Irettesette barn foran andre, greit?

[AnonymBruker]

Diskusjon i hjemmet om oppdragelse av barnet vårt. Vi er enige om at dårlig oppførsel skal reageres på, men jeg mener man skal være «smidig» hvis det er andre tilstede. Altså man trenger ikke lage show for publikum fordi hovedhensikten er å korrigere oppførsel og IKKE å sette barnet i forlegenhet ovenfor andre. Jeg mener også at det er MYE verre å «tape ansikt» når det er andre barn / søsken / voksne tilstede. Og at det kan være medvirkende årsak til eskalering av konflikten mellom barnet og forelderen- noe som i mine øyne er helt unødvendig. 

Her var det snakk om gråtende barn som ble satt i time-out i påsyn av annet barn. Og jeg synes det er fullstendig feil!

Hvordan håndterer dere vanskelige situasjoner med barna deres, både hjemme og ute?

 

Anonymkode: f3d7b...8f8

[AnonymBruker]

Man må jo kunne snakke til barna sine foran andre. 

Anonymkode: 54bc0...db4

[AnonymBruker]

Barn skal irettesettes uansett. De lærer fort at de kan gjøre faenskap foran andre om foreldrene bare ser på dem og lar dem drive. Men selvfølgelig grenser

Anonymkode: 35df9...b01

[AnonymBruker]

Vi irettesetter men ikke høyt så andre hører nei ,ingen grunn til det

Anonymkode: 43a9c...9c0

[AnonymBruker]

Så klart blir mine irettesatt, kjeftet på eller pratet til foran andre. De får lære grenser som alle andre.

 

Anonymkode: 32e15...0fe

[AnonymBruker]

Om det er snakk om sine egne barn ja.

Andres barn nei.

Anonymkode: b3997...620

[AnonymBruker]

Har aldri noe show rundt irettesettelse og bruker heller ikke time out. Men ja vi irettesetter uansett om det er andre tilstede eller ei. Noe annet blir jo veldig lite konsekvent. Er det mange i rommet kan jeg ta med barnet ut i et annet rom feks for å prate ved behov, dvs hvis barnet ikke hører etter ved første beskjed. 

Anonymkode: 25ad5...f43

[AnonymBruker]

Hvordan har du tenkt at unger skal fungere i klasserom hvis de ikke skal korrigeres foran andre......?

Anonymkode: 20c25...f4d

[AnonymBruker]

Det er grader av alt, men jeg mener det er viktig å kunne irettesette barnet foran andre. Som en over her sa, så knekker barn fort koden om at det er fritt frem så lenge det er andre til stede, men tenk også over hvordan det ser ut for andre (både barn og voksne) når barnet deres får gjøre ting det åpenbart ikke bør ha lov til uten at det er noen synlige konsekvenser. 

Anonymkode: c8a7b...000

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig veldig uenig. 

Jeg korrigerer først veldig diskret, men hvis det ikke hjelper så må jeg si det høyere. Med små barn har jeg også båret ut illsint barn hvis ingenting annet har hjulpet.

Ja, det er flaut for barnet at det skjer, men desto mer lærerikt. 

Vil også legge til at jeg ikke tror barn affiseres noe særlig av at andre får kjeft. De er vel glad det ikke er de selv?

Anonymkode: 39a1e...d67

[cattleya]

Hvor gammelt er barnet? Ville prøvd å tatt barnet til side og snakket igjennom saken under fire øyne. 

[Silva Pluvialis]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så klart blir mine irettesatt, kjeftet på eller pratet til foran andre. De får lære grenser som alle andre.

 

Anonymkode: 32e15...0fe

Det er ikke greit å kjefte på noen foran andre. Det kan føles svært ydmykende. Er det andre tilstede så kan man heller ta barnet ut av situasjonen og gå å prate rolig et sted alene. 
 

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg, ts. Jeg tar barnet mitt til siden når jeg er nødt til å korrigere det når vi er sammen med andre. Å tape ansikt, bli ydmyket eller føle seg misforstått er en big deal. 

Anonymkode: 7a68b...597

[AnonymBruker]

Mildeste effektive inngrep har vi alltid prøvd å leve etter. Det vil si at så lenge det er handlingsrom i situasjoner så prøver vi alltid å unngå å irettesette barna foran andre. Det er jo noen ganger vi MÅ også, hvis barnet prøver å gå over veien når det er rødt lys, så kommer jeg til å si ifra med en gang, men unngår det hvis jeg kan. 

De aller fleste gangene er det jo heldigvis sånn at praten kan utsettes, eller tas så diskret som mulig. Vi har alltid vært ganske strenge på grenser og vil påstå at våre barn vet hvor streken er, for å si det slik, men det har sjeldent vært nødvendig å kjefte, rope eller lage en scene foran andre. 

Som du sier så vil det å sette barnet i forlegenhet ta oppmerksomheten bort fra saken. 

