnet rett og slett er avhengig av rutiner og at når de forsvinner i ferien, sklir alt helt ut. 

Dersom du har utelukket alvorlige årsaker til oppførselen, må du nok bare være litt strengere i tiden fremover. Pass på at barnet får nok søvn og regelmessig mat, slik at det er opplagt selv om det er ferie. Gå gjennom planen for dagen ved frokostbordet. La barnet være med å velge noen små ting, slik at det føler seg lyttet til. Før hver aktivitet så informerer du om hvilke forventninger du har til barna (pass på å ikke legge det fram som kritikk/trussel, bare som en påminnelse). Vær superkonsekvent dersom barnet utagerer. H*n får én advarsel, deretter gjennomføres en naturlig konsekvens. Det innebærer ikke masse kjefting osv, men at du viser hvor lista ligger. De første gangene går nok barnet så langt at du må gjennomføre konsekvensene, men etterhvert vil det forstå at du mener alvor. 

Konkrete eksempler:

Bråker når dere spiser ute:

- Gi beskjed om hvilken oppførsel dere forventer når dere spiser ute. (sitte rolig ved plassen, spise maten, snakke med vanlig volum++) Hvis barnet ikke klarer å justere seg etter advarsel, forlater en av dere voksne restauranten straks sammen med barnet det gjelder. Barnet (og den voksne) må spise nista dere smurte hjemme utenfor restauranten istedet. Kjipt ja, men barnet gjør det kanskje ikke neste gang. 

 

Ferga:

- "Her er det mange mennesker som vi må ta hensyn til. Vi må gå rolig bort til plassene våre. Ingen løping/hoing i gangene." Ta med en kortstokk/tegneserier, evt ta barnet ut på dekk dersom det blir rastløst. Den som ikke hører etter på fergen, må sitte mellom mamma og pappa under hele turen. Ignorer eventuelle blikk dersom det blir en scene. Hvis det er lov, går dere med barnet ned til bilen. 

 

Hensyn til andre, vente på tur:

- Her trengs det kontinuerlig veiledning. Forklar barnet hva andre føler/opplever i de forskjellige situasjonene. Gi barnet et alternativ. Vær litt i forkant av situasjonene. Tål at barnet blir sur, men ikke gi etter. Den som ikke klarer å følge spillereglene, får ikke være med på det som skjer i den aktuelle situasjonen, f.eks stranda. Reis hjem tvert. 

Barn som ikke hører etter, må bare finne seg i at de blir båret vekk fra farlige eller sjenerende situasjoner. Ikke la deg manipulere til å tro at det er "vondt" å bli båret. H*n kan jo velge å gå selv hvis h*n faktisk følger deg. 

Friheten øker i takt med modenhetsnivå/ansvarligheten til barnet. Det vil raskt forstå at det lønner seg å oppføre seg på en måte som vekker tillit hos deg, slik at du slipper å følge h*n som en hauk. Jo mer tillit du har til barnet, desto større frihet får det. 

Lykke til😊

 

Takk for gode og konkrete tips. 
 

Jeg tror nok jeg kan være dårlig på dette fordi jeg også vil spise på restauranten, være på stranda osv. Men det kan nok være jeg må ha noen kjipe dager for at det skal bli bedre. 

Anonymkode: a91c6...e8c

[AnonymBruker]

Hovedproblemet er når vi skal gjøre ting h*n ikke vil. Da kan h*n utagerende for å slippe, slik at vi går ut f.eks. Da er det jo det h*n vil. Hva gjør man da?

Anonymkode: a91c6...e8c

[Lillfrid]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hovedproblemet er når vi skal gjøre ting h*n ikke vil. Da kan h*n utagerende for å slippe, slik at vi går ut f.eks. Da er det jo det h*n vil. Hva gjør man da?

Anonymkode: a91c6...e8c

Hva slags type ting tenker du?

Hvis han ikke vil spise med dere, blir konsekvensen at han går sulten.

Er det snakk om butikken o.l., så tilby han å sitte i bilen og vente. Det er nok mindre fristende enn å være på butikken. 

Gjør avtaler med han. Hvis han blir med på det dere skal, så kan han få gjøre det han ønsker etterpå. Hvis han da nekter å samarbeide, utgår det dere planla å gjøre som han hadde lyst til. 

Hvis han nekter å gjøre noe han absolutt er nødt til, får du ta kampen med ham. For hver gang han utagerer, tar du han til side og klargjør forventningene dine. Så tar du han med inn igjen, for han slipper ikke unna ved å oppføre seg dårlig. Minn han på at det tar kortere tid hvis han ikke blir nødt til å gå ut og inn hele tiden pga utagering. 

Disse tingene høres kanskje litt strenge ut, men hvis du er sikker på at det ikke ligger noe annet bak oppførselen, så tenker jeg at man må gå litt hardt til verks. Det ordner seg nok når han ser at du mener det du sier😊

 

[AnonymBruker]

Slapp ✋ Lover deg da hører barna etter. 

Anonymkode: 8ca60...b40

[Lillfrid]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode og konkrete tips. 
 

Jeg tror nok jeg kan være dårlig på dette fordi jeg også vil spise på restauranten, være på stranda osv. Men det kan nok være jeg må ha noen kjipe dager for at det skal bli bedre. 

Anonymkode: a91c6...e8c

Jeg skjønner deg veldig godt. Er du alene med barna? Jeg tror at du ikke trenger å forlate restauranten/stranden så veldig mange ganger før h*n forstår tegningen. Jeg har båret mine hylende ut av butikken et par ganger hver, og nå er det nok å minne de på det dersom de begynner på feil spor. 

[AnonymBruker]

Håndterer det ved å unngå å være sammen med familier som har sånne barn.

Anonymkode: 4997d...aa9

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slapp ✋ Lover deg da hører barna etter. 

Anonymkode: 8ca60...b40

Det er straffbart

Anonymkode: 7e407...148