Irettesette barn foran andre, greit?

[Gjest BethD]

Såklart må barnet tåle å bli irettesatt forran andre. 
Dette er jo med på å lære at man skal oppføre seg ute blandt andre mennesker. Om man ikke liker å bli irettesatt med publikum så oppfører man seg!

 

Nå snakker jeg om små barn. 
Jeg irettesetter alltid minste uansett, hun må lære! Guttungen på 13 kan oppføre seg og derfor slipper jeg dette nå..

Endret 23. juli 2020 av BethD

[AnonymBruker]

Far burde bedt det andre barnet om å gå tilbake til bordet slik at deres fikk roet seg og kunnet komme tilbake, det er jeg enig med deg i.

Jeg irettesetter ikke barnet mitt foran andre, så langt det går. Noen ting må man ta der og da, og sånn er det. Da snakker jeg lavt og er meget tydelig. Min niåring har ADHD, og er ikke alltid i stand til å ta til seg korrigering - sinnstilstand og stimulitrykk har alt å si for hvor godt hun fungerer. Er hun overstimulert og sliten, er det mer krevende å korrigere henne på en god måte - og ikke alltid mulig heller.

Anonymkode: c70c6...231

[AnonymBruker]

Vanlige, hverdagslige korreksjoner av typen "ikke dra katten i halen, du må kose forsiktig" eller "ikke søle så mye på gulvet" blir selvsagt tatt uansett hvem som er til stede. 

Kjefting er ikke noe jeg driver med verken foran folk eller alene. Ser på det som dårlig oppdragerstil. Ingen voksne ville funnet seg i å bli jevnlig kjeftet på eller utsatt for brysk oppførsel, det ville vært regnet som mobbing, så hvorfor man skal utsette barn for det har jeg aldri skjønt. Jeg sier heller tydelig "nei", fjerner eventuelt barnet fra situasjonen og tar en rolig prat i enerom om hvorfor den handlingen ikke er OK. 

Anonymkode: 99a65...7e3

[Hactar]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Mener såklart at man skal kunne korrigere / si det du gjør nå er ikke greit / ikke ødelegg leken / ditt og datt er ikke lov osv. I både påhør og påsyn av andre. Problemet i aktuelle situasjonen var at barnet ble fjernet fra matbordet fordi det hev mat. (2-åring) Det endte såklart i gråting, og et annet barn som var tilstede (eldre) fulgte med og ble stående å SE PÅ barnet som ble satt bort. Det var det ingen hensikt eller grunn for, og jeg mener far som satte barnet i «time out» burde bedt det andre barnet fjerne seg. Ettersom dette var en sak mellom barnet og far, og ingen andre. Samt at barnet som skulle korrigeres ville få lettere å «vende tilbake til matbordet» ved å finne ut av det alene med far og ikke med publikum tilstede. Jeg selv var ikke tilstede, bare så det er sagt.

Anonymkode: f3d7b...8f8

I utgangspunktet tok far toåringen bort for å snakke/roe ned sammen med barnet? Og så fulgte et eldre barn etter for å se på hva som skjedde? Da er jeg enig i at det andre barnet kunne fått beskjed om å gå tilbake til bordet.

Men forlot far barna siden du sier time-out? Det tenker jeg i så fall er lite hensiktsmessig. Toåringen sitter neppe i trappa eller hvor det er og på egen hånd tenker på at det er galt å kaste mat, uansett om det er andre barn til stede eller ei. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Hactar skrev:

I utgangspunktet tok far toåringen bort for å snakke/roe ned sammen med barnet? Og så fulgte et eldre barn etter for å se på hva som skjedde? Da er jeg enig i at det andre barnet kunne fått beskjed om å gå tilbake til bordet.

Men forlot far barna siden du sier time-out? Det tenker jeg i så fall er lite hensiktsmessig. Toåringen sitter neppe i trappa eller hvor det er og på egen hånd tenker på at det er galt å kaste mat, uansett om det er andre barn til stede eller ei. 

Ja, det stemmer! Far gikk ca 3 meter unna barnet og fulgte med, og det andre barnet sto der sammen med far. Og det er det som provoserer meg, jeg mener det var dårlig håndtering av far. Synes forøvrig også at det er lite hensiktsmessig å sette er barn ut i gangen slik han gjorde. Jeg vet ikke hva han trodde han skulle oppnå med det. Men det verste er at han tillot det andre barnet følge med. 

Anonymkode: f3d7b...8f8

[Hactar]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det stemmer! Far gikk ca 3 meter unna barnet og fulgte med, og det andre barnet sto der sammen med far. Og det er det som provoserer meg, jeg mener det var dårlig håndtering av far. Synes forøvrig også at det er lite hensiktsmessig å sette er barn ut i gangen slik han gjorde. Jeg vet ikke hva han trodde han skulle oppnå med det. Men det verste er at han tillot det andre barnet følge med. 

Anonymkode: f3d7b...8f8

Jeg tenker kanskje du og far bør sette dere ned og finne ut hvordan dere vil håndtere hendelser som kaste mat, legge seg ned og hyle i butikken, nekte å spise, nekte å kle på seg, nekte å pusse tenner, tilte over å ha fått feil kopp eller smør på feil side av brødskiva(!) og alle disse greiene som typisk kommer nå fremover.
 

Personlig tenker jeg at det dere trenger å jobbe med, er hvordan ivareta en toåring i fullt følelseskaos på en konstruktiv måte, så barnet lettere lærer å regulere seg selv etter hvert. I så måte, tenker jeg det var «verre» at far bare stod og så på toåringens raseri (ventet på at toåringen skulle ta seg sammen selv?) enn at et annet barn var vitne til det. Ingen skade skjedd akkurat i denne situasjonen uansett, tenker jeg, men dere trenger bedre verktøy fremover.  

[Gjest WhisperingWind]

Her tar jeg tak i både mitt og andres barn i det situasjonen oppstår. Men jeg sier i fra på en ordentlig og respektfull måte. 

Barn må tåle å bli irettesagt. 

Om man gjør det på en måte så barnet føler seg "driti ut" så gjør en det helt feil.