Anonymkode: 57233...540

[AnonymBruker]

Ts her. Mener såklart at man skal kunne korrigere / si det du gjør nå er ikke greit / ikke ødelegg leken / ditt og datt er ikke lov osv. I både påhør og påsyn av andre. Problemet i aktuelle situasjonen var at barnet ble fjernet fra matbordet fordi det hev mat. (2-åring) Det endte såklart i gråting, og et annet barn som var tilstede (eldre) fulgte med og ble stående å SE PÅ barnet som ble satt bort. Det var det ingen hensikt eller grunn for, og jeg mener far som satte barnet i «time out» burde bedt det andre barnet fjerne seg. Ettersom dette var en sak mellom barnet og far, og ingen andre. Samt at barnet som skulle korrigeres ville få lettere å «vende tilbake til matbordet» ved å finne ut av det alene med far og ikke med publikum tilstede. Jeg selv var ikke tilstede, bare så det er sagt.

Anonymkode: f3d7b...8f8

[AnonymBruker]

Det er mange som ikke tør å irettesette barna sine foran andre da folk kan tolke det som kjeft, for å deretter bli «bekymret» og sende bekymringsmelding til barnevernet. Finnes nok av moralens voktere der ute som gjør alt de kan for å lete etter feil i andre menneskers oppdragelse av barn.

Anonymkode: c5a24...79e

[AnonymBruker]

At det er andre tilstede er ikke noe fripass for dårlig oppførsel, hverken for foreldre eller barn. Det å lage show av irettesettelse ser jeg på som dårlig oppførsel uansett om det er tilskuere eller ikke. Jeg bruker heller ikke timeout.  Mine barn må tåle å få beskjeder mens andre er tilstede. Når det er snakk om korrigering av adferd prøver jeg å være så diskret som mulig, og ber gjerne barnet komme bort til meg, slik at beskjeden kan gis uten at andre hører hva som blir sagt. Ungene retter seg i all hovedsak etter beskjeder de får. Dersom de skulle glemme seg får de en påminnelse, også den så diskret som mulig.

Dersom det er snakk om dårlig oppførsel av type det er naturlig å be om unnskyldning for snakker jeg med barnet om det, og er med på unnskyldsamtalen hvis barnet trenger det. 

Dersom barna ikke hører på de beskjedene jeg får tar jeg en vurdering av konsekvens, vanligvis vil de få en advarsel om at dersom dette fortsetter så blir vi nødt til å gå. Jeg truer ikke med det hvis jeg ikke har mulighet til å gjennomføre, da må jeg finne en annen konsekvens. Barna vet at jeg gjennomfører det jeg har sagt, jeg tror det er grunnen til at det svært sjelden faktisk er behov for å gå.

I utgangspunktet hever jeg ikke stemmen og kjefter, hverken når vi er alene eller sammen med andre, men dersom det er snakk om en situasjon som må stoppes umiddelbart, og jeg ikke er nært nok til å gripe inn fysisk, så heves stemmen. Da snakker jeg med barnet om det etterpå, og forklarer hvorfor jeg hevet stemmen.

For en toåring som hev mat ved matbordet ville jeg enkelt og greit fjernet maten. Dersom ungen fortsatt var sulten ville han fått en og en bit. Jeg ser ingen grunn til å lage en stor greie ut av noe som er en relativt vanlig greie for en toåring. Fjerner man maten er problemet vekk.

 

Anonymkode: b0e56...3dd

[AnonymBruker]

Jeg korrigerer, gir advarsler og veileder foran andre, men jeg "kjefter" ikke. Hvis barnet ikke hører etter, tar jeg det vekk fra situasjonen. Deretter tar vi en alvorsprat om hvorfor det ikke er greit, hva konsekvensene blir om det fortsetter, og hvilke forventninger jeg har til barnet. Ville ikke latt andre barn være publikum til denne "timein", nei. 

Anonymkode: 08608...be7

[AnonymBruker]

Nå har jeg en 14 åring og en på snart to så det er litt forskjellig der. Han på snart 2 år får et nei uansett om det er folk i nærheten eller ikke, og korrigerer adferd så godt det lar seg gjøre, men han er ikke gammel nok til at jeg kan forklare med store ord. 14 åringen tar jeg med meg ut av rommet slik at han slipper kjeft sammen med mange, kommer litt an på hva det gjelder eller hvem som er der. Handler det om å hjelpe til osv kan jeg vel si i åpent rom at han godt kan hjelpe til, men handler det om at for eks ikke må mase så på onkel eller annet som kan være litt flaut så er det greit å ta uten tilskuere for ungdommens skyld. 

Anonymkode: d4e89...ef0

[AnonymBruker]

Jeg har tatt min under armen og gått hjem en gang hun ikke oppførte seg på besøk hos andre. Jeg reagerer mer på konsekvensen du beskriver, dvs time-out. Konsekvensen bør stå i sammenheng med det barnet gjør galt.

Anonymkode: 6d1d5...b